Sagdalens Trævarefabrik fra 1902
Sagdalens Trævarefabrik ble i 1902 etablert som eget aksjeselskap. Bedriften hadde tidligere hatt andre betegnelser, og er ikke av de mest kjente ved Sagelva. Et til nå nokså ukjent kart fra 1905 forteller litt mer. Kartet synes å være et rent eiendomskart som også inneholder en detaljert liste over de til sammen 150 eiendomsbesitterne i Strømmen på den tiden. Kartet har neppe vært kjent for mange, men det inneholder mange enkeltopplysninger og er vel verdt et nærmere studium. Det gjengis derfor både i originalstørrelse og utsnitt.
Kommentarer til kartet
Det nye dobbeltsporet vises her med den nye 3-leddete bruløsningen som ble valgt da dobbeltsporet kom rundt 1902. Den nye traseen ble lagt nesten 10 meter høyere opp i Sagelva enn den forrige brua fra 1862. En helt ny trasé ble valgt fordi en da kunne opprettholde trafikken på den gamle enkeltsporede banen under byggingen av den nye. Mens den gamle brua hadde ni spenn sammenhengende ble den nye delt inn i tre enkeltbyggverk: Bru over Sagdalsveien (nå Henrik Ibsens vei), bru over Sagelva og bru over Strømsveien – et veiprosjekt som først i 1910 ble ført videre opp gjennom Strømmen og etter hvert koplet sammen med Gamle Strømsvei ved Furuset.
Sagdalens Træforædlingsfabrik
Kartet viser også en mindre kjent treindustri. Den står her oppført med navnet Sagdalens Træforædlingsfabrik, men dette utklippet fra Social Demokraten lørdag 25/1 1902 forteller litt mer: «Hougens og Schous tidligere Trævarefabrik ved Strømmen er nu overgaat til aktieselskap under navn af Sagdalens Trævarefabrik. Aktiekapitalen er for tiden 15.000 kr, men søkes foreløbig udvidet til 20.000.» I Kundgjørelsestidende for onsdag 14. juli 1909 averterer lensmann A.S. Klev at Sagdalen Træforædlingsfabrik kommer på tvangsauksjon.
Kjært barn …..
Virksomheten omtales altså under hele tre ulike betegnelser: • Sagdalens Træforædlingsfabrik • Hougens og Schous tidligere Trævarefabrik • Sagdalens Trævarefabrik som nyopprettet A/S.
Strømmen Sidebane
Strømmen Sidebane gikk opprinnelig fra Strømmen stasjon og helt ned til dagens rundkjøring ved Skjettenveiens avgrening. På dette kartet er banen splittet og avkortet. Det ene sporet går inn til det som kaltes Veatomta eller Branntomta – antagelig etter brannen på Flaengården hvor de flest husene måtte rives ved anlegget av Hovedbanen i 1854. Jernbanesporet til branntomta hadde steinsatt platform hvor Gisledal mølle hentet maissekker og annet.
Gamle Strømsvei
Gamle Strømsvei er på det nye kartet ført fra Stalsberg Nordre ned til den nye undergangen. Helt fra Hovedbanens åpning i 1854 var trafikken på Gamle Strømsvei ledet tvers over jernbanesporet og videre ned Gislebakken til stedet hvor rundkjøringen ligger i dag. Hestekjøretøyenes kryssing av en jernbane med krevende stigning og kurvatur krevde strenge sikkerhetstiltak. Hovedbanen besluttet derfor at det måtte anlegges en bomvokterstasjon utstyrt med tilknytning til banens telegraflinje. Både bomvokterstasjonen og telegraflinjen var landets første av sitt slag. Landets første telegram ble 19. desember 1853 sendt fra Sagdalen til Christiania og hadde slik ordlyd: «The line in order between here and Christiania.» På engelsk fordi det var et engelsk selskap som bygde banen.
Med innføring av dobbeltspor i 1904 var tiden inne for å føre trafikken ned i en egen undergang. Dermed var det slutt på en 50 års æra både for planovergangen, bomvokterstuen og den stedlige telegrafstasjonen.
Strømsveiens videreføring i 1910
Sagdalens Trævarefabrik A/S fikk ingen lang levetid. Allerede i 1910 måtte den vike for den nye Strømsveien. Som det ses av kartet lå fabrikkbygningen også rett ved stedet hvor museumsinstallasjonen Strømmen Sidebane nå er under oppførelse.
Kartutsnitt 1905 viser Sagdalens Træforædlingsfabriks beliggenhet.
Nåletelegraf som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i Sagdalen.
Planering for lasteplass Flaen 1900. Brynildsbakken i bakgrunnen.
Branntomta i Gressrudveien mens den ennå kunne brukes som ballslette. 2007.
Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.
Aksjer i Sagdalens Trævarefabrik pantsatt 1902-1905.
Sagdalens Træforædlingsfabrik annonse 1905.
Sagdalens Træforædlingsfabrik i Handelsregistret for Kongeriket Norge, No.31, 1904.
I Kundgjørelsestidende for Onsdag 14. juli 1909 averterer lensmann A.S. Klev at Sagdalen Træforædlingsfabrik kommer på tvangsauksjon.
Kilder
- Social-Demokraten (Oslo) lørdag 25/1 1902.
- Kart over Strømmen av O. Krum 1905.
- Muntlig kilde: Trygve Fledsberg, Sagelvas Venner