Skribenter
52 110
redigeringer
m (Tilføyelse om Fellesavisen og litt pirk) |
m (Pirk og lenke) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}} | {{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}} | ||
{{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen [[Thor C. Conradi]] ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}} | {{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen [[Thor C. Conradi]] ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}} | ||
'''Bladet Haalogaland''' utkom i Harstad i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet Venstre. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I [[1914]] kjøpte bladet [[Dagbladet Nord-Norge]] i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter. | '''Bladet Haalogaland''' utkom i Harstad i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I [[1914]] kjøpte bladet [[Dagbladet Nord-Norge]] i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter [[Første verdenskrig]]. | Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter [[Første verdenskrig]]. De dårlige tidene rammet mange bedrifter, og snart måtte avisen innskrenke utgivelsen til tre og senere to ganger i uka. Men problemene fortsatte å tårne seg opp på [[1920-tallet]]. Man maktet ikke å betale lønninger og det ble konflikter med typografforeningen, som blokkerte stillingene i bladets trykkeri i over tre år. Det ble rettssak som Haalogaland vant og typografforeningen måtte betale erstatning. Eier av bladet på dette tidspunktet var [[Knut M. Saue]] og de to lokale fagforeningslederne som måtte ta personlig ansvar, var typografene [[Alf Johannessen]] og [[Peder L. Hansen]]. Disse var ansatt i andre bedrifter, og ingen av Haalogalands egne typografer som blokkerte stillingene, var saksøkt. | ||