Roger Lyngstad

Roger Lyngstad født 24. august 1963 i Kvam som sønn av Borghild født Grøtan og Erik Lyngstad. Han er gift med Lise Lindmo, og de har barna Petter født 1989, Ragnhild født 1991 og Sivert født 1996 sammen. Lyngstad er teknikeren som konverterte til pedagogikken og som ble lokalhistoriker på sin hals. Blant sine største bedrifter regner han kulturminneryddingen i 2009, mens andre kanskje vil peke på bind IVa av Stod, Kvam og Egges bygdebokverk.

Roger Lyngstad. Født og oppvokst i tidligere Kvam kommune i Steinkjer kommune, der han er bygdas primus motor i historielaget
Foto: Privat

Barndom – ungdom

I sine yngste år ble gutten opptatt av «gamle dager», foreldrene inspirerte med mye prat om «gammeldagan», og teknikeren i ham utfordret han til å gjøre lydopptak av «samtaler vedrørende gamle dager» allerede i 10-årsalderen. Han laga også tegninger av eldre våningshus, plasser og gårdsanlegg. Framvakstringen Roger Lyngstad ville bli teknisk tegner – og kanskje ingeniør. Derfor tok han yrkesrettet videregående skole, og starta med grunnkurs i maskin og mekanikk, tok videregående kurs i elektrofag året etter for så seinere å bygge på med to-årig kurs i teknisk tegning. Men så svinger han over til pedagogikk og fordyper seg i geografi og samfunnsfag, og fra 2005 finner vi han som lærer i Steinkjer kommune.

Slekta forplikter

Når man har en onkel som Petrus Grøtan er det heller ikke til å unngå at man blir inspirert. Da Petrus satt i Steinkjer kommunestyret, og var fast representant i kulturstyret, var han en av pådriverne for å få etablert lokale historielag i Steinkjers «gammelkommuner»; Sparbu, Ogndal, Egge, Steinkjer, Kvam og Stod. Det ble da også Petrus Grøtan som fra og med stiftelsesmøtet på Kvam Motell 29. april 1977 ble Kvam Historielags selvfølgelige formann. Like selvfølgelig kan man si at nevø Roger overtok formannsklubba fra 1996, da onkel Petrus la fra seg tømmene. Om det så er like selvfølgelig at Roger skal sitte som formann i de neste 19/20 år – det er det bare historien som kan fortelle oss, men per 2010 sitter han fortsatt – relativt godt i jiggen.

Mange jern i ilden

Fra 1998 ble Roger også valgt til redaktør i årboka Nåkkå tå kvart, som selvsagt kommer ut hver høst – enten som temanummer eller med tema som spriker fra historien om Norges Kommunistiske Partis første formann til kalkbrenning via slåtteeng i fjellet. Årbokas kvalitative – og kvantitative utvikling i de 11 åra når han har hatt denne hatten på, tilsier nok at den skal være godt skodd som utfordrer ham, også i denne posisjonen. Da «Bygdebokverket for Stod, Kvam og Egge» ble igangsatt, ble det bare et nytt – og for Roger, helt naturlig felt å kaste seg over. Først og fremst som medlem av styringsgruppa. Men for å illustrere noe av iveren og arbeidsgleden til den autodidakte lokalhistorikeren, kom hans første bidrag til verket, bind IVa Folk og heimer i Kvam – Hegge – Grøtan med sine 592 sider i 2007 – året etter bind I, som kom i 2006. Til sist må det også nevnes at han er en relativt ivrig korsanger – i Kvams eneste blandakor: Kor Som E.

«Rydd et kulturminne» 2009

Som primus, lærer og far til en av elevene ved Kvam skole, engasjerte han seg i aksjonen «Rydd et kulturminne» i 2009. Resultatet ble så bra at skolen gikk hen og vant en av 10 premier på 10.000 kroner det året. Sammen med elever i 5.–7.-klasse sørget Lyngstad for at «gammel-E6-en» i Kvam ble framkommelig. Kvamsåsen heter den flere hundre år gamle bratte, rette strekningen som var bortimot uframkommelig. Elevene ryddet og saget og fikk fram veien – rettere sagt leia igjen. Dette ble til en fin tursti, som skal tilrettelegges enda bedre, i form av skilting og lignende. I tillegg har de ryddet en gammel husmannsplass; en plass med aldeles flott utsikt over Snåsavatnet og mot Stod, et sted det ikke har bodd folk på 100 år.

«Vi fikk utdannet en del arkeologer i arbeidet med dette, for gjett om det var spennende å lete i kjelleren der det hadde stått et hus en gang. Det var mange generasjoner med vegetasjon som hadde lagt seg i kjelleren, men da de fikk fjernet vegetasjonen kom det både spiker, beinkroker, porselen og mer til syne», fortalte Lyngstad til lokalavisa, som med prosjektet fikk laget mye ved – og åpent landskap.

Bibliografi

  • Bygdebok for Stod, Kvam og Egge : Bind IVa Kvam – Hegge –Grøtan, Steinkjer 2007
  • Bygdebok for Stod, Kvam og Egge : Kvam-Knedal . B. 4 b , Folk og heimer i Kvam Kvam Kvam-Knedal, Steinkjer 2012

Kilder