Sprengningen av Grensen 17
Sprengningen av Grensen 17 var en sabotasjeaksjon utført av Oslogjengen den 7. juni 1944. Den retta seg mot en sorteringsmaskin brukt til innkallinga til Arbeidstjenesten (AT) som sto i forsikringsselskapet Norske Folks lokaler i bygningen. Aksjonen var vellykka, uten tap av menneskeliv og med fullstendig ødeleggelse av utstyret.
Bakgrunnen for aksjonen var at det var en begrunna frykt for at Arbeidstjenesten skulle bli brukt for å rekruttere soldater til den tyske frontlinja. I utgangspunktet var det ikke ønskelig at norske ungdommer gikk inn i AT, fordi de ble indoktrinert i nazistisk tenkemåte og ideologi, og de kunne også komme til å bidra indirekte til den tyske krigsinnsatsen. Våren 1944 ble det også klart at Tyskland var under et enormt press, og at det var mannskapsmangel på Østfronten. De som sto over Milorg var også klar over at invasjonen i Frankrike ikke var langt unna, og en tofrontskrig ville øke presset på tyskerne enda mer. Den 18. mai 1944 ble den første sabotasjeaksjonen mot innkallinga utført da Arbeidskontoret i Akersgata 55 ble sprengt.
Aksjonen mot Grensen 17 skulle egentlig vært utført tidligere. Den 27. mai slo en vakt alarm, og sabotørene måtte rømme. De forsøkte igjen 3. juni, men da var vaktholdet forsterka, og de kom ikke lenger enn til Tullinløkka. Det holdt på å ende galt for Edvard Tallaksen, som ble stoppet av en Gestapomann i Frederiks gate. Det ble skuddveksling før Tallaksen kom seg videre og gjemte seg under ei trapp, antagelig i Wergelandsveien. Der satt han med en usikret håndgranat, klar til å sprenge seg selv og den som prøvde å pågripe ham i lufta, men han hadde gjemt seg godt nok. Presset ovenfra om at aksjonen skulle gjennomføres må ha økt, og den 6. juni kom D-dagen med invasjonen i Normandie. Dagen etter gjorde Oslogjengen tredje forsøk.
Oslogjengen hadde kommet fram til at vaktholdet på taket var dårlig, og med et tett skydekke var det mørkt nok til at de kunne komme seg over. De tre sabotørene Gunnar Sønsteby, William Houlder og Birger Rasmussen gikk til City-passasjen, der vaktmesteren Oscar Gjæver var jøssing. Han slapp dem opp på loftet, der Houlder ble værende igjen som vakt. Taket over Grensen 19 var glatt, og i denne bygningen lå Norrøna hotell. Med så mange ukjente rett under seg var det stor fare for at en angiver hørte noe og slo alarm. Det verste var at da de kom fram til skillet mellom bygningene viste det seg at nr. 17 var fire meter høyere. De måtte gå tilbake samme veien som de kom, og så gå den farlige turen enda en gang med loftsstigen. Sprengstoffet, som lå i en koffert, hadde de også måttet ta med seg fram og tilbake, for om de hadde måttet rømme var det viktig at ikke det gikk tapt.
Vel over veggen kom de seg enkelt inn i bygningen, for det var ikke plassert noen vakt på taket. De kom seg så ned i etasjen over sorteringsmaskinen, og plasserte sprengstoffet der. Ladningen var plassert slik at gulvet skulle rase sammen så bygningsdeler og sprengkraft nådde maskinen. De kom seg så tilbake samme vei, og vel ute ringte de til et kontor i bygningen hvor det var folk og advarte om at alle måtte komme seg ut. Bygningen ble raskt evakuert, slik at de fleste var ute da det smalt, og ingen ble drept av bomba. Maskinen ble fullstendig ødelagt.
Bygningen ble sterkt skada av bomba, men kunne tas i bruk igjen fordi det ikke var strukturelle skader. Det har siden, i 1971, vært en omfattende ombygging, men fasaden ser stort sett ut som den gjorde i 1944. Den største ytre endringen er at det har blitt nedgang til Stortinget stasjon fra bygningen. I juni 2023 ble bygget ramma av en kraftig brann, og måtte delvis rives.
Kilder
- Samuelsen, Ottar m.fl.: Det var her det skjedde, Dinamo, Oslo 2008
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.