Sjøgata 2 (Tromsø)
Sjøgata 2 er Tromsø gamle prestegård. - Gammelt matr.nr. 304.
Allerede i Håkon Håkonssons saga omtales en kirke i Tromsø. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der Tromsø domkirke ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra 1684. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten Rasmus Schielderup, ca. 1720, i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.
Fram til Tromsø ble kjøpstad i 1794 hadde all grunn på Tromsøya tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i 1799. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I 1823 ble Jens Florup Rasmussen prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til Prostneset som prestegårdsbolig.
I 1801 bodde disse i prestegården: Prost Rasmus Schielderup med kona Johanna Margrete Giæver og åtte barn, tjenestefolkene Johannes Larsen, Peder larsen-Fiuus, Ola Mathisen-Giær, Helena Isaksdatter, Berrit Hansdatter, Berrit Nilsdatter, Berrit Andersdatter.
I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop Knud Gislesen (1801-1860) og hans kone Henriette Jakobine Gislesen (1809-1859). . De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til Johan H. Ludvigsen, brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m.
Brennevinsutsalg
J.H. Ludvigsen var en av to i Tromsø med særlig bevilling for utskjenking av brennevin, etablert 1850. «Handel med vin og spirituosa en gros & en detail», (1869). I 1862 kjøpte Ludvigsen eiendommen og flyttet inn med privatbolig i annen etasje og brennevin- og vinutsalg i første. Også utsalgets bestyrer, Peter Edv. Knudsen, bodde i huset. Butikkene var delt i to; en del for flaskesalg, en for salg av drammer. Ludwigsen døde i 1877.
Auksjonsskjøte til Tromsø formandskap, 1878.
Fra nyttår 1878 ble «Tromsø Samlag for Brændevinshandel» konstituert med to utsalg. Det ene var her og det andre i Storgata 112. Overskuddet ble brukt til sosiale formål. I 1884 hadde Samlaget to utsalg og tre skjenkesteder. Av Samlagsbestyrere kan nevnes Odin H. Trøye, A.E. Ebeltoft jr., Trygve Dahl.
I 1891 bodde Odin Trøye her med kona Amalie Dreyer Trøye, åtte barn og tjenestepikene Kreola Belsaas og Anne Hansen.
I 1927 tok Vinmonopolet A/S over salget av brennevin etter Samlaget.
Moter, skinn og kafé
Huset hadde plass til flere: Hanna Wicklund overtok i 1867 en liten forretning etter sin moster, fru Hjorth, med søm og hattepynt. Senere startet hun import av motevarer og flyttet i 1879 til Storgata 78. Skomaker J. Lind startet sin virksomhet i 1897 i Fiskergata 2b. Han flyttet senere hit og hadde den høyeste inntekten blant skomakerne i 1910. Den kom delvis fra hans skotøyforretning. I 1917 fikk han leiekontrakt til å starte «A/S Tromsø skofabrikk», det var den første nordpå og hadde stor omsetning i krigsårene. I likhet med mange ble han rammet av etterkrigskrisen og fabrikk og eiendommer ble solgt på auksjon i 1924. Han fortsatte med skomakerforretningen og utsalget her.
Inga Dahl åpnet ny kafé i 2. etg. høsten 1918, «Dahls kafé & Restaurant», den flyttet i 1921 til nummer 16. Den ble etterfulgt av «Promenadekaféen», innehaver Lilli Flood Olsen. Her spilte et musikkapell med fløyte, fiolin og piano. Ca 1927-28 gikk kaféen over til Mathilde Kjeldsen under navnet «Citykaféen». I 1932 het den ”Alliance” og ble drevet av fru Olsen, i 1940 var kafévertinnen Magdalene Markussen. Paul Figenschous Eftf. A/S, pelsvarer og turistartikler, eid av H. Johansen, kom fra Richard Withs plass 2 i 1925. Forretningen ble etablert i 1864. Etter Johansens død i 1925 tok enken, Johanna Johansen, over driften. Firmaet flyttet til Storgt. 64 i 1954.
Bygget ble skadet av brann 19. april 1950, men klarte seg.
Telegrafverket
Tvers over gaten, i Sjøgata 1, lå post- og telegrafbygget. Televerket nærmest forlangte å få overta den gamle prestegården og en del av kirkeparken, der det tidligere hadde vært gravplasser. Det skapte mye motstand og strid i byen. Verket fikk viljen sin, bygget ble revet og Telegrafverkets nye bygg ble tatt i bruk høsten 1956. Den 25. mai året etter ble det automatiske telefonanlegget koblet til. Roald Bakken var telegrafbestyrer under denne prosessen.
Skjøte fra Tromsø kommune til Telegrafverket i 1952.
Televerket disponerte stort sett hele bygget til utpå 1990-tallet. Fram mot århundreskiftet fikk imidlertid Telenor behov for langt mindre plass og startet utleie. I 2012 har huset en rekke leietakere, bl.a. Kirkelig fellesråd, Rød tråd, urmaker Jørgensen og Hi-Fi-klubben.
Kilder
- Panteregister for Tromsø.
- Folketellingene for 1801 og 1891.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71.
- Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
- Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Grunnbok for Tromsø 1940-90.