Ragna Wettergreen
Ragna Marie Wettergreen (født 19. september 1864 i Christiania, død i Oslo 27. juni 1958) var skuespiller, aktiv gjennom flere tiår. Hun var særlig kjent for sine Ibsen-tolkninger. Ragna Wettergreens gate i Stavanger ble oppkalt etter henne i 1971.
Familie
Ragnar Wettergreen var datter av byggmester på Toten, Olaus Olsen (1828–1914) og Inger Marie Rynning Kristiansen (1827–97). Hun ble gift i 1889 med overrettssakfører Haakon Wettergreen (1858–1902), deretter, som enke, i 1903 med artillerikaptein Roald Skancke (1876–1932). Hun brukte Ragna Rynning som kunstnernavn 1886–89.
Liv og virke
Ragna Wettergreen debuterte ved Christiania Theater i 1886, og var her fram til teateret ble nedlagt i 1899, da Nationaltheatret ble åpnet, og hun fulgte med dit. Høsten 1904 gikk hun over til Fahlstrøms Theater, men vendte tilbake til Nationaltheatret 1909, der hun var fast ansatt til 1934. Deretter hadde hun enkelte engasjementer ved samme teater inntil hun trakk seg tilbake fra scenen i 1940. I 1952 gjorde hun comeback på Nationaltheatret, hvor hun i en alder av nesten 90 år var to sesonger.
Wettergreen var særlig kjent for sine Ibsen-tolkninger. Hun spilte blant annet tittelrollene i Fru Inger til Østråt og Hedda Gabler, Hjørdis i Hærmændene paa Helgeland, Rebekka West i Rosmersholm, Fru Borkman i John Gabriel Borkman, Rita Almers i Lille Eyolf og Gina Ekdal i Vildanden. På film debuterte hun i 1912, og spilte i noen få filmer.
Ved folketellingen i 1900 er hun og hennes første ektemann registrert på adressen Uranienborgveien 9 i Kristiania med to sønner og to døtre. I adressebok for Kristiania for 1903 er hun registrert som enkefru på adressen Drammensveien 102B. I 1911 er hun i adresseboken registret som beboer i Bjørn Farmanns gate 11, det samme er hun i 1929. I 1950 er hun registrert på adressen Bygdøy allé 92A.
Ettermæle
I en omtale av Wettergreens død i Aftenpostens aftennummer 27. juni 1958 skrev journalist Halvdan Hydle blant annet:
| Norge mistet sin eldste og største sceniske begavelse nu da Ragna Wettergreen gikk bort. Hun var den siste på skansen av den praktfulle fylking fra Christiania Theater, den som la selve grunnlaget for norsk scenekunst, som skapte vårt Nationaltheater og gav det internasjonale dimensjoner. Selv opplevet hun lykken å stå i sin fulle sceniske skaperkraft langt utover den alder da kunstnere flest må legge årene inn. | ||
Ragna Wettergreen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sønnene Michael og Ove. Hun ble ridder av St. Olavs Orden i 1928.
Kilder og referanser
- Norsk biografisk leksikon om Ragna Wettergreen.
- Hvem er Hvem 1930.
- Ragna M. Olsen i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Ragna Marie Wettergreen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Ragna Wettergren i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet (oppført med gal fødselsdato)
- Adressebok for Kristiania 1903.
- Adressebok for Kristiania 1911.
- Adressebok for Oslo 1929.
- Adressebok for Oslo 1950.
- Stavanger byleksikon. Utg. Wigestrand. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.