Tomt (Skedsmo)
| Tomt | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 19 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Matrikkelgard |
Tomt (gardsnummer 19) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Navnet kommer av norrønt tupt som betyr husgrunn. På Østlandet finnes avvikende former som Tomter og Tømte. Flere er nevnt i middelalderkilder, og de skriver seg fra før 1350. Tomt i Skedsmo er nevnt i Biskop Eysteins jordebok i 1390-åra. Flere av brukene som har navnet Tømte, og som betyr sted der det har stått hus, forteller om gårder som lå øde etter Svartedauden, og som ble gjenryddet på 1500- og 1600-tallet. I Skedsmo finnes eksempel på Tomter og Tømte i plassnavn.
Fra gårdshistorien
Gården nevnes under navnet Tompt i skatten gjengjerden i 1582, i manntall over kirkens regnskap i 1575 og i et hyllingsbrev til kong Kristian 4. i 1591. I lensregnskapene 1577-1588 er den ført opp som fullgård. I 1600 er Tompt leilendingsgård.
I manntallet 1664 er husmannen Haldour nevnt. Oppsitteren på gården dette året er sorenskriver Jens Hanssøn Gjedde.
Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
I 1701 var Tomt dragonkvarter.
Det ble dratt vad, dvs. fisket med not, omkring 1850 i Karustjernet ved husmannsplassen Tomtneset omkring 1850.
I et skifte i 1736 etter korporal Christopher Jensen Tomt hadde gården åtte hester, 17 kuer, fem kviger, en okse, fire svin, ni griser, 15 smågriser 14 sauer og 14 lam. Kvartermester Hans Jensen Schiørn overtok bruket etter svigerfaren Poul Jacobsen Tomt. Gården ble i Schiørn-slekta til våre dager.
Flere av Schiørn-slekta var aktive i lokalsamfunnet. Rittmester Johan Schjørn (1785-1859) var ordfører i Skedsmo 1842-1843, var medlem i formannskapet og kommunerevisor 1839-1842. Ludvig Schjørn (1834-1908) var ordfører i Skedsmo 1864-1865 og 1878-1879, og satt i formannskapet i flere perioder. I tillegg hadde han flere kommunale verv.
Gårdens areal i 1950 var 1000 mål innmark og 500 mål skog. Christian Schiørn drev gården fram til et mønsterbruk.
På tomta Nygård som ble skilt fra Tomt i 1916, er det rester av ulvegraver. Her var det ulvestreif, og ulver ble fanga i ulvegraver.
Husmannsplasser
Tomtneset nevnes i en skatteliste i 1717, og hadde da en utsæd på to tønner korn. I 1801 var Niels Christophersen husmann her. I 1811 var det skifte etter plassmannen. Husmann med jord er oppført i folketellingene 1865 og 1875. Plassen ble også kalt Tomtstua.
Tomteie er oppført med jord i folketellinga 1865.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.