Slåmaskin
Tidligere var det ljå som ble brukt, men slåmaskin trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom.
Mekanisk slåmaskin til bruk med hest
Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom middelalderen. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.
Slåmaskinen besto av en kam som var ca 120 cm. lang, og et tilsvarende sett med kniver. Disse lå tett sammen, og ble under arbeidet lagt ned langs bakken parallelt med hjulakselen. En kraftoverføring sørget for at knivbladene ble dratt fram og tilbake langs kammen i en bevegelse som kuttet graset.
Sjølgående tohjuling
De sjølgående tohjulingene, motorslåmaskina og tohjulstraktoren, brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med firehjulstraktor. Selve prinsippet med slåtteapparatet med hoveddelene knivbjelke og kniv er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på 4 - 10 HK på motorslåmaskinen. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden har i norsk bruk etter 1945 vært fra 2,10 til 0,80 meter. Vanligste knivlengde 1950 - 1980 1,30 - 1,60 m. Til kantslått seinere rimeligere maskiner med kniv rundt 1,00 m. Fra om lag 2005 er det utvikla og tatt i bruk beitepusser som redskap i stedet for slåtteapparatet. Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk vokser på nytt i både størrelse og motoreffekt. De større, lettkjørte maskinene har 15 - 20 HK motor, hydrostatisk framdrift og servostyring.
Traktormontert slåmaskin
De traktormonterte slåmaskinenene er mest brukt i dag. De tidligste utgavene hadde også den samme kniven som var på hesteslåmaskinen, men nå er det skiveslåmaskiner som er enerådende. De består av flere roterende skiver med påmonterte kniver. Denne slåmaskinen er langt mer effektiv enn den fram og tilbake-gående kniven. Moderne slåmaskiner har som regel påmontert såkalt stengelbehandlingsutstyr (crimper) for å skade overflata på graset etter slåing for å gi en raskere tørking. Arbeidsbredden er omlag fra 2 til 4 meter.
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Slåmaskin» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |