Schiøllgården
Schiøllgården er en monumental forretningsgård i Prinsens gate 26 i Oslo med front mot Wessels plass og Stortinget. Bygningen ble oppført som leiegård med fire etasjer for Oscar Schjøll, som bodde her fram til han døde.
| Schiøllgården | |
|---|---|
| |
| Bygningen fotografert 27. januar 2013 Foto: Chris Nyborg
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1881, ny femte etasje i 1899 |
| Andre navn: | Schjøllgården Alliancegården |
| Første eier: | Oscar Schjøll |
| Andre eier: | 1929: Norske Alliance |
| Tredje eier: | 1972: Stortinget |
| Arkitekt: | Henrik Nissen |
| Materiale: | Mur |
| Teknikk: | Pusset og upusset rød tegl |
| Formål: | Opprinnelig leiegård, fra 1910 kun kontorer, nå for Stortinget |
| Endringer: | Ny femte etasje i 1899 ark.: Christian Reuter |
| Adresse: | Prinsens gate 26 |
| Postnummer: | 0158 |
| Sted: | Oslo |
Bakgrunn
Schjøll hadde i 1880 overtatt flere mindre gårder ved Prinsens gate etter sin svigerfar, taffeldekker Oluf Larsen Tengberg. Blant disse var den opprinnelige nr 26, den såkalte «Brevikgaarden». Dette var en noe slitt toetasjes hjørnegård med steilt tak og takarker, med kolonialbutikk på hjørnet mot Akersgata og bolig for høkeren i andre etasje. Den hadde innkjøring i en lav port i fasaden og hadde høye, smale utstillingsvinduer både mot Akersgata og Wessels plass, som da het Stortingspladsen. Samme år kjøpte Schjøll opp de resterende små husene på sørsiden av Wessels plass, og alle husene ble revet, inklusive Schjølls eget.
Bygningen
Arkitekt for Schiøllgården var Henrik Nissen, som også tegnet den nærliggende Frimurerlosjen noen år senere. En femte mansardetasje ble bygget på i 1898-1899, arkitekt for dette var Christian Reuter.
Leiegården var uvanlig stor i sin tid, og det spesielle med denne er at den ble bygget som to adskilte enheter, med en felles fasade i nyrenessanse. Det var inngang til disse to delene de to flotte smijernsportene som er plassert ved siden av hverandre midt på fasaden. Dette midtpartiet har en tempelgavl, og aksen danner skillet mellom de to bygningsenhetene. Bygningens veggflater er i pusset og upusset rød tegl med detaljer i sandsteinsfarget puss, og store rundbuede vinduer. De horisontale stripene i andre og tredje etasje er et dominerende trekk. De to brutte hjørnene har hengende karnapp.
Virksomheter
Bygningen ble opprinnelig bygget som en leiegård, på fotografier fra tidlig på 1900-tallet kan en på fasaden se gammel, slitt maling med teksten «Søstrene Scheenṣ Privat-Hotel», på i det stripede feltet i frontfasaden i andre etasje ved hjørnet mot Nedre Vollgate, til minne om tidligere losjivirksomhet i gården.
Det har vært kontorer i bygningen fra før 1900. Fra 1910 ble bygningen gjort om til et rent kontorbygg. I 1929 ble den kjøpt av Norske Alliance som gjorde bygningen til sitt hovedkontor for Oslo, de hadde tidligere hatt tilhold i Prinsens gate 9. Selskapet holdt til her helt til det gikk inn i Nordengruppen (senere en del av Storebrand og If Skadeforsikring) i 1971, og dette selsdkapets lange tilhold i bygningen, med tilhørende lysreklamer på fasaden gjorde at bygningen en lang periode også gikk under navnet Alliancegården.
Fram til 1950-tallet huset bygningen også det folkelige spisestedet Østerskjelleren i kjelleren med nedgang på hjørnet mot Nedre Vollgate, og i første etasje var det en rekke butikker, blant annet for en filial av Bærum Sparebank, Julie Clausens eksklusive blomsterbutikk, R. & H. Johansens hanskeforretning og andre forretninger. Halvorsens Conditori, grunnlagt ved ferdigstillelse av gården i 1881, er eneste bedrift som fikk bli da Stortinget kjøpte gården i 1972. Først i 1975 var gården endelig fraflyttet og overlatt til Stortinget.
Stortinget
Stortinget hadde allerede fra midten av 1960-årene lagt et visst press på Norske Alliance om å få kjøpt gården, da både en utvidelse av antall representanter og et høyere aktivitetsnivå gjorde at Stortinget ikke hadde tilstrekkelig med kontor- og møtelokaler. Etter overtakelsen i 1975 ble bygningen fra 1977 tatt i bruk hovedsakelig som kontorer for representantene og deres støtteapparat, mens det i første etasje, på hjørnet mot Akersgata, var et informasjonssenter og Halvorsens Conditori videreførte sin virksomhet. På 1980-tallet ble det bygget en underjordisk passasje under Wessels plass til Stortingsbygningen.
Fra august 2014 ble det gjennomført en omfattende rehabilitering av bygningen fra Stortingets side, hvor hele det indre av konstruksjonen ble fjernet og bygget om. Det er derfor bare fasadene som står igjen av det opprinnelige bygget, også bygg8et fundamentering er utbedret, da denne etter hvert ble usikker som følge av at deler av bygningen står på alunskifer. Disse arbeidene gjøres også i forbindelse med etablering av en ny tunnel for vare- og postlevering som går fra Rådhusgata. Arbeidene ble ferdigstilt høsten 2018.
Bygningen ble vernet i henhold til Plan- og bygningsloven 22. august 1979.
Kilder
- Byantikvarens Gule liste, besøkt 28. januar 2018
- Schiøllgården på Arc! Geir Tandberg Steigan
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haakon B. Nielson: Det var en gang, side 111, J.W. Cappelens Forlag, Oslo 1882, ISBN 82-02-09623-5
- NORSKE ALLIANCE, Forsikringsforeningen, 20. januar 2012, besøkt 30. januar 2018
- Byggearbeid på Wessels plass, om rehabiliteringen av Schiøllgården på Stortingets nettsider, datert 13. mars 2015, besøkt 29. januar 2018
- Stortingets byggeprosjekter: Prinsensgate 26, Stortingets nettsider, 23. mai 2017, besøkt 29. januar 2018
Eksterne lenker
- Schiøllgården på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no