lokalhistoriewiki.no

Stephan Due

Stephan Due (født i Slesvig i 1806, død i Stavanger 27. desember 1892). Han kom til Stavanger i 1842 og ble snart en sentral personlighet i byens kristenliv. Han var forstander for Herrnhuterne (Brødremenigheten) i byen i 50 år, og dessuten aktiv i barne- og ungdomsarbeid, innen misjonen og i annen virksomhet. Stephan Due ble gjerne kalt for «den lille dansken med det store hjertet».

Stephan Due 1806-1892


Familie

Han var født inn i en håndverkerfamilie, sønn av veveren Jens Petersen og hustru Anna Pauls.

Stephan Due var gift tre ganger: 1) I 1842 med Elesabeth Herbrich (ca. 1806–1843); 2) I 1844 med Marie Magdalena Petersen (ca. 1804–1845); 3) I 1850 med Adamina M. Schiøtz (1798–1888). Alle tre av Dues ekteskap ble inngått i Christiansfeld i Sønderjylland. Hans første kone, Elesabeth, tilhørte Brødremenigheten der nede. Om Marie Magdalena er opplysningene usikre, mens den tredje kona, Adamina M. Schiøtz var fra Stavanger.

Herrnhutisk bakgrunn fra Danmark

Due hadde søkt seg til herrnhutermiljøet i Christiansfeld, og var blitt opptatt i menigheten fra 1834. Han hadde bl.a. oppsyn menighetens barneanstalt. På denne tiden var herrnhuterne kjent for å drive en av de beste utdanningssteder for unge piker i Norden. Her gikk bl.a. Camilla Collett som regnes som en av Norges fremste feminister.

Brødremenigheten i Stavanger

Da Stephan Due kom til Stavanger i 1842, var det for å være huslærer for barna til postmester Caspar Kruse Kielland og fogd Søren Daniel Schiøtz. Sistnevnte var for øvrig bror av Adamina Schiøtz, som Due senere ble gift med.

I 1844 ble Due forstander for Brødremenigheten i sin nye hjemby. Han overtok etter Peter Lorentzen, som også var dansk. Brødrevennene i Stavanger hadde sendt bud etter Stephan Due fordi de ønsket at han skulle være forstander (leder) for menigheten og stå for undervisningsvirksomheten. Stephan Due var bl.a.kjent som en meget dyktig språklærer.

Due fikk bolig i Brødremenighetens hus i Asylgaten 6, i huset som senere ble lokale for Ynglingeforeningen (det seinere KFUK–KFUM). Her bodde han i første etasje til i 1865, da han kjøpte gård på Stokka og flyttet dit. På Sokka ble han boende til sin død.

I Asylgaten 6 fikk Due realisert livsverket sitt. Sammen med en del alvorlige menn gikk han inn for arbeidet i de religiøse strømningene som preget byen på denne tiden. Brødremenigheten hadde til formål å utbre den hellige skrift og arbeidet for at alle hjem skulle få sin bibel. Brødrene var ikke så opptatt av å styrke sin egen forening. De var mer opptatt å hjelpe mennesker til et levende kristenliv enten de ble med dem eller sluttet seg til andre kristne foreninger.

Barne- og ungdomsarbeid

«Due var en ægte Børnevenn. Med sit varme barnlige Sind kunde han tolke de evige Sandheder for de smaa paa en saadan Maade, at han blev forstaaet bedre end de fleste og vandt Børnenes Hjerter.» (Nekrolog i Vestlandsposten 11. januar 1893).

Da Ynglingeforeningen ble stiftet i 1868, ble Stephan Due valgt inn i det første forstanderskapet for foreningen. Han ble seinere også valgt til æresmedlem av Ynglingeforeningen. Gjennom forstanderskapet fikk foreningen røtter både blant haugianerne i byen og de herrnhuterske brødrene.

Stephan Due var blitt interessert i Ynglingeforeningens arbeid gjennom det arbeidet som brødrene Rasmus og Peter Hærem stod for. Due fikk et nært forhold til fru Hærem, som da var enke og var eneforsørger for 7 mindreårige barn. Peter Hærem var en av guttene som fikk gratis opplæring på privatskolen til Stephan Due (se nedenfor).

Duesalen

Da Ynglingeforeningen fikk problemer med å få tak i rimelige lokaler, sørget Due for at foreningen fikk leie i Asylgaten 6. Senere hjalp han også til at foreningen fikk kjøpe hele eiendommen som den gang lå sentralt i byen.

I andre etasje i Asylgt 6 ble det innredet et møtelokale som fikk navnet Duesalen. I dette lokalet holdt Brødremenigheten sine møter, og her drev Stephan Due undervisning for gutter. I dette lokalet ble også landets første søndagsskoleforening stiftet i 1867. Hver gang Ynglingeforeningen har flyttet til nye lokaler i Stavanger, har alltid Duesalen «vært med på lasset». Den første Duesalen lå i Stavanger sentrum, i Asylgata 6, der Bøndenes Hus ligger i dag.

Da Ynglingen flyttet til Madlaveien 24 i 1954, ble en av de nye møtesalene kalt Duesalen. Og da foreningen igjen var på flyttefot til nye lokaler på Lassa i 1984, så var det naturlig at en også her kalte en av møtesalene for Duesalen. Når dette har skjedd, så skyldes det at Ynglingen ønsker å ta vare på minnet om Stephan Due som gjorde det mulig for foreningen å få sitt eget lokale i 1881.

«Måtte lysningen fra den gamle Duesalen alltid bli sterkere, alltid få videre horisont», skrev Anders Bærheim i Ynglingens jubileumsskrift i 1943.

Misjonsarbeid

Misjonsvirksomheten var et annet felt Stephan Due brant for. Han var med på å stifte Det norske misjonsselskap i 1842, og satt i hovedstyret der i 17 år. Stephan Due tok seg særlig av Lars Skrefsrud da han kom til Stavanger, og ble nektet opptak på misjonsskolen. Den engasjerte Stephan Due var også med å stifte Den norske israelsmisjon.


Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stephan_Due&oldid=1809687»