Smeland (Holum)
- Se også Holum gardshistorie.
Smeland (gnr. 92) er en matrikkelgard i Holum, Lindesnes kommune.
| Smeland | |
|---|---|
| Rydda: | Folkevandringstid? |
| Sted: | Holum |
| Fylke: | Agder |
| Kommune: | Lindesnes |
| Gnr.: | 92 |
Matrikkelopplysninger
- Før 1838: Matrikkelnr. 23, skyld 2 1/2 hud.
- 1838-1886: Matrikkelnr. 11, lnr. 546–548, skylddaler 6-0-4.
- 1886–1964: Gnr. 10, skyldmark 10,82.
- 1964–: Gnr. 92
Beliggenhet og grenser
Smeland ligger på ei slette, som åpner seg ut mot elva. I vest stiger heiene opp,Torsåsen og Ulsbergan. Garden grenser i Nord mot Holmesland . Byttet går fra Kjådningssteinen ved elva og i rett linje inn til Auretjødna, som den krysser. Fra Ronefjellan til Svinestadvannet har garden grense mot Svinestad. I Vest grense mot Kvidbergskår, og i Sør mot Bjørkenes; begge disse gardene er skilt ut fra Smeland. Byttet går nå fra brinken av Hermannsheia og ned til Bjørkenesmyra, derfra ut Skjerdalen, og følger bekken ut til elva igjen.
Etter Norske Gaardnavne kommer navnet av smed, og den gammelnorske forma har da vært smidarland. Da garden blei rydda, trulig i Folkevandringstida, kan det ha budd en smed her. Salve Ågsæd satte fram en teori om at førsteleddet var smærre, norrønt for 'mindre', altså den mindre garden.
Stavemåten er i 1610 Smeerland, og navnet uttales smælann med tostavings-tonelag. I så fall må en tenke seg at Smeland er blitt skilt ut fra en annen gard, slik at Smeland blei den minste delen. Men noen slik deling kan ikke påvises. En merkelig omstendighet, som støtter fraskillings-teorien, er det likevel at på 1600 - 1700 tallet bare hadde innskrenka fiskerett i elva.
Ressurser og driftsforhold
Størsteparten av jorda ligger trygt på den høge elvebakken, men på den lågereliggende vollen ved elva er det utsatt for flomskader. Tålig god jord, men liden vidde, heter det i matrikkelforarbeidet 1819. Arealet oppgis i 1865 til 67,9 mål dyrka og 28 mål naturlig eng. I 1939 var jordbruksarealet 85 da, derav 81 da fulldyrket. Utskiftinger av felleskapet mellom de to bruka på garden var det i 1828 og 1856. I den siste blei de enige om at hver skulle eige trærne på sin egen mark. «Dog unntas den største eg til Nils’s stykke i Lien, der fremdeles eies av Søren, og kan den forblive stående så lenge denne finner for godt».
I 1668 var det skog til brensel og husbehov, i 1723 også litt til salg. Arealproduktiv skog var i 1939 996 da. smelandsbøndene var tidlig ute med å sette opp vannsag, da denne epokegjørende oppfinnelse kom til landet vårt; og de skar både for seg selv og andre. Alt i 1610 nevnes Oppgangssaga her, årlig skurd var da 600 bord. Da de strenge restriksjonene på sagdrifta kom, var denne mellom de få privilegerte sager som fikk fortsette. Fra 1680-åra var det fastsatte kvantum på 1000 bord, men som regel skar de nok langt mer. Det vi ser i tingbøkene de år sagmestrene fikk påbud om å møte opp og gjøre greie for årets skurd. F.eks forklarte Nils Tomassen i 1738 at de hadde skåret til utskiping 1300 bord. 5/4 tommer tykke, samt noen på 1 3/4 tommer. Derforuden er for bøndene i bygden sameforening Tørres Andersen til hans huses istandsettelse, som nylig er bygget, og for andre av naboene skåret en del fladskårne og undermåls bord. Hvorom de intet sikkert tall ved, men beregnet det til 3500 bord.
- «På Smeland der he de savan to,
- der de he verken dag- hell nattero»
heter det i bygdevisa. Det gjaldt jo å nytte stemvannet godt, så det kunne bli travelt med skjæring og sjauing. De fikk i stand en avtale med nabogarden Kvidbergskår, slik at de fikk mer vann i stemmen. Sag nummer to ble bygd omkring 1745. Den gamle saga Eide bøndene sjøl, men mandals-borgeren Christen Tørresen var medeier i den nye. Kvantumet var 3000 bord for begge sager. Omkring 1800 eide Gjert Gjertsen 2/3 i den andre saga.
Bekken dreiv også 2 kvernhus. Det eine står ennå i bra stand.
Som nevnt hadde Smeland i gammel tid ikke full lakserett. I den beste sesongen kunne de ikke dra med nota, men seinhaustes kunne de bruke en såkalt blegenot.
Litteratur og kilder
- Slettan, Bjørn: Holum. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.