Sparbu og Egge Sparebank
Sparbu og Egge Sparebank ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram (1850–1930) og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad.
Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967.
Pengehusholdets inntog
Henimot midten på 1800-tallet var folk på Innherredsbygdene henvist til å søke pengelån hos privatfolk. Denne mangelen på organisert innflytelse ledet tidvis, og ikke sjelden til den rene ågervirksomhet. Tilstandene ga tidvis grobunn for de reneste gateslag og opptøyer. «Gode mænd» så det uheldige i forholdene, og det første forsøk på å få sparbyggene med på å starte sparebank ble fremmet av fogd Gøtsche omkring 1850. (Enkelte kilder skriver Gøttsche, som like gjerne kan være en fornorskning av det dansk-tyske Gøtzsche). Fogden lyktes ikke med sitt forehavende, så ågerkarler som (Stor-)Sivert Klæth i Beitstad og Ola Flekstad i Stod fikk fortsette sitt virke enda i noen år. Men i 1852 kom Stod Sparebank opp å stå for å bli fulgt av Beitstaden Sparebank i 1858 og Inderøens Sparebank i 1864.
Foranledningen til banken
I 1872 ble det tatt opp til seriøs overveielse å få opprettet en sparebank for Sparbu herred. Advokat Ole Anton Qvam tok så initiativet til en bank for herredene Sparbu og Egge. En vesentlig årsak til tanken – og den seinere etablering skal ha vært at især sparbyggene følte seg tilsidesatt ved søknader om lån i de allerede etablerte bankene i distriktet. Det ble avviklet et møte i Rennemogården i Steinkjer, som ble ledet av Qvam. Møtet ble enig om å tegne bidrag til et grunnfond for den tiltenkte banken, som resulterte i at de utlagte lister ble tegnet for 583 speciedaler.
Ny-banken i drift
Initiativtagerne holdt nytt møte den 27. april 1872 der man vedtok de foreløpige vedtekter og valgte forstanderråd og direksjon. Da forstanderrådet holdt møte 24. august ble «planen» endelig vedtatt og «bifalt ved høieste resolusjon av 18. april 1873». 8. juli 1873 averterte «direksjonen» i Indhereds-Posten om at banken ville tre i virksomhet ved utgangen av juli måned, og at den ville «modtage indskud til 4 procent og bevilge laan til 4 ½ procent». Innskuddene ble da mottatt hver mandag fra kl 1500 til kl 1600 av kassereren «kjøbmand N. Muus i hans bolig i Stenkjær». Ved lån måtte søkeren oppgi minst to, helst tre kausjonister. 4. august 1873 var bankens første virkedag – i Nils Muus` gård på Sørsia. Som på 2000-tallet ville tilsvart Skolegata 1.
Forstanderrådet
I følge vedtektenes § 7 var forstanderrådet bankens øverste myndighet og besto av 20 medlemmer – hvorav halvparten fra hvert av Sparbu og Egge herreder. De ble valgt av grunnleggerne med fire års funksjonstid. Styreformannen ledet forstanderrådets møter.
- Bankens første forstanderråd:
Fra Egge
- Advokat Qvam (1873-1886)
- Forpakter H. P. Schaufel (1893-1875)
- Kirkesanger A. Findstad (1873-1899)
- Gårdbruker Peter Østby (1873-1886)
- Gårdbruker Morten Sneve (1873-1905)
- Gårdbruker Ole Hundlo (1873-1891)
- Gårdbruker Nils Overrein (1873-1905)
- Brukseier Jakob Gram (1873-1877) og (1886-1896)
- Gårdbruker Ingebrigt Saur (1873-1878)
- Byggmester Rasmus Overrein (1873-1895)
Hans Peter Schaufel. Forpakter av Gjævran i Egge. Styremedlem og forstanderskapsmedlem (1873-1875). Eide Nedre Falstad i Ekne 1875-1892. Seinere bosatt i Eidesøren og Trondheim. Han var også ordfører i Skogn kommune
Kirkesanger Andreas Findstad, fra Stod. Bonde, lærer og kirkesanger i Egge. Styremedlem (1873-1884) og forstanderskapsmedlem (1873-1899) .
Nils Overrein. Fra Lille-Overrein i Egge, Forstanderskapsmedlem (1873-1905)
Jakob Skavlan Gram (1850–1930), ingeniør og eier av By gård i Egge fra 1873 til 1896. Forstanderskapsmedlem og styremedlem (1873-1877) og (1886-1896) Ordfører i Egge kommune 1896-1897. Medstifter av Steinkjer meieri og Indhereds Kreditbank
Fra Sparbu
- Gårdbruker J. P. Brantzæg (1873-1880)
- Gårdbruker Johan Ranum (1873-1895)
- Gårdbruker Johan Bjerkem (1873-1878)
- Gårdbruker Andreas Langmark (1873-1901)
- Kirkesanger E. Qvarving (1873-1878)
- Gårdbruker Arnt Dahlum (1873-1895)
- Gårdbruker Ole Hafstad (1873-1897)
- Forstassistent N. Martens (1873)
- Gårdbruker O. A. Schult (1873-1902)
- Gårdbruker Peter Schjefte (1873-1891)
Da Martens flytta til Steinkjer samme år ble han erstattet av lærer L. G. Strugstad – som enda i 1923 var medlem av forstanderskapet.
Johan Peter Brantzæg. Eier av gården Jørem i Sparbu. Ordfører i Sparbu kommune 1862-1869 og 1872-1877. Skolepolitiker, biblotekar for Mære folkeboksamling. En av stifterne og medlem forstanderskapet og styret.
Arnt Gundersen Dahlum, eier av Nedre Dalem, Sparbu. Medstifter og medlem av forstanderskapet og styret.
Lorents Gunerius Strugstad. Født på Strugstad i Ogndal. Lærer i Sparbu i mer enn 40 år. Handelsbetjent. Kontorist. Lærer. Eier av gården Oksvold. Klokker. Bonde. Avholdsmann. Ordfører i Sparbu kommune 1890-1891. Styremedlem og mangeårig leder av forstanderskapet.
Oluf Anton Kleffel Schult. Fra Kvikne kommune i Hedmark. Eier av gården Søndre Bruem i Ogndal kommune. En av grunnleggerne og mangeårig medlem av forstanderskapet. Ordfører i Ogndal kommune i 1898.
Peter Schjefte. Eier av gården Skjefte der banken i sine første 14 år avviklet sine forstander og styremøter. En av stifterne og mangeårig medlem av forstanderskapet.
Viktig med regionalt og organisasjonsmessig demokrati
Da Ogndal ble utskilt fra Sparbu som egen kommune i 1885 ble vedtektene endret i samsvar med virkeligheten, som da tilsa at Sparbu og Ogndal herreder nå skulle ha fem forstandere hver, dessuten ble det vedtatt at forstanderskapet skulle ha fire varamenn; to fra Egge, en fra Sparbu og en fra Ogndal. Samtidig vedtok man at forstanderskapets ordfører nå skulle velges utenfor styret. Fra samme år etterfulgte Lorents Gunerius Strugstad Oluf Anton Kleffel Schult som dets ordfører.
Styret (Direksjonen)
Styret har åtte medlemmer: fire fra Egge og fire fra Sparbu. Etter at Sparbu ble delt skal to av (direktørene) styremedlemmene tilhøre respektive Sparbu og Ogndal. Bankens første styre:
- A. Qvam (1873-1886)
- O. A. Schult (1873-1884)
- J. P. Brantzæg (1873-1880)
- A. Findstad (1873-1884)
- H. P. Schaufel (1873-1875)
- Jakob Gram (1873-1877) og (1886-1896)
- Arnt Dahlum (1873-1895)
- Peter Schjefte (1873-1891)
Styreformenn
Ole Anton Qvam (1873-1886)
-
Oluf Anton Kleffel Schult (1886-1902)
Bertinus J. Rannem (1903-
Desisjonskomité
Bankens første vedtekter sa at det skulle velges tre desisorer hver år. Men etter de nye vedtektene av 1895 ble denne funksjonen overlatt forstanderskapet – på forslag fra revisorene. Disse har fungert som medlemmer av desisjonskomiteen:
- Morten Sneve (1873-1875) og (1893-1895)
- Ole Hundlo (1874-1880) og 1882-1892)
- Andr. Langmark, Vekre (1874-1895)
- Rasmus Overrein (1876-1891) og (1893-1895)
- J. Schjefloe (1881-1882)
- Odin Kvam (!892-1893)
Kontrollkomité
Sparebankloven av 1887 fastslo at det skulle være en kontrollkomité på tre medlemmer Disse har vært med:
- Sakarias Støen (1888-1909)
- A. Langmark (1888-1898)
- A. Findstad (1888-1896)
- John Jule (1897) og (1899-1901)
- Aage Østby (1898-1906)
- Joh. Kr. Dahlum (1902-1910)
- O. S. Øksnæs (1907-
- E. Røysing (1910-1912) og (1921-
- Odin Østby (1910-
- R. Bolaas (1913-1920)
Per 1923 var Odin Østby kontrollkomiteens formann
Inkassatorer
Overrettssakfører Steen fungerte som bankens inkassator til han ble avløst av lensmann Solem i 1901. Fra 1906 fungerte lensmann Foss til i 1912 da han ble avløst av lensmann Lars Godwin som har hatt vervet til inn i jubileumsåret 1923.
Kasserere og forretningsførere (Banksjefer)
Bankens kasserere og forretningsførere har vært Nils Muus (1873-1875), Halvor Thorsen (1875-1910) og Gustav R. Strugstad (1. april 1910–1930), Ludvig Wigen (1930–1957) og Carl Braarud jr. (1957–1967).
Nils Muus (1850-1919) fra Sundfær på Inderøy. Den første banksjef (1873-1875). Startet som forretningsmann i Steinkjer og seinere på Strømmen i Inderøy
Halvor Thorsen. Bankens andre "sjef": (1875-1910). Opprinnelig fra Fron, Gudbrandsdalen. Kom til Steinkjer 1861. Drev som glassmester og kjøpmann før han ble banksjef.
Gustav Richard Strugstad, Banksjef (1. april 1910–1930) Fra Oksvold i Sparbu. Bosatt i Steinkjer fra 1891. Startet som lensmanns- og politibetjent. Ordfører i Steinkjer 1927.
De tre første banksjefenes signatur.
Kvinner i bank
Frøken Marie Wengstad, seinere fru professor Thunes, Ås og frøken Ingeborg Lian, seinere fru politiadjutant Løchstøer, Kristiania har begge vært assistenter i banken. Fra 1. november 1918 var frøken Othelie Johansen bankens faste assistent.
Forretningslokalene
I bankens første 40 år fulgte banken med til kasserens bopel. I 1875 tok Halvor Thorsen over som kasserer og Nordsia ble bankens adresse i 20 år. Da Thorsen kjøpte Muus-gården på Sørsia i 1895 flyttet banken med og den 21 mai 1895 etablerte den seg i huset der man hadde startet i 1873. I Sørsiabrannen ; 1900 brant gården, og banken ble midlertidig flyttet til Thorsen gård på Nordsia. Og da Thorsens nye gård sto ferdig, 16. juli 1901, flytta banken for tredje gang inn på samme tomta som den hadde startet sin virksomhet på. Da Thorsen sluttet fikk den lokaler i Hafstads gård på Torvet; Nordre gate. Disse lokalene kjøpte Sparbu og Egge Sparebank og ble der til 1940. Andre verdenskrig og bombingen i 1940 satte kjepper i hjulene for bankvirksomheten. Sparebankens lokaler ble jevnet med jorden. Løsningen ble at Sparbu og Egge Sparebank flyttet inn i Lensmannsgården nede ved jernbaneparken (Strandvegen 12) under krigen. I 1954 flyttet banken inn i nybygde lokaler i Kongens gate 31. Her var den lokalisert til 1967.
Tilgjengelighet
I mer enn 22 år var banken åpen for innskudd og uttak bare en time i uka; mandager mellom kl 1500 og 1600. Da var foruten kassereren, også to medlemmer av styret til stede. Det var formodentlig årsaken til at man kalte åpningstida for bankmøter. Imidlertid ekspederte kassererne fornyelser av lån også til andre tider. Fra februar 1896 ble åpningstida utvidet til to ganger ukentlig; mandag og lørdag fra kl 1200 til kl 1400, og fra 1900 kom det til en ytterligere utvidelse; til hver dag mellom kl 1100 og 1400, men i 1906 gikk man over til åpent hver mandag og lørdag mellom kl 1100 og 1400. Fra 1. juni 1908 endret man igjen, og nå til tre dager i uka fra 11 til 2. Men fra 14. mars 1910 ble det åpent hver dag med den samme åpningstiden.
Nøktern bankvirksomhet
Fra starten av lånte man kun ut mot seks måneders vekselsobligasjoner og pantobligasjoner, litt seinere også mot kommuneoblilgasjoner. Fra 1. november 1907 ga man også lån kortsiktige vekselsobligasjoner. Denne låneformen ble for Sparbu og Egge Sparebank det som de såkalte «Akcepter» ble for andre banker. Fra 1910 ble det også gitt kassekreditt. Banken har bevisst valgt å ikke kaste seg inn i de store forretninger, man har ført en beskjeden tilværelse. Omsetningen har imidlertid økt jevnt, og den har vært forskånet fra nevneverdige tap. Av bankens overskudd har det tid om annen vært bevilget noen tusen kroner, for det meste til sanitets- og sykepleieforeningene i Sparbu, Egge og Ogndal. Hvilket igjen avslører et nært og tillitsfullt forhold til hva man kan kalle det «opprinnelige Venstre».
Gode og stabile leietakere
I februar 1952 flyttet Statens Vegvesenet inn i Sparbu og Egge Sparebanks forretningsgård. Dette leieforholdet varte til 15. desember 1967, da det ble åpnet et felles kontorbygg for etaten på Heggesenget.
Fusjon - Sammenslått til Steinkjer sparebank
Da den regjeringsoppnevnte komiteen som skulle se på bankstrukturen avsluttet sitt arbeid, konkluderte de med at sparebankene i Norge burde slås samme til større enheter. 1. januar 1967 ble distriktets sparebanker slått sammen. Stod og Steinkjer Sparebank, Sparbu og Egge Sparebank, Beitstad og Malm Sparebank og Sparbu Arbeidersparebank ble til Steinkjer Sparebank. Etter en utvidelse og modernisering etablerte den nye banken sitt hovedkontor i Stod og Steinkjer Sparebanks lokaler i Kongens gate 34. Arne Larsen fra Stod og Steinkjer Sparebank og Carl Braarud jr. fra Sparbu og Egge Sparebank ble bankens ledere, med Arne Larsen som administrerende banksjef.
Kilder
- Nordgaard, Ole:Stod i fortid og nutid. Med supplerende oplysninger om Steinkjer. Anden del, Trondhjem 1920
- Steinkjerleksikonet om Sparbu og Egge Sparebank: [1]
- og sparebanker i Steinkjer: [2]
- + Nord-Trøndelag distriktskontor, Statens vegvesen [Statens vegkontor i Nord-Trøndelag]: http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=2253
- Strugstad, G(ustav) R(ichard):Sparbu og Egge Sparebank gjennem femti aar:1873-1923, Stenkjær 1923