Selvstendighetspartiet
Selvstendighetspartiet, også kjent som danskepartiet, prinsepartiet og «de ilende», var en av to løst organiserte grupperinger som dannet seg under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Verken selvstendigspartiet eller unionspartiet var politiske partier i moderne forstand, men grupper av delegater som hadde et felles grunnleggende syn på spørsmålet om norsk uavhengighet. Motivene til selvstendighetspartiet er uklare, men gjennomgående var de innstilt på å velge Christian Frederik som norsk konge (derav «prinsepartiet») og på fortsatt tette bånd til Danmark (derav «danskepartiet»).
Rundt åtti av representantene, et flertall i forsamlingen, var knyttet til selvstendighetspartiet. Lederen var Christian Magnus Falsen, og andre fremtredende delegater i gruppen var Georg Sverdrup, Peter Motzfeldt og Wilhelm Friman Koren Christie. Flertallet av de 37 bøndene som deltok på forsamlingen støttet selvstendighetspartiet, men deltok i liten grad i debattene.