Ruijan suomalaisia

Ruijan suomalaisia (Svensk tittel: Finnmarkens folk, Norsk tittel: Kvenene- Et folk ved ishavet) er en bok skrevet av Samuli Paulaharju. Ruijan suomalaisia blir ansett som Paulaharjus hovedverk. Boken er på rundt 500 sider og er illustrert med hundrevis av fotografier.

Paulaharju var spesielt interessert i Nordkalotten. Han har publisert flere verk om Nord-Norge. Han skildret folkevandringen fra Nord-Finland og Nord-Sverige til ishavskysten. Boken Ruijan suomalaisia kom ut i 1928, og har også blitt oversatt til svensk av Thomas Warburton i 1966. I 2019 startet arbeidet med å oversette boken til Norsk, og ble utgitt av Orkana forlag i 2020.

Bakgrunn

I årene mellom 1830 og 1875 var den kvenske innvandringen omfattende. Finnmark var takket være fisket, «fødens hjemland», og reddet hundretalls av tornedalinger fra hungersnød.

En av Norges fremste kjennere av nordkalottens kulturhistorie er rektor Just. K. Qvigstad (1853-1956). Han var en aktiv forsker og skribent helt frem til sin 100-årsdag. Qvigstad forsket på den kvenske innvandringen til Finnmark og Nord-Troms. I Finnmark møttes tre kulturer: samenes, nordmennenes og de kvenske innvandrernes. Han ønsket å opplyse om den omfattende innvandringen. Samuli Paulaharju Fulgte opp forskningen gjennom kontakt med folket i forskjellige bygder og byer hvor mange av de innvandrere som kom til Norge fortsatt levde på 1920-tallet.[1]

Da Pestamo etter første verdenskrig ble innlemmet i Finland, økte interessen for Finnmark også blant finlendere. I Finland begynte man å satse på kvenforskningen, og en stor gruppe av forskere og journalister vandret til Nord-Norge. Målet var å hjelpe kvenene å ivareta sin identitet i det norske samfunnet, men tanken om "Stor-Finland" ble ansett som et farlig emne i Norge. til slutt ønsket man ikke å slippe inn forskere til landet. Et unntak fra dette var Samuli Paulaharjo, som ikke ble ansett som representant for den farlige stor-finske tanken. Han måtte imidlertid ha med seg et anbefalingsbrev fra en annerkjent nordmann, en slik anbefaling fikk han fra rektor Just Qvigstad. Paulaharju ble likevel ikke oppfattet som fullt pålitelig og hans verk ble heller ikke oversatt på norsk.[2]

I sitt arbeid med Ruijan Suomalaisia har Samuli Paulaharju gjort en sammenfatning av historien om de kvenske innvandrerne, med kvener som inspirasjon og informasjonskanal. Hans ektefelle Jenny Paulaharju var med på innsamlingsreisene og gjorde intervjuer. Boken inneholder intervjuer med 242 kvener. I kvenske bosettingsområder reiste de sommeren 1926, 1927 og 1938. Boker kildrer kvenenes materielle kultur, hverdagsliv og omgivelser; kvenenes bosteder, møbler, klesdrakter, musikkinstrumenter, næringsredskap, verktøy, båter osv. Boken blir ofte omtalt som «kvenfolkets bibel».[3]

Kilder og litteratur