Storfosen
Storfosen eller Storfosen gods er en storgård i Ørland kommune i Trøndelag, på øya Storfosna utenfor Fosenhalvøya nord for innløpet til Trondheimsfjorden. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet.
| Storfosen | |
|---|---|
| |
Foto: Museet Kystens Arv
| |
| Alt. navn: | Storfosna, Storfosen gods |
| Først nevnt: | 1100-tallet |
| Sted: | Storfosna |
| Fylke: | Trøndelag |
| Kommune: | Ørland |
| Gnr.: | 60 |
| Bnr: | 1 |
| Areal: | 4440 dekar, herav 1350 dekar innmark |
| Type: | Setegard |
Eiere
Gården er kjent fra 1100-tallet og skal ha vært eid av Ivar Horte, som var en av Magnus Erlingssons høvdinger og som falt i slaget på Kalvskinnet i 1179. Kong Sverre kan ha overlatt den til Kol Isaksson (død 1181), og under Håkon IV Håkonsson var gården en kongsgård hvor kongen bygget en kirke.
Gården var kongsgård utover på 1300-tallet, var siden i rundt 300 år en del av landegodset under Austrått. Gården ble residens for lensherrene over Fosen len, blant dem på 1500-tallet rikshovmester Nils Henrikssøn Gyldenløve og hans enke Ingerd Ottisdotter, som bodde på Storfosen en tid.
Etter fru Ingerds død gikk gården med forleninger til svigersønnen Nils Lykke. Gården var krongods til den i 1574 ble makeskiftet bort til den danske adelsmannen Hans Ovesen Rød.
Jens Bjelke hadde fra 1617 Storfosen som et «fritt brugelig pant» fra lagmann i Nordland Jørgen Henriksen Staur og fikk skjøte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død arvet den eldste datteren Dorothea Storfosen. Godseen gikk videre til hennes eldre bror Ove Bjelke som også satt på blant annet Austrått og sto for byggingen av borgen der.
I 1704 ble godset kjøpt av amtmann Ove Sørensen Schjelderup i Nordlands amt. Han fikk dispensasjon fra boplikten og bodde det meste i Bodø til han gikk av i 1751 og bodde da på Storfosen fram til han døde i 1756, deretter satt enken Christiane Munch med godset til sin død i 1760.
I 1760 kjøpte oberstløytnant Lars Nannestad (1695–1766) godset som var i hans etterslekt fram til 1830. I 1920-årene ble husmannsplassene solgt ut til oppsitterne og hadde gården ulike eier, og ble blant andre kjøpt i 1933 av offiseren, forretningsmannen og NS-poitikeren Frederik Prytz for 55 000 kr (2020= ca 2,3 millioner). Sammen med sin hustru og fem døtre opparbeidet han den falleferdige gården til et mønsterbruk med 200 kyr og produksjon av frukt og grønnsaker. Han dyret opp 400 dekar jord og anla et skikkelig gartneri.
Etter andre verdenskrig ble gården fram til 1958 eid av Andreas Norborg, og i denne tiden ble mange gårder fradelt og solgt som selveierbruk. I 1958 til 1968 var det eid av brødrene Peter og Arne Elvrum, og ble da kjøpt av major Erland Skattem, og gården ble drevet videre av hans sønn Dag Skattem fram til 2011. Gården ble etter et årelang godkjenningsprosess overtatt i 2014 av eiendomsinvestor Øyvind Christensen gjennom aksjeselskapet Storfosen Gods AS etter at han hadde kjøpt den tre år tidligere for 13,2 millioner kroner.
Størrelse
I 1648 var hovedgårdstaksten for gården 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggende leilendingsgodset var på 73 thk. Leilendingsgodset besto av 21 gårder med minimum 35 leilendinger. Alle gårdene lå i Ørland hovedsogn, i de to bygdene Ørland og Agdenes. Gårdene lå spredt på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
Bygninger
Både fjøs og hovedbygningen har brent, i 1972 brant fjøset og i 1981 ble den tidligere hovedbygningen ødelagt av en brann, Denne hadde en svært gammel hovedfløy og to sidefløyer fra rundt 1775. Etter brannen ble hovedbygningen erstattet av en stor, moderne bygning.