Rørosbanen

Rørosbanen er en 431 km lang jernbanelinje fra Hamar til Trondheim over Elverum, Røros og Støren. Den ble åpnet etappevis mellom 1862 og 1877 som smalsporet jernbane, og ble bygd om til normalsporet jernbane i årene fra 1917 til 1941.

Røros stasjons plattformoverbygg var rammen da Kong Oscar åpnet Rørosbanen lørdag 13. oktober 1877. Arkitekt Wilhelm von Hanno foreviget seremonien – det var for mørkt for fotografering.)
NSBs linjekart fra 1883 viser Rørosbanens hegemoni på den tiden.
Kilde: Jernbanemuseet.

Rørosbanens historie

Rørosbanen startet med bygging av det som ble kalt Hamarbanen eller Hamar-Grundsetbanen. Dennes hovedoppgave skulle være å forbinde Mjøsområdet med Elverum. Etter hvert fremsatte distriktet krav om at banen måtte føres seks kilometer videre nordover mot Grundset fordi det her var skysskifte og stor tilknyttet virksomhet. Dette ville også være gunstig for gods- og tømmertransport fordi Glomma hadde vanskelige stryk på denne strekningen. Departementet var uenig, og foreslo i stedet en kanalisering av Glomma mellom Elverum og Grundset. Departementet mente også at banen burde bli bygget for statens regning.

På den tiden var det tre store jernbaneutbygginger som stod for tur. De økonomiske rammene på den tiden førte til at Hamar-Grundsetbanen og Trondhjem-Størenbanen ble besluttet bygget med en smalere sporvidde enn Hovedbanen og den planlagte Kongsvingerbanen. Dette skulle senere få store konsekvenser for driften. Høsten 1857 ble det besluttet å bygge banen, men den store diskusjonen kom til å dreie seg om sidebanen til Grundset. Ifølge beregninger som ble gjort kom en kanalisering av Glomma til å bli billigere enn en sidebane. Sidebanen til Grundset ble til slutt vedtatt med én stemmes overvekt, men på den betingelse at private måtte tegne aksjer for en bestemt sum. Vedtaket om sidebanen til Grundset medførte at stasjonen på Elverum ble lagt til vestsiden av Glomma. Som en kompensasjon for dette ble likevel veibrua over Glomma bygget og det for jernbanens regning. Alle bruene langs banen ble bygget i tre unntatt brua over Glomma som var av jern. Allerede høsten 1861 var banen ferdig, men åpningen ble utsatt til 23. juni 1862.

 
Rutetider Røros-banen i 1878 - året etter åpningen.
Kilde: Jernbanemuseet.

Rørosbanen fra Hamar til Trondheim var Norges første stambane, åpnet for alminnelig ferdsel av kong Oscar II lørdag 13. oktober 1877. En bane som forbinder to landsdeler kalles en stambane. Først 32 år senere, i 1909, kom den neste stambanen – Bergensbanen, og i 1921 sto Dovrebanen ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for Røros. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i 1870-årene å legge banen her, og ikke over Dovrefjell som ligger på over 1000 m.o.h. Fra 1931 til 1941 ble Rørosbanen ombygd fra smalspor til normalspor. Etter 2. verdenskrig og fram til 1970 bestod Rørosbanens damplokomotiver av typene 18, 21, 24, 26, 27, 30, 31 og 63. Blant togene på denne tiden var Ht. 301/302 Oslo-Trondheim, Pt. 371/372 Hamar-Røros, Pt. 373/374 Hamar-Rena, Pt. 375/376 Hamar-Røros og Pt. 377/378 Hamar-Koppang, Gt. 5291/5292 Hamar-Tynset, Gt. 5293/5294 Hamar-Elverum, Gt. 5297/5298 Elverum-Tynset (til 1956), Gt. 5711/5712 Tynset-Støren, Gt. 5716/5717 Trondheim-Hamar (fra 1956) og Gt. 5721/5722. Mellom 1959 og 1969 ble dampen avløst av motorvogn type 86 og diesellokomotiv type Di3.

Stasjonene

Arkitekt Georg Andreas Bull tegnet de første stasjonsbygningene som ble reist fra Hamar til Grundset, samt enkelte stasjoner lenger nord. Andreas Blix overtok som arkitekt i 1873 og tegnet de fleste andre stasjonene.

Stasjonsbygningene ble mange steder bygdas første arkitekttegnede bygning. Med egenartede stilretninger som sveitserstil, dragestil mv kom de til å påvirke den lokale byggeskikk i mange tiår etterpå. Det fortelles fra 1890-årene at en jernbanearkitekt på reise gjennom Gudbrandsdalen la merke til et privathus som hadde klare likhetstrekk med en av Rørosbanens stasjonsbygninger. Arkitekten tok kontakt med eieren, og spurte hvilken arkitekt han hadde brukt. Eieren kunne da fortelle at han hadde hørt gjetord om de fine stasjonene på andre siden av fjellet, og dermed tok han seg en tur for å se selv. Han hadde sett nøye på bygningen, og deretter reist hjem og bygd maken.

Mange av disse stasjonsbygningene står fortsatt; og flere av dem står på Jernbaneverkets verneliste. En av de opprinnelige stasjonene forsvant imidlertid bokstavelig talt en augustdag i 1940, og det var ikke på grunn av krigshandlinger, men på grunn av flomvann. Etter mange dagers intenst regnvær var Gaula blitt så stor at hele Rognes stasjon med stasjonsområde forsvant i elva. Den dag i dag kan man se brukarene etter den gamle brua som forbandt riksveien på sørsida elva med det gamle stasjonsområdet på nordsida. Stasjonen ble flyttet noen hundre meter sørover. Ved samme flom gikk vannstanden ved Hovin så høyt at vannet sto opp til midten av stasjonsbygningens andreetasje.


Noen av Rørosbanens stasjoner

 
Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.
Foto: Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum
 
Støren-Aamotbanen. Passerseddel fra 1880-årene med slik påskrift: Benyttes kun ved Stenviken (Steinvik) stasjon. 3dje Distrikt.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum
 
Billett for Rørosbanens sovevogn 26.05.1913.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum
 
Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum


Nyere historie

Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.

Den tragiske Åsta-ulykka inntraff på Rørosbanen 4. januar 2000, da to tog kolliderte nord for Åsta stasjon. Nitten mennesker omkom.

Kilder


  Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.