Sivilforsvaret
Sivilforsvaret er en statlig etat som har ansvar for å planlegge og iverksette tiltak som skal forebygge og bøte på skader på sivilbefolkninga ved krigshandlinger. I tillegg kan Sivilforsvaret også brukes ved større katastrofer og ulykker i fredstid. Både menn og kvinner mellom 18 og 65 år kan pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret.
Sentralledelsen av Siviforsvaret ble i 1970 flyttet fra Justisdepartementet til det nyopprettede Direktoratet for sivilt beredskap, fra 1. september 2003 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Landet er delt inn i 20 sivilforsvarsdistrikter.
Historie
Etaten ble oppretta ved lov i 1953, og lagt under Justisdepartementet, nå Justis- og beredskapsdepartementet. Historien kan strekkes noe lenger bakover, til opprettinga av Det sivile luftvern i 1936, og Sivilforsvaret feiret derfor sitt 75-årsjubileum i 2011. Bakgrunnen for dette var utbruddet av den spanske borgerkrig, der man raskt så at bombing av byer førte til store sivile lidelser.
Selv om tysk politi tok kontroll over luftvernstiltak i 1941, fortsatte det sivile luftvern å fungere som en norsk, ikke-nazifisert organisasjon gjennom hele krigen. Ledelsen ble arrestert i 1944, og lederen i Oslo, politimajor Einar Hærland ble likvidert av Gestapo, men organisasjonen fortsatte likevel sin aktivitet. Organiseringa av et moderne sivilforsvar tok til allerede i 1946, og i 1949 kom den første lovgivinga. Det ble da gitt mulighet for utskriving av mannskaper. I 1953 kom så en ny lov, som oppretta Sivilforsvaret som en permanent etat.
Som Sivilforsvarets første sjef regnes gjerne August Emil Dessen Tobiesen (1885-1962), som ble utnevnt til leder for Sivilforsvarets sentralledelse i 1947, og som satt i stillingen til 1956. Han var tidligere med i den departementale komiteen for organiseringen av det sivile luftvern (1936-37), og for omorganiseringen 1945-46. Tobiesen ble etterfulgt som sjef for Sivilforsvaret av tidligere generalmajor Hans Reidar Holtermann.
Deltakelse i Sivilforsvaret skjer fortsatt på grunnlag av tjenesteplikt, ikke frivillighet. Dagens lovgrunnlag er å finne i Sivilbeskyttelsesloven (Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret) fra 2010.
Fra opprettelsen av Det sivile luftvern på slutten av 1930-tallet helt fram til 1994, var Sivilforsvarets merke et motiv med fallende bomber mot en borg, som skulle symbolisere beskyttelse av sivilbefolkningen. Dagens merke, fra 1994, er en utgave av riksløven med skjold i sølv mot blå bakgrunn. Som internasjonalt symbol benyttes en blå trekant på oransje bunn, et merke som er beskyttet av Geneve-konvensjonene. I Norge benyttes både det nasjonale og internasjonale symbolet på Sivilforsvarets kjøretøy, bygninger og uniformer.
Oppgaver
Blant Sivilforsvarets forebyggende tiltak kan nevnes varslingssystemer ved angrep, vern mot radioaktivt nedfall, evakueringsplaner for sivilbefolkninga og bygging av tilfluktsrom. Det viktigste skadebøtende tiltaket er utrykningsstyrkene. Det finnes flere typer innsatsgrupper: Fredsinnsatsgrupper på 24 personer som er trent i redningsarbeid, søk, ordenstjeneste og måling av radioaktiv stråling; fredsinnsatsgrupper personell på 24 personer som kan forsterke fredsinnsatsgruppene; mobile renseenheter på 24 personer som har kompetanse og utstyr for vasking av personer ved kjemisk forurensing og radiaclag på tre personer som kan utføre oppgaver for Statens strålevern. Ved krigsutbrudd kan Sivilforsvaret kalle inn ytterligere omkring 8000 personer.
Alle deltakere i fredstid får et treukers grunnkurs, som følges av repetisjonsøvelser. Slike øvelser legges blant annet til store arrangementer, der kontroll av trafikk gir verdifull erfaring ved en eventuell evakueringssituasjon, og der det er behov for mengdekontroll og førstehjelpskyndige. Blant oppgavene som oftest utføres er søk etter savna personer og sikring i forbindelse med ekstremvær.
Både kommunene og private er pålagt en del oppgaver som utføres i samarbeid med Sivilforsvaret. Dette gjelder blant annet bygging av tilfluktsrom, oppbevaring av Sivilforsvarets materiell og andre tiltak. Også humanitære organisasjoner samarbeider med Sivilforsvaret; blant annet Norges Røde Kors ved katastrofeinnsats.
Enkelte anlegg
Sivilforsvarets skole Grorud i Oslo ble oppretta i 1953, og flytta til Heggedal i Asker i 1969. Anlegget ble så brukt av Norges brannskole en del år, og brukes pr. 2021 av Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt. Eiendommen ble i 2021 solgt til private utviklere, som skal etablere leiligheter på tomten de kommende årene. Anlegget i Heggedal eksisterer i dag som Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), som også er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Sivilforsvarets skole Starum i Østre Toten kommune ble etablert i 1967. I 2004 ble den fylkesvise sivilforsvarsorganisasjonen samlokalisert med skolen, som samtidig endret navn til Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, Oppland Sivilforsvarsdistrikt. Tidligere hadde Sivilforsvaret også skoler på Jæren og i Trondheim, men anlegget på Starum er nå det eneste felles, nasjonale utdanningsstedet for Sivilforsvaret. På Starum ligger også Sivilforsvarets sentrallager, som har nasjonale lagerfunksjoner for Sivilforsvaret. I 2021 ble navnet endret til Sivilforsvarets Kompetansesenter. Oppland sivilforsvarsdistrikt er pr. 2021 skilt ut fra kompetansesenteret.
Galleri
Som Sivilforsvarets første sjef regnes August Emil Dessen Tobiesen.Foto: Faksimile Aftenposten
Fra øvelse i Oslo sentrum i 2002, en av Sivilforsvarets biler på Egertorget.Foto: Stig Rune Pedersen
Utstilling av eldre kjøretøyer ved Sivilforsvarets 75-årsjubileum i 2011.Foto: Stig Rune Pedersen
Adm.bygg for Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt på Grorud i Oslo, opprinnelig Akershus fjernhjelpkolonne.Foto: Stig Rune Pedersen
Tidligere Sivilforsvarets skole på Grorud i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra tidligere Agder sivilforsvarsleir ved Kristiansand (nedlagt).Foto: Stig Rune Pedersen
Utsikt fra Sivilforsvarets anlegg på Starum på Toten.Foto: Stig Rune Pedersen
Sivilforsvarets eldre merke ved inngang til anlegg under Østmarkseteren i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Sivilforsvaret deltok i arbeidet etter Gjerdrumskredet 2020, her ses etatens oransje telt i skredområdet.Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Sivilforsvarshjelm, av en type som ble innført før andre verdenskrig og brukt før, under og etter krigen.Foto: Stig Rune Pedersen
OL-pin fra 1994, med Sivilforsvarets internasjonale merke. Sivilforsvaret bidro under lekene.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Sivilforsvarets hjemmeside.
- Sivilforsvaret i Store norske leksikon.