Forside:Samferdsel, kultur og teknologi

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Prosjektet SAMKULT
Samkults fire prosjektperioder:
Samkult 1 (1647-1814) • Samkult 2 (1814-1905) • Samkult 3 (1905-1960) • Samkult 4 (1960- )

Om Samferdsel, kultur og teknologi
Dette bildet kan stå som et symbol på Samkults visjoner: Samferdselsens historiske plass i det store samferdselsbildet. Blinkskuddet viser Sørlandsbanens kryssing over Bandakkanalen. Lenger bak ligger bru for tidligere riksvei 359. Bildet er tatt av Oddvar Rugnes i 2020.

Samferdsel, kultur og teknologi er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki, der Samkult, en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie, løpende legger ut artikler. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi.

Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:

  • Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden.
  • Samkult 2 fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige.
  • Samkult 3 fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat.
  • Samkult 4 fra 1960 til i dag – dataalderen.

Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt.

Status

 
Smakebiter
Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA.
Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. Foto: Steinar Bunæs.
Amerikalinjens M/S Sagafjord var utstyrt med stevn og rorstamme fra Strømmens Værksted. Fra Strømmen bedriftsavis desember 1965.
Hypermoderne "Gullfisken" møter fortidens transport på Drammensveien i 1940.
Strømmen bedriftsavis med "lyntoget" i desember 1956.

Strømmens Værksted satset på levering av jernbanemateriell helt fra starten i 1873. I bedriftens videre virke ble innslaget av transportmateriell stadig mer fremtredende – innenfor en rekke kommunikasjonsgrener. Verkstedets bidrag til landets samferdsel fortjener derfor å bli nærmere belyst. Det er ikke mulig å rekapitulere alle enkeltleveranser, men det er forsøkt å gi et overblikk over noen hovedtyper innen hvert segment.

Leveranser til nesten alle samferdselsgrener

Under skiftende konjunkturer og en rivende utvikling var bedriften hele tiden påpasselig med sin markedstilpasning. Som et godt eksempel på dette nevnes at verkstedet kom i gang med utviklingen av knottgeneratorer allerede før andre verdenskrig brøt ut, og bensinmangelen var et faktum.

Skinnegående kjøretøy

I det etterfølgende er det satt opp en samlet oppstilling innen gruppene jernbane, forstadsbane og trikk. Innen hver av disse ble det levert både gods- og passasjervogner – ofte med en rekke spesialversjoner innen hver av dem.


Jernbane – godsvogner

  • Stakevogner
  • Lukkede vogner
  • Postvogner for postsortering
  • Malmvogner Ofotbanen
  • Kisvogner Sulitjelma
  • Pudrettvogner Kristiania
  • Spesialvogner ymse

Jernbane – Passasjervogner

  • Trevogner
  • Stålvogner
  • Aluminium

Bedriften har levert flere typer spesialvogner, eksempelvis skinnebusser, motorvognsett, ekspresstogsettet «Lyntoget», Flytoget, Postvogner, Kongevogner mv.

Forstadsbane

  • Passasjervogner til Holmenkollbanen, Gråkallbanen i Trondheim, T-banen Oslo
  • Godsvogner

Trikk

Passasjervogner til Oslo, Bergen, Trondheim

Kjøretøy på gummihjul

Under skiftende forhold har bedriften tatt opp produksjon av kjøretøy innen disse sektorer:

  • Lastebiler
  • Busser med dieselmotor
  • Trolleybusser til Oslo og Drammen
  • 1800 biler 1930-årene
  • Elbil i 1970-årene

Sjøgående transport

Allerede i en annonse fra 1947 fortelles at verkstedets stålstøperi i de 45 årene siden starten i 1902 hadde levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Skipenes samlede tonnasje tilsvarte hele tre ganger Norges handelsflåte. Strømmens Værksted var så avgjort å regne med også innen internasjonal sjøtransport.

  • Skipsstevner
  • Skipspropellere
  • Ror
  • Trifoil plastbåter i 1960-årene


Luftfartøy

Strømmens Værksted kom aldri i gang med flyproduksjon, men i 1940 var det bare dager om å gjøre før også kunne ha lagt inn dette i sin sortimentsliste. Alt lå klart for å signere en samarbeidsavtale mellom Nordisk Aluminium Company i Holmestrand, Strømmens Værksted og Kjeller Flyfabrikk. Pressede aluminiumsprofiler fra Holmestrand skulle leveres til Strømmen, der vinger og andre komponenter ble gjort ferdig og sendt til Kjeller for produksjon av det ferdige flyet. Det kom så langt at det ble satt opp en avtale om å produsere hele 40 av typen Curtiss og 75 av typen Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie fra Kjeller var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet.

Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996:

AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.

Vedgassgeneratorer

Vedgassgeneratorer, eller knottgeneratorer, ble under andre verdenskrig et helt nødvendig hjelpemiddel for store deler til å holde virksomheten i gang. Strømmens Værksted hadde funnet fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse transportmidlene:

  • Biler
  • Busser
  • Traktorer
  • Skinnetraktorer
  • Fiskebåter


Litteratur og kilder

  • Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
  • Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Flyproduksjonssamarbeid
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.



5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
  Les mer …

Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen.

Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen SkulerudUrskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene.

Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke.

Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer …

Endestasjonene var datidens signalbygg. Bergen nye stasjon fra 1913 kan betegnes som en katedral for tog. Ark.: Jens Zetlitz Monrad Kielland.

Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon. Under andre verdenskrig fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-Hokksund-Drammen-Oslo Vestbanestasjon, sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull. Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa. I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa. Godstogene går over Roa til Grefsen og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.

  Les mer …

«Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.
Kyst- og lokalfarten hadde i 1814 et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. 1850-årene ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i 1857. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av jernbanen. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i 1854, og Redningsselskapet ble stiftet i 1891. I den detaljerte artikkelen Passasjerskip langs norskekysten finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74).   Les mer …

Postfremføring omkring 1800 (Tegninger av Bloch og Holmboe, 1914)
Kystpostruten fra Stavanger til Trondheim var den siste av de landsdekkende postrutene som ble etablert. Det skjedde først i 1785, men på deler av strekningen var det blitt etablert postgang tidligere. Under gjennomgangen av ruten blir det diskutert hvorfor det tok så lang tid før ruten ble etablert i sin helhet og hvorfor det skjedde mot slutten av 1700-tallet. Lenge var samferdselen for dårlig til at postvesenet kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller som på Vestlandet måtte benytte båt. Om vinteren ble slede eller i nord pulk benyttet. Flere steder som i Kystpostruten var fremkommeligheten så dårlig at postføreren måtte ta beina fatt og om vinteren benytte ski eller truger. Bildet viser vanlige fremføringsmåter for posten i forskjellige deler av landet omkring 1800. Ukentlig postgang ble besluttet opprettet mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem i 1785. Hele rutens lengde ble beregnet til 898 km. Minst krevende var strekningen mellom Trondhjem og Molde, en strekning på i alt 244 km. Forholdene var betydelig vanskeligere på resten av postruten. Strekningen mellom Molde og Bergen var regnet ut til 451 km og mellom Bergen og Stavanger til 203 km.   Les mer …

Postrutetraseer gjennom Groruddalen med bilde av Bergenske Kongevei.(fotograf: ukjent)
Postgangen Christiania-Bergen inngår som en av 7 løyper som prosjektgruppen Samkult bruker til å belyse avhengigheten mellom samferdsel, kultur og teknologi i årene 16471814. Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akershus festning, som etablerte ruten i 1647, da posttransportbehovet utpekte et stamveinett som skulle bidra til at Norge ble et lydrike under Danmark. De som ønsker flere opplysninger om hvordan samkultgruppen er etablert og hvordan prosjektarbeidet er inndelt og organisert til å belyse utviklingen helt fram til vår tid finner dette i Samkult generelt. Der er det også samlet en del stoff om institusjonelle og organisatoriske forhold knyttet til teknologiske problemstillinger, veihold, veilovgivning og annen samferdsel i unionstiden. Hvorfor Bergen ble ansett som viktig målpunkt med egen postrute og idag kan vise frem mange eksempler på kulturminner skapt gjennom samferdsel behandles i siste kapittel i denne løypebeskrivelsen for Christiania – Bergen. For postransportens vedkommende starter beskrivelsen på et tidspunkt da posttransporten på lange innenlandsruter i barmarkstiden bare kunne utføres av postførere til fots eller ridende på hest eller med båt på vann og fjordarmer. Det var mange spesielt vanskelige strekninger på Bergensruten der også værforhold og nedbør skapte store utfordringer for de som ble pålagt å utføre posttransporten.   Les mer …
 
Kategorier for Samferdsel, kultur og teknologi


 
Andre artikler