Søm (Fjære gnr. 58)

Søm er en matrikkelgård i Fjære i Grimstad kommune.

1850: Utsnitt av amtskart - Søm og Espenes i sentrum. Husene er neppe eksakt plassert og gjengitt.(Kilde:Kartverket)

Gårdsnavnet Søm

Navnegranskeren O. Rygh gir i "Norske Gaardnavne" informasjon om gårdsnavnet Søm:

58. Søm. Udt. sømm. -- Sem 1593.1/4. Semb 1601. 1611. Sømb 1670. 1723.

Navnet er vistnok opstaaet af Sæmr, oprindeligere Sæheimr, og ligesom Seim, Sem, Siem sms. af sær m., Sø, og -heimr. For Sem i Biri, som ogsaa udtales Sømm, er denne Oprindelse sikker (Bd. IV, 2 S. 6), derfor rimelig ogsaa her og i Randøsund (GN. 48). b.8, s.123

Fornminner

I "Fjære som en gang var" (Utg. Fjære historielag 1990) forteller Kjetil T. Frogner om Fjærebygda. Fjære er svært rik på fornminner. Ved Ruakerkilen, ganske nær Søm, finnes det flere flotte bronsealderrøyser. Dette forteller oss om at området var viktig og i bruk for svært lenge siden.

I en gjennomgang av steinsetninger i Frogners bok, pekes det på fire sikre og én usikker i Fjære. De fire sikre ligger på Dømmesmoen og på Vik. Den usikre ligger på Søm.

Gravrøys

"Ogsaa paa Sømslandet i Fjære ret overfor, sydvest for Jerkholmen, er der en røis paa gaarden Haslas eiendom. Antagelig er det denne som menes i en beretning fra 1877, hvor det fortælles at i en stenrøis paa Haslanes, da den for 20—30 aar tilbake blev utgravet, traf man paa et litet kammer av opreiste heller, hvori fandtes nogen smaa «forsiringssaker» av bronce og en lerurne med brændte ben."

Haslas oldtidsminner

I 1964 ble det vurdert etablering av et større industrianlegg på Hasseltangen. I den anledning skrev fylkeskonservator Ulf Hamran denne artikkelen.

"På grunn av meldingene i avisene om et påtenkt industrianlegg på Haslatangen og utsagn om at oldtidsminner er i fare, har jeg foretatt en befaring av området.

Det er tidligere registrert en bronsealders gravrøys av små rullesten på svaberget ytterst på Haslapynten. Den har antagelig opprinnelig vært like stor som de praktfulle røysene på Jerkholmen, men er nå dessverre så desimert at det bare er bunnskiktet igjen av den.

I tillegg til denne gravrøysen finnes det rester av 3—4 lignende i skogkanten rundt dr. Natvigs store jorde. Flere av disse røysene skal ha vært betydelig større for få år siden. Hvor utrolig det enn høres, skal folk ha hentet stein i lassevis fra disse bronsealderrøysene til bygg og hageanlegg. Det er altså ikke bare på Møre at slikt kan foregå uhindret!

Fjære er kjent som et av arkeologiens klassiske områder på samme måte som steder i Øst og Vestfold: et arkeologisk særlig rikt og interessant distrikt. Jeg minner i denne forbindelse om at oldtidsminner av et hvert slag er fredet ved lov, enten de er registrert eller ikke. Gravrøyser, gravhauger og steinsetninger er de eneste vitnesbyrd om førkristen kultur og samfunnsordning vi har bevart, og de ligger som deler av landskapet. Ødelegges de ved uforstand eller likegyldighet er de tapt for alltid.

Arkeologene går nå inn for gjennomført oppmerking av alle slike fortidsminner, så ingen skal kunne si at de «visste ikke». Fortidsminnet og fredningen av det vil også bli innført som tinglyst heftelse på vedkommende eiendom i panteregisteret.

I tillegg til de omtalte røyser eller rester av røyser på Hasla finnes der to parallelle, nedgrodde, steingjerdelignende steinansamlinger. Dette kan tenkes å være rester etter en boplass, eller rettere sagt av et hus fra oldtiden.

I selve det prosjekterte industriområdet har jeg ikke funnet sikre oldtidsminner. Universitetets Oldsakssamling er imidlertid budsendt, og vi håper at det mens værforholdene ennå gjør en nøyere undersøkelse mulig, blir sendt ned en arkeolog for å gjennomgå arealet. Hvis der skulle finnes noe av interesse, må det settes i gang arkeologisk utgravning våren 1965.

Vi vet at den siste store bøkeskog på Sørlandet befant seg på Hasla i 1599, iflg. Peder Claussøn Friis. Ætlinger av denne gamle kjempeskogen ser vi omkring Søm pleiehjem, og bøkeskogen som dekket hele Hasla lever fremdeles sitt eget liv som en undertrykt bøkebestand i barskogen der ute.

Dengang i bronsealderen (ca. 1500—400 i, Kr.) da Rullesteinsrøysene ble bygget som gravmæler over Søms høvdinger og mektige bønder, hadde Norge en varmeperiode, og bøkeskogen sto antagelig tett og stor over hele Hasla og store deler av Fjære. Skogsfolk sier at det i dag lar seg gjøre å gjenreise bøkeskogen på Hasla. Dén vil bli et «nytt» oldtidsminne i Fjære.

Ulf Hamran

Tidlig eierskap

1544

I 1544 fikk fogden i Nedenes, Christoffer Andersson Jomfruland, eierskap til Vesøya og Søm i Fjære. Erling Ruud skriver: "Fogden i Nedenes, Christoffer Gundersen eide i sin tid Vestre Færvik. Etter et brev av 1544 hadde han makeskiftet med Talag Clemetsen, som fikk Færvik og 44 lod sølv samt 10 alen (tøy?), mens fogden fikk Vesøya og Søm i Fjære."

1624

I Odelsmanntallet 1624 for Nedenes finner vi omtale av eierskap til gården Søm. Kona til Christenn Jennsenn Helldennes i Høvåg eier følgende odelsgods:

• Hellenes i Høvåg - 1 hud
• Søm i Fjære - 1 hud
• Vesøya i Fjære - 2 1/2 hud, 1 1/2 geiteskinn

Dessuten et pant i "Glippinngsuoeg" på 1 1/2 hud.

Kristen Jensen Hellenes, nevnt 1599-1645, er omtalt i Terje Sødals "Høvåg gårds og slektshistorie" bimnd 3, side 204. Der omtaler Sødal prosesser rundt Vessøya og den underliggende ødegården Søm. Han viser også til "Oddernes bygdebok" (Rudjord 1968) og en artikkel av Per Reidar B. Christiansen i Årsskrift for Agder historielag 1994.

Kåre Rudjord skriver i Oddernes bygdebok bind 1, 1968 under gården Møvik:

"Simon Sigurdsen kjøpte 1511 en tredjedel i Møvik av Ingvar Stigandsen. Kjøpebrevet ble satt opp på Eftevåg i Randesund, og disse lagrettemennene i Midsyssel beseglet brevet: Tjodolf Gudlaugsen, Tarald Osmundsen og Bernt Hansen (D.N. XIII s. 148). Simon var stamfar til de gamle både på Møvik og Brøvik. Ommund Simonsen fikk Møvik og Syvert Simonsen fikk Brøvik. Disse to hadde byttet bort Vessøya og Søm i Fjære til Kristoffer Andersen Jomfruland mot Vestre Færvik på Tromøy. Men da arvingene deres mistet Færvik, ville de ha Vessøya og Søm tilbake (1593 og 1599, se NHd.D. Lr. V s. 282). Torgier Ommundsen g.m. Karin Svendsdtr. døde trulig uten livsarvinger, og odelen i Møvik gikk over til søstra Sigrid Ommundsdtr. g.m. Peder Ivarsen."

1647

I 1647 står Thomis Sømb oppført som eier og bruker av én hud i Søm.

1664

I en skatteliste fra 1664, gjengitt i Grimstad bys historie, finner vi ødegården Sømb med Hasle, taksert til 1 hud.

1701

I manntallet fra 1701 finner vi to selveiende bønder på Søm:

Gonvar Sigwardsøn er bonde og bruker og eier 10 kalveskinn. I 1701 er han 48 år.

Hans Torgiusøn er bonde og bruker og eier 2 kalveskinn. I 1701 er han 60 år.

Folk på Søm før 1800

Peder Seem nevnes i 1591 som forsegler og lagrettsmann for fullmakten til Kristian IV's hylling 1591. Fullmakten er datert Øyestad 12/5/1591. Gården har, i Kristian Fjeldsgårds avskrift, gårds nummer 58. Peder var én av fem fra Fjære. De andre var Gunder Lien, Bent Nilsson på Vig, Olluf Haabestad og Hellig Fervigh.

I Norsk slektshistorisk forenings kildeskrift "Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610" (utg 2010) finner vi Peder Søms segl avtegnet. Det mangler noe for sikker tolking. Men på side 179 finner vi "Per Søm. Peder Seem" og deler av seglet. Hans initiater mangler delvis, men det er en tydelig "P" og så starten på neste bokstav, som vel må være patronymikon som peker mot farens navn. Jeg synes den kan minne meg om starten, første venstre skråbein, på en "A", og da kan han ha vært en "A......søn".

Anders Søm nevnes som lagrettsmann da folk i Øyestad formulerer sin hylling 24. april 1610. Dette gjaldt nok prins Christians hylling 1610. I Norsk slektshistorisk forenings kildeskrift "Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610" (utg 2010) finner vi Anders Sveinsson Søm på side 339. Det er interessant at hans bumerke likner svært på bumerket til Peder Søm fra 1591, kun utvidet ved en kort vannrett strek mot høyre fra mindten av merket. Han er også nevnt i skattemanntallet for Nedenes for 1610. Anders Sømb skatter 1/2 dr. som ødegårdsmann i 1610. Anders Søm er også nevnt i en lagmannsdom mellom Vatne og Kaldvell i 1636. (Db 36 s 492).

I skattemanntallet for 1647 møter vi en av de tidligste kjente brukerne av Søm, Thomas. Thomas Søm er både eier og bruker gården, som da er taksert til én hud. Søm er kategorisert som "halv gård" i 1647.

"Sømb 1 hud Thomis Sømb eiger och bruger samme 1 hud."

Thommes Søm er 70 år i 1665, og må da være født omkring 1595. Han er bruker av 8 kalveskinn i Søm i 1665. I 1668 heter en av brukerne på Søm Anne Thomesdatter, og hun kan ha vært datter av Thommes søm.

Bertel Søm er 48 år og bruker 4 kalveskinn i Søm i 1665. Han må da være født omkring 1617. To år senere bruker han 8 kalveskinn.

I matrikkelen for Nedenes len 1668 er "Sømb m. Haslen" omtalt: "Skouf til Brendefang"

Tomas Sømb er omtalt i 1729. Det året måtte han, sammen med Sakarias Espenes, bøte åtte riksdaler til kirken. Dette skulle anvendes til ornament i kirken.

I matrikkelen 1668 finner vi også at:

• Bertel Søm bruker 8 kalveskinn.
• Anne Thomesdatter bruker 4 kalveskinn.
• Eileff Søm bruker 4 kalveskinn.
• Michel i Haslen er - i 1668 - husmann på Hasla.

1696: I pantebok nr 1 f42 finner vi opplysninger om folk på Søm. Else Bertelsdatter gir seg i follog til søstermannen Thomas Sigvordsen som er gift med hennes søster, Dorthe Bertelsdatter. Thomas og Dorthe skal ha ansvar for Else livet ut. For dette får de hennes farsarv i gården Søm, 3 1/3 kalsveskinn.

Gunder Jørgensen Søm født - i følge kortarkiv på AA-arkivet - ca 1675. Han døde før sitt siste barns dåpt i 1744. Gunder var gift med Berte Christensdatter. Det er skifte etter Gunder 17/3 og 9/7 1744, ref. Nedenes skifteprotokoll 1744-49 f 86. Ved skiftet i 1744 var boets brutto 690 rd, netto 657 rd. Gunder eide 1 hud i Søm, og den ble verdatt til 600 rd. Berthe dør 14/10 1780, og skiftet er ført inn i Nedenes skifteprotokoll 25 fol 86. Hun hadde 6 ksk i Sømb. Boets inntekt er 357-3-18 og utgift 23-0-6.

29/11/1774 selger Berthe Christensdatter, enke etter Gunder Jørgensen 6 skinn [tallet er uklart...] til sin sønn Kristen Gundersøn for 290 sd.

Gunder og Berte fikk:

• Torsten Gundersen Søm var 17 år i 1744 og må da være født omkring 1727.
• Thomas Gundersen Søm (Omtalt ved gårdshandel 1776 som bror til Christen Gundersøn). Thomas er 11 år i 1744, og må da være født omkring 1733. Til Espenes.
• Berte Gundersdatter Søm f ca 1729. Konfirmert 1747. Berte er ikke (!) nevnt i avskrift av skifte etter Gunder Jørgensen i 1744. Dette kan indikere feil i avskirft eller feil ved plassering av Berte i denne familien.
• Dorte Gundersdatter Søm døpt 2. Trin. 1730 i Øyestad kirke. Dorte er 13 1/2 år i 1744, ved skifte etter faren. Dorte ble gift med Jon Andersøn Grefstad.
• Jørgen Gundersen Søm f ca 1731, død 5/12/1774. Jørgen ble gift 1767 i Øyestad kirke med Else Olsdatter. Else olsdatter giftet seg for andre gang med Jens Terjesen Bjønnum. Jørgen er ikke nevnt i avskrift av skifte etter Gunder Jørgensen i 1744.
• Ellen Gundersdatter Søm døpt 1732 i Fjære kirke. Ikke nevnt ved skifte 1744.
• Kerstin Gundersdatter Søm døpt 1. søndag i faste 1733. Ikke nevnt ved skifte 1744.
• Christen Gundersen Søm døpt 4. søndag e. Paaske 1735. Christen er 8 3/4 år når faren dør omkring 1744. Død 1780, omtrent samtidig med moren. Gift med Ellen Ommundsdatter Væshøy (Vessøy?). Se nedenfor.
• Peder Gundersen Søm f 1737. Han er 7 år ved farens skifte i 1744. Bosatt på Natvig i 1780.

29. november 1774 selger enken Birthe Christensdatter xxxx til sin sønn Kristen Gundersøn.

8/6/1776 Avtale mellom brødrene Thomas og Christen Gundersønner .....

Christen Gundersen Søm var født 1735 og døde i 1780. Han var gift 9/11 1766 i Øyestad kirke med Ellen Ommundsdatter Vessøy. Christen og Ellen måtte ha kongebrev for å gifte seg. Ellen døde 7/4 1799.

Christen og Ellen hadde:

• Karen Christensdatter Søm. Gift 1801 m O. P. Frivoll.
• Gunil Christensdatter Søm f 1767. Konfirmert 2/10 1785. Gunil ble gift med Willum Nilsøn Grømstad.
• Gunder Christensen Søm f 13/3 1768.
• Elen Christensdatter Søm f 1773. Elen døde 2/9 1789 på Søm.
• Thomes Christensen Søm døpt 5/6 1774.

Hans Torgiusen Søm var gift med Marthe Arnesdatter. Vi finner skifte etter Marthe Arnesdatter i Nedenes skifteprotokoll den 6/9 1693 - på folio 247 b. Det nevnes i hennes skifte at hun hadde følgende søsken:

• Ellef Arensen (død i 1693. Har to døtre)
• Jacob Arnesen (død i 1693. Har to døtre.)
• Johannes Arnesen
• Karen Arnesdatter
• Aase Arnesdatter

Ved skiftet etter Marte var brutto og netto 12 RD. Dessuten 4 kalveskinn i Søm. I manntallet i 1701 er Hans oppsitter på Søm. Han er 60 år og har 2 kalveskinn i gården.

Bertell Tønnessen Søm er gift med Gunild Svendsdatter. Bertell dør omkring 1695 (Skifte i Nedenes skifteprotokoll 3/10 1695 - f 236).

Bertell og Gunild har:

• Else Bertelsdatter Søm. Hun er 40 år i 1695 og må være født omkring 1655. I 1696 avtalte Else med søsteren Dorthe og mannen Thomas at hun skulle bo hos dem resten av livet. Dette ble gjort opp ved at de overtok hennes farsarv på 3 1/3 kalveskinn i gården Søm.
• Dorthe Bertelsdatter Søm. Dorthe ble gift med Thomas Sigvardsen.
• Sidsel Bertelsdatter Søm. Hun er 36 år i 1695 og må være født omkring 1659.

Ved skifte etter Bertell i 1695 er boets netto og brutto 10 RD. Dessuten eide han 10 Kalveskinn i Søm.

Thomas Sigwardsøn Søm er gift med Dorthe Bertelsdatter Søm. Ved manntallet 1701 er Thomas 48 år. Han eier 10 kalveskinn i gården.

Thomas og Dorthe hadde:

• xx

Dorthes søster Else, tok i 1695 folloug hos Thomas og Dorthe mot at de overtok hennes farsarv på 3 1/3 kalveskinn i Søm. I 1701 bor også Toere Gundersen, ugift 58 år gammel, på bruket som "inderste".

xxx Christen (Søm?): Christen hadde: - Thommes Christensen Sømb var født ca 1724 og ble begravet 20/4 1784.

Hasleholmen

Christen Hassleøen er nevnt i skattemanntallet for 1610.

I 1725 kalles denne plassen under Søm for Hasle Holmen. Der bor Svenning Rasmussen (Hasla?) og kona Gunbor Andersdatter. Svenning dør i 1725 og skiftet er datert 21/9 1725 (f 105). Ved skiftet var brutto 65 - 2 - 6, og gjelden 150 - 1. Svenning og Gunbor har: - Rasmus. 10 år i 1725, og da født omkring 1715. - Anders Svenningsen. 6 år i 1725, og da født omkring 1719.

Strandpladsen Hasla

Anders Hansen Falk er gift med Helje Sørensdatter. De bor på "Strand-Pladsen Hasla" i følge notat ved oppgivelsesskifte 12/2/1778.

Anders og Helje har:

• Anne Andersdatter Falk. Hun er 35 år i 1778 og må da være født omkring 1743. Hun er gift med Niels Rasmussen Dahlen (?), og de er bosatt på Hasla. Se nedenfor.
• Gunnild Marie Andersdatter er 33 år og ugift i 1778. Hun må da være født omkring 1745.
• Søren Andersen Falk, 32 år i 1778, og da født omkring 1746. I 1778 bor han i Sperrevigen på Hisøy.
• Abraham Andersen Falk, 29 år i 1778, og da født omkring 1749. Han er ugift i 1778.
• Christopher Andersen Falk er 27 år i 1778. Han er da født omkring 1751.

24/8/1773 avsluttes skifte etter Niels Rasmussen Hasla. Han var gift med Anne Andersdatter Falk. Inntektene i boet i 1773 summeres til 85-1-22, og utgiftene til 61-1-22.

Anne og Niels hadde:

• Helje Nielsdatter, 9 år i 1773, og da født omkring 1764.
• Barbra Nilsdatter, 5 år i 1773, og da født omkring 1768.
• Anders Nielsen, 2 år i 1773, og da født omkring 1771.

Søm 1801 (folketelling)

Ole	Tomesen	Huusbonde	27	Begge i 1ste ægteskab	Gaardbruger og enroull. matros
Helje	Olsdtr	Hans kone	25	Begge i 1ste ægteskab
Ingebor	Olsdtr	Deres datter	2	Ugift
Gunder	Christensen	Huusbonde	34	Begge i 1ste ægteskab	Gaardbruger
Anne Kirstine	Pedersdtr	Hans kone	35	Begge i 1ste ægteskab
Christen	Gundersen	Deres børn	8	Ugift
Peder	Gundersen	Deres børn	6
Gunild	Gundersdtr	Deres børn	3
Magnild	Olsdtr	Tienestepige	20
Catrine	Jansdtr	Huus kone	55	Enke 1ste gang	Bruger jordløs plads og nærer sig vid arbeid
Trine	Nilsdtr	Hendes datter	13	Ugift
Anne	Olsdtr	Huus kone	45	Enke 3de gang	Bruger jordløs plads, og holder giestgiverie
Kirsten Marie	Abrahamsdtr	Hendes børn	17	Ugift
Ole	Abrahamsen	Hendes børn	13
Abraham	Abrahamsen	Hendes børn	11
Elling	Pedersen	Hendes børn	6
Jørgen	Jørgensen Æspenæs	Logerende	25

Bruk nr 1

I 1833 avtaler Gunder Christensen og Ole Thomassen at Ole Olsen og hustru får feste en hustomt for livstid.

I matrikkelen av 1838 finner vi Gunder Christensen som oppsitter på det første av to bruk på Søm. Det omtales med nyt matrikkelnummer 140, gammelt 368. Gunders bruk har løpenummer 384. Gammel landskyld er 6 kalveskinn, mens den nye er 2 skylddaler, 1 ort og 21 skilling.

Gunder Christensens barn:

• Christen Gundersen, se nedenfor.

I 1847 er Gunder Christensen død og hans arvinger utsteder skjøte på bruket til Christen Gundersen. Skifte etter Gunder sluttes 24/2 1852.

Gunder Kristensen bruker en eiendom skyldsatt til 1.74 i 1906. Gunder var gift med Gusta Christensen.

Gunder og Gusta har:

• Karl Johan Christensen. Se nedenfor.
• Jensine Christensen
• Elise Christensen

I 1914 overlater Gunder og Gusta bruket til sin sønn, Karl Johan Kristensen.

Arendal seilforening får fra 1912 leie Indre Terneholmen for en periode på 99 år. Denne holmen tilhører da Fjære kommune med gnr 58:2 og Gunder Christensen på gnr 58.1. Se Seilerhytta i Sømskilen. I 1935 selger Arendal seilforening hytta på leiet grunn til H. A. Wettergreen.

Karl Kristensen har hjemmelen i 1949.

22/10 1949 bortleier han en hyttetomt til Bjarne O. Larsen, Birketveit, og Sverre A. Larsen, Strømmen, for femti år med rett til fornyelse. Grunnleien settes til kr 50.- pr år.

Bruk nr 2

I matrikkelen av 1838 finner vi Ole Thomassen som oppsitter på det første av to bruk på Søm. Det omtales med nyt matrikkelnummer 140, gammelt 368. Oles bruk har løpenummer 385. Gammel landskyld er 6 kalveskinn, mens den nye er 2 skylddaler, 1 ort og 21 skilling.

Fjære kommune bruker en eiendom skyldsatt til 5.99 i 1906.

Arendal seilforening får fra 1912 leie Indre Terneholmen for en periode på 99 år. Denne holmen tilhører da Fjære kommune med gnr 58:2 og Gunder Christensen på gnr 58.1.

Bruk nr 3 - Hasla

Abraham Andersen Falck og kona Anne Olsdatter bor på Hasla i 1786. I 1786 har Søm matrikkelnummere 368 i manntallet.

Petra M. Brager og Ambrosio Brager bor på Hasla i 1865. Hun er 29 år og født på Østre Toten, han er 32 år og født i Lenvig i Senja, som sønn av Peter Munch Brager. Han er cand theol og på den tiden privatlærer.

I 1891 er Ambrosio gift med Gundine Emilie Brager, født i 1855 i Dypvåg.

Petra og Ambrosio fikk:

• Maria Brager, født 1862 i Grimstad. Hun ble lærer ved Lillesand kommunale høyere folkeskole. Hun døde i 1922.
• Peter Munch Brager, født 1864 i Fjære. Han var overrettssakfører i Kristiania. Død 1907.
• Karen Brager, født 1867 i Fjære.
• Georg Brager, født 14869 i Fjære.
• Minna Ambrosia Brager, født 1870 i Åseral. Hun ble gift med nn Larsen.
• Elise Ovidia Brager, født 1871 i Åseral. Hun ble gift med nn Larsen.
• Johannes Brager, født 1873 i Åseral.
• Karl Brager, født 1875 i Skånevik.
• Fanny Helene Tomosine Brager, født 1876 i Skånevik.

I 1865 er Lena Juelsrud, 55 år gammel fra Christiania, på besøk hos familien. Maria Olsdatter, 26 år gammel og født i Fjære, og Nikoline Nielsdatter, 24 år og født i Øyestad, er tjenestepiker på Hasla.

I 1875 bor familien i Skånevik - [[1]]. I 1891 finner vi familien i Kvinesdal - [2].

Falcks bruk (løpenummer 381b, 384d, 385b) / gnr 58:3

Anders O. Falk får skjøte på denne eiendommen fra Ole Olsen Søm (1805-1874) i 1858.

Anders Olsen Falck er født i Fjære i 1819 og døde 28/2 1871. Han omtales som skipper og skipsreder. Anders er gift med Helene Bergithe Olsdatter Søm, født 1835 og død 1901. Helene er datter av Ole Olsen Søm (1805-1874) og Ellen Margrethe Jansdatter Rasvåg.

Anders og Helene har:

• Karoline (Kalla) Andersdatter Falk, født 10/6 1858.
• Ole (Olaf) Alfred Andersen Falk, født 1866 og død 1898 i Mandal.

I tillegg er Anna Ovidia Jonsdatter, født 1858 i Fjære, notert som pleiedatter.

I 1875 er August Strøm, født 1850 i Søne (?) gårdsgutt og Kirstini Halvorsdatter, født 1849 i øyestad, tjenestepike.

Helene Falck lever fortsatt på bruket i 1900. Hun er da oppført som selveiende gårdbruker. Anne Gantsen er født i 1850 i Mykland og er tjenestepike på bruket. Agnes falck, født i Fjære i 1875, er notert som guvernante i Grimstad.

Krevende tider 1902: I juli varsles det tvangsauksjon over gnr 58:3. Ole Jørgen Johnsen kjøper bruket i 1902 for kr 6500.- Ole Jørgen Johnsen bruker en eiendom skyldsatt til 0.99 i 1906.

I 1908 får Simon F. Andersen skjøte på bruket for kr 9.700.-. Han bor på bruket i 1910. Han er født i 1868 i Sund og er gårdbruker. Han er gift med Inga Andersen, født 1875 i Hosanger.

Simon og Inga har:

• Agnes andersen født 1875 i North Dakota, USA.
• Emma Andersen født 1897 i North Dakota, USA.
• Mabel andersen født 1900 i North Dakota, USA.
• Oliver Andersen født 1902 i North Dakota, USA.

I 1914 er bruket til salgs. Det har tilhørt S. F. Andersen. Agent A. Andersen i Grimstad omtaler bruket slik: "Paa Eiendommen, der er bekjendt for sin særdeles pene Beliggenhed, kan fødes ca. 4 Kjør og 1 Hest. Gode Huse. Vandledning til Ind- og Udhusene. God Frugthave. Med i Salget kan følge Besætning (4 kjør, 2 Stude og 1 Hest 8-9 Aar gl.) samt udmærkede Gaardsredskaber."

I februar 1914 varsler F. S. Andersen at han skal forlate landet.

I 1914 kjøper Kristian Jensen bruket for 10.500 kroner. Han er gift med Helje Jensen. Kristian Jensen dør 16/4 1940.

Kristian og Helje har:

• Jens Jensen, født 1/8 1910.

Jens Jensen overtar eiendommen i 1940 for kroner 10 000.-

Bøgelund (?) (løpenummer 382a, 384b)

Jens Olsen Falck er født i 1814 i Fjære. I 1875 er han gårdbruker på Hasla og skibsreder. Han er gift med Anne Susanne Olsdatter som også er født i 1814 i Fjære. Anne Susanne er søster til Ole Olsen Søm (1805-1874) og Lave Olsen Søm (1808-1870).

Jens Olsen Falck og Anne Susanne har:

• Ole Jensen Falck, født 1845, død 1883.
• Ole Martin Jensen Falck, født 13/9 1847 og død 13/2 1925 i Fjære.
• Kathinka Marie (Jensdatter) Falck, født 1850, død 1926.
• Johan Jensen Falck, født 1853, død 1919 i Stavanger.

I 1875 finner vi følgende tjenestefolk hos familien: Inga Katrine Tellefsdatter, f 1855 i øyestad, Oline Nilsdatter, f 1821 i Fjære, og Lars Jansen, født 1847 i Ørsløse i Sverige.

Løpenummer 385a, 385d, 384b

Ved folketellingen i 1855 bor det 6 personer på matrikkelnummer 385 og 14 personer på matrikkelnummer 384b.

I 1875 bor Karl Johan Larsen og kona Anne Matea Gundersdatter på bruket på Hasla. Han er født i Kolandsø i Sverige i 1843 og arbeider som tjener/inderst. Anne Matea er født i Froland i 1843.

Karl Johan og Anne Matea har:

• Gustav Martinius Karlsen, født 1870 i Fjære.
• Josefine amalie Karlsdatter, født 1871 i Fjære.
• Karl Lovius Karlsen, født 1873 i Fjære.

Terje Tojussen nevnes som eier av løpenummer 385 D i 1884. Bruket var skyldsatt til 1 ort 19 skilling. Det varles auksjon over bruket i 1884.

Pedersens bruk (57:13)

Ole Pedersen er fisker og gårdbruker. Han er født i Fjære i 1845. Ole er gift med Marie Pedersen, født i Øyestad i 1867. I 1910 bor Ole og Marie på Hasla med åtte barn og en pleiedatter.

Ole og Marie har:

• Ingeborg Pedersen født 1888
• Peder T. Pedersen født 1890. I 1910 er han lettmatros på dampskip.
• Ole født Pedersen 1893. I 1910 er han lettmatros på dampskip.
• Aasta Pedersen født 1897
• Margrethe Pedersen født 1899
• Karen Pedersen født 1901
• Aline Pedersen født 1904
• Ester Pedersen født 1907
• Pleiedatteren Helga Haakonsen, født 30/3 1909 på Notodden.

Andre på Hasla

Peder Christian Larsen var styrmann og bodde på Hasla. I februar 1845 var han nylig død, og sorenskriver Preus annonserer etter hans arvinger. Det nevnes da at hans foreldre, Laurs Mortensen og hustru fra gården Vestergaard ved Farup i Nørrejylland, ennå skal være i live.

I 1873 feirer Elling Pedersen Hasla og hustru Gunild Gundersdatter gullbryllup. Nedenæs amtstidende kan fortelle at paret har åtte levende barn og 15 barnebarn. Fem barn døde som små.

I juli 1884 sjøsettes et nytt skip på Fevik. Det har en drektighet av 800 tonn og tilhører Brødrene Falch i Hasla.

I 1893 annonseres Hasla til salgs. Vi legger merke til hvor viktig det var å kunne fø to kyr, beitemuligheter og en god havn.

"Gaarden Hasla i Fjære tilsalgs.

Jakob Andersens Brug af Hasla hvorpaa kan fødes 2 Kjør, og hvortil hører tilstrækkelig Bugang, samt en god, bekvem Baadhavn, er med Huse, alt i god stand billig tilsalgs ved Selmer Olsen, Arendal."

Sommerophold 1901: I annonse i Aftenposten tilbys sommerleie av hus på Hasla i 1901. Eiendommen beskrives slik i Aftenposten: "Hasla en herskabelig bolig i nærheden af Arendal, lige ved sjøen, og omringet af naal og bøgeskov, fuldt møbleret, er grundet anden bestemmelse tilleie for sommeren. Letvindt dampskibsforbindelse med Arendal. Skibsrheder Mads Henrik Smith, Arendal anviser."

Pensjonatdrift i 1901: I Aftenposten annonserer Maren Jensen sitt tilbud om sommeropphold på Hasla ved Søm. "...bekjendt for sin smukke Beliggenhed ved Naale- og Bøgeskov, nær Søen med udmærket Badestrand, modtages Sommerpensionærer for længere og kortere Tid fra sidst i Mai. Godt Kjøkken, rimelige Priser. Bekvem, flere Gange daglig Dampskibsforbindelse med Arendal."

Bruk nr 4

Anton W. Haaversen bruker en eiendom skyldsatt til 0.62 i 1906.

Bruk nr 5

Forlovelsesdag - ca 1912 - for Thora Lavesen og Jøl Baardsen utenfor huset på Søm. Med på bildet er også Thoras foreldre Tobias Lavesen Søm og kona Olevine, født Stiansen Skotta.

Foto: Familiealbum Oddny Baardsen/Jarl V. Erichsen

Tobias Lavesen bruker en eiendom skyldsatt til 0.01 i 1906.

Myrvold - Bruksnummer 6

Anton Tellefsen Bukjær

Anton Tellefsen Bukjær får hjemmelsbrev på Myrvold i 1904. Anton Tellefsen er født 27/7/1848 i Fjære,. Anton Tellefsen bruker en eiendom skyldsatt til 0.15 i 1906.I 1910 er han fisker og gårdbruker. Han er gift med Asgerd Hellefsen, født 1875 i Hægebostad.

Anton og Asgerd har barna:

• Amanda Teresie
• Aanon Andreas Tellefsen født 1884 i Fjære
• Herman Martinius Tellefsen, født 1888 i Fjære
• Thomas Emil Tellefsen, født 1892 i Fjære.
• Alma Tellefsen, født 1902 i Fjære.
• Emma Marie tellefsen, født 1905 i Fjære.
• Hulda Tellefsen, født 1907 i Fjære.
• Agnes Tellefsen, født 1910 i Fjære.

I 1910 finner vi Anton Tellefsen og familien på Myrvold - gårdsnummer 57:12 - under Birketveit!?

Vesterjordet - Bruksnummer 7

Vesterjordet er utgått fra bruksnummer 1.

I 1914 makeskifter Gunder Kristensen med Fjære kommune slik at kommunen får Vesterjordet. Se bruksnummer 8.

Havejordet - Bruksnummer 8

Havejordet, med skyld 80 øre, er utgått fra bruksnummer 2.

I 1914 makeskifter Fjære kommune med Gunder Kristensen slik at han overtar Havejordet. Se bruksnummer 7.

Sagodden - Bruksnummer 9

Sagodden, med skyld 03 øre, er utskilt fra bruksnummer 1.

Ura - bruksnummer 10

Denne parsellen ble solgt fra 58:1 (etter hvert) til Nils Natvig. Parsellen har en skyld på 1 øre.

Hasleøia - bruksnummer 11

Hasleøia ble solgt til Egil Pedersen.

Harald og Pus Thaulow (58:16)

Erna Thaulow får 3/8 1944 skjøte på en eiendom, kalt Strandskog II, i Fjære. Dette er gnr 58:16 og selger er Fjære kommune. Tomten er skyldsatt til 0,01 skyldmark.

Se også Harald Thaulow.

Ulike notater om Søm (Fjære gnr. 58)

• Se Ole Olsen Søm (1805-1874)
• Se Lave Olsen Søm (1808-1870)
• Se Tobias Lavesen Søm (1844-1928)
• Se Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig
• Se Fjære fattiggaard, Søm
• Se Jøl Baardsen Lunden
• Se Fjord plast
• Se Harald Thaulow

Andre hendelser i området

Forlis i 1825: 10. november 1825 ble mastene av en sunket brigg observert utenfor Hasla. Man fant ingen spor av mannskapet og skipet stod slik at man fryktet at det ville bli knust. Det ble antatt at skipet var engelsk.

Suffolk i vanskeligheter 1842: I desember 1842 kom skip Suffolk fra Viborg. Det støtte på Jerkholmen nær Hasla. Kapteinen fikk skipet ut på dypt vann og lot ankerne falle. Det kom så loser fra Hasla ombord. Etter reparasjoner reiste skipet videre etter kort tid.

Sort hornblende fra Hasla: I 1890 melder steinfirmaet Evensen & Schmüser, Terneholmen ved Arendal, at de har utvidet virksomheten og nå både kan levere gravsteiner og annen dekor. De sender ut tilbud og vareprøver til steinleverandører i Wien, Berlin, England og Skottland. Fra Hasla ved Søm tar de ut og fremstiller finpolerte blokker av nesten sort hornblende. Firmaet leverer også "den sjeldne smukke mærkerøde Granit fra Fevig."

Jernkutter "Gudrun" på grunn i 1912: Jernkutter "Gudrun" gikk på grunn utenfor Hasla i tåke i desember 1912. Skuta var på tur til Grimstad. D/S Trafik trakk skuta av grunn og slepte den inn til Arendal.

Gårder i Fjære er en oversikt over gårdene i Fjære (70 gårdsnummer) i nåværende Grimstad kommune. I Kategori:Grimstad kommune ligger flere artikler knyttet til Grimstadområdet.