lokalhistoriewiki.no

Stryken (Øvre Eiker, Lerbergeie)

Stryken var en husmannsplass under en del av gården Lerberg i Øvre Eiker. Den tilhørte en gårdpart som tilhørte Eiker sogneprestembete og som i de eldre matriklene har betegnelsen «Grunde i Haugsund». Plassen lå omtrent 350 meter sørvest for gårdstunene på Lerberg, i et området som fortsatt er kjent under navnet Stryken. Plassen var bebodd fra 1770-tallet. Den lå i utkanten av tettbebyggelsen i Hokksund og er oppført som «Hus no.1 i Haugsund» i det gamle husregisteret.[1] I løpet av 1850-og 60-tallet ble den opprinnelige plassen stykket opp i flere festetomter, som i det nye husregisteret fra 1879 fikk husnummer fra 1 til 10 i Haugsund. En del av de opprinnelige bygningene står trolig fortsatt på eiendommen «Hus no.4».

1778-ca.1812: Jonas Joensen og Kari Friderichsdatter

De første kjente brukerne av plassen er ekteparet Jonas Joensen (ca. 1750-1790) og Kari Fridriksdatter (ca. 1750-1817). Da de trolovet seg i november 1778, er Jonas oppført med Narverud som bosted og Kari med Loe, men da det eldste av barna ble døpt bare tre uker seinere, bodde de på Lerbergeie. Det gjorde de også da ekteskapet ble inngått i januar 1779.[2] De hadde barna:

  • Joen Jonassen, født 1778[3]
  • Friderich Jonassen, født 1784[4]
  • Jon Jonasen, født 1788[5]

Jonas døde i 1790.[6] Ved folketellingen i 1801 bodde Kari på plassen sammen med sønnen Friderich, samt faren Friderich Gulbrandsen og den ugifte søsteren Berthe Friderichsdatter.[7] Da faren døde året etter, 80 år gammel, ble han kalt Fridrik Gulbrandsen Totning.[8] Dette tyder vel på at han og familien hadde flyttet til Eiker fra Toten.

I 1807 tilhørte eiendommen fortsatt enken Kari Fridriksdatter, og det blir opplyst at hun manglet tinglyst skjøte på husene, men at det var henne selv som hadde oppført dem.[9]

Ca.1812-1833: Niels Pedersen og Johanne Nielsdatter

Det er uklart hvem som var brukere av Stryken de neste 20 årene. Kari Friderichsdatter bodde trolig på plassen til hun døde i 1817.[10] I 1834 tilhørte husene Niels Pedersen og Johanne Nielsdatter. Da de ble viet i 1812, ble Haugsund oppgitt som bosted.[11] Det er mulig at de alt som nygifte kjøpte plassen i Stryken, og at Kari Friderichsdatter ble boende de siste årene av sitt liv på en form for livørekontrakt som ikke har blitt tinglyst. Det er ikke funnet spor etter andre beboere i Stryken før i 1834, da det ble holdt skifte etter Johanne og husene tilfalt enkemannen Niels Pedersen.[12]

Den første delingen av plassen, ca.1835

I 1833, året før det ble holdt skifte etter Johanne Nielsdatter, giftet Niels Pedersen seg på nytt med Kari Pedersdatter Bierkedok.[13] De er nevnt i panteregisteret som forpaktere av den plassen som seinere fikk betegnelsen «Hus no.9 i Haugsund», og det er derfor sannsynlig at det var disse husene som var den opprinnelige husmannsplassen i Stryken. Niels og Kari var brukere av denne plassen fram til 1843, da det ble holdt skifte etter Nils. De fikk barna:

  • Peder Nilsen, født 1835[14]
  • Karen Sørine Pedersdatter, født 1837[15]
  • Karen Sørine Pedersdatter, født 1839[16]
  • Johannes Pedersen, født 1841[17]

Samtidig er det nevnt en annen familien i Stryken fra omkring 1835, som ser ut til å ha vært brukere av den øvre delen av plassen.

Ekteparet Rasmus Larsen (ca.1811-1886) og Gunild Johannesdatter (født ca.1815) var bosatt i Stryken på slutten av 1830-tallet. Da de ble viet i 1835 var Rasmus tambur, men seinere ble murmester oppgitt som yrkestittel.[18] Ved alle barnefødsler mellom 1840 og 1858 ble Stryken under Lerberg oppgitt som bosted:

  • Lars Rasmussen, født 1840[19]
  • Johanne Rasmussen, født 1844[20]
  • Amund Rasmussen, født 1847[21]
  • Johan Rasmussen, født 1849[22]
  • Anne Kirstine Rasmusdatter, født 1852[23]
  • Ole Rasmussen, født 1855[24]
  • Regine Rasmusdatter, født 1858[25]


Videre oppdeling ca.1855-1865

Rasmus Larsen lånte flere ganger penger med sikkerhet i husene i Stryken med rett til grunn, og dette var antakelig bakgrunnen for den oppstykkingen av plassen som startet rundt midten av 1850-tallet. I 1855 bortforpaktet Rasmus en andel av den til maler Petter Nilsen «som jord til Stuetomt». To år seinere ble en annen del av plassen festet bort til Ole Olsen, og i 1859 ble nok et jordstykke bortleid mot årlig avgift til Hans Kjøsterud, som anløpssted for dampbåten «Nøkken».[26] Det må også ha blitt satt opp flere andre nye hus i Stryken i denne perioden, uten at festeavtalene har blitt tinglyst. På begynnelsen av 1860-tallet er det innført flere huseiere som låner penger med sikkerhet i «Hus i Stryken med rett til grunn», uten at de har tinglyst hjemmel til disse eiendommene.

Ved folketellingen i 1865 hadde hele 12 familier tilhold i Stryken:


Tvangsauksjonen i 1870 og det nye husregisteret i 1879

I 1866 ble enda en andel utskilt og forpaktet bort til den eldste sønnen, Amund Rasmussen, og hans arvinger mot en årlig avgift på 1 ort.

I 1870 ble hele plassen Stryken solgt på tvangsauksjon, og ny eier ble da landhandler Jon Larsen Fermann i Hokksund. Det ble imidlertid inngått en kontrakt som ga Rasmus Larsen rett til å benytte bryggerhuset på plassen, og han ble etter alt å dømme boende der helt til han døde.

Auksjonen i 1870 ser på mange måter ut til å ha avsluttet denne fasen med oppstykking av den opprinnelige husmannsplassen i selvstendige festetomter. Mens det bodde 12 familier i Stryken i 1865, var dette redusert til 10 i da det nye husregisteret ble autorisert i 1879. Disse ble oppført som Hus no.1-10 i Haugsund:


Referanser

  1. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver, panteregister IV-1
  2. ↑ Kirkebok for Eiker, trolovelse 2/11-1778, dåp 22/11-1778, vigsel 3/1-1779
  3. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 22/11-1778
  4. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 7/11-1784
  5. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 22/6-1788
  6. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 18/7-1790
  7. ↑ Folketellingen 1801
  8. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 31/10-1802
  9. ↑ Pantebok IV-1, fol.72
  10. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 14/9-1817
  11. ↑ Kirkebok for Eiker, vielse 31/3-1812
  12. ↑ Panteregister IV-1, fol.165
  13. ↑ Kirkebok for Eiker, vielse 28/12-1833
  14. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 4/1-1835
  15. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 2/7-1837
  16. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 23/6-1839
  17. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 11/7-1835
  18. ↑ Kirkebok for Eiker, vielse 10/12-1835
  19. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 27/9-1840
  20. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 14/1-1844
  21. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 18/4-1847
  22. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 13/1-1850
  23. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 8/8-1852
  24. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 4/11-1855
  25. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 20/6-1858
  26. ↑ Panteregister IV-3, fol.1, 5 og 6



Kilder




  Stryken (Øvre Eiker, Lerbergeie) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stryken_(Øvre_Eiker,_Lerbergeie)&oldid=1528427»