Svinesund

Svinesund er et grensested med broforbindelse nær Halden og Strömstad. Her forenes Norge og Sverige over fjorden, som på svensk side kalles Idefjorden, med én d, men som på norsk side heter Ringdalsfjorden. Når man kommer lengre inn i fjorden, kalles den på norsk side Iddefjorden. Trafikken forbi Svinesund er stor (i 2005 passerte i snitt 16 500 biler pr. dag) og består av grensehandlere, turister og pendlere over bruene – og av fritidsbåter og lastebåter under broene. Den første permanente broen ble åpnet i 1946 og erstattet fergetrafikken som hadde gått minst siden 1500-tallet.

Gamle Svinesundsbru, hovedforbindelse mellom Norge og Sverige 1946-2005.

Foto: Stig Rune Pedersen (1999)

Svinesund før bruforbindelsen. Det gikk ridevei ned til vannet på begge sider, med båttransport over.

Forhistorisk tid

Man vet fra arkeologiske undersøkelser at det har vært bosetninger i området siden omkring 3500 f.Kr., det vil si i steinalderen. Alle boplasser er funnet på norsk side, men man antar at det også finnes noen på svensk side.

Vikingtiden

Svinesund er beskrevet i flere sagaer. I Sverres saga fra ca. 1205 står det: «Sverrir konûngr var pá í Víkinni, skipti hann pá landi vid Eirík, bródur sinn; gaf hann honum land austan frá Svinasundi…».

Fergestedet

Første gang Svinesund nevnes som er fergested i er Jens Nilssøns visitasbøker fra slutten av 1500-tallet. Da biskopen i 1593 visiterte fra Borgersyssel ned til Båhuslen passerte han Svinesund. Han forteller at det da stod slott på begge sider ved fergestedene. Vi må gå ut fra at fergestedet er av eldre dato, i det minste som en provisorisk ordning.

Broer

Minnestein ved Svinesund til minne om åpningen av den nye Svinesundsforbindelsen (nytt veiløp og ny bru), foretatt av kong Carl Gustav og kong Harald 10. juni 2005.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Under store nordiske krig ble det lagt en pontongbro over Svinesund, men det skulle ta betydelig lenger tid før en permanent bro kom på plass. Etter at jernbanen hadde kommet begynte man å snakke om en jernbanebro over sundet. I 1932 foreslo så Carl O. Lindhagen i den svenske Riksdagen at man også skulle bygge en veibro. Det ble først avvist, men Lindhagen fortsatte arbeidet. Det viste seg at det mot slutten av 1930-årene var omkring 7000 biler som krysset med ferjen hvert år. I tillegg kom de mange som snudde da de så de lange køene; fergens kapasitet var forlengst sprengt. Det ble etterhvert enighet om å bygge veibro, mens tanken om en jernbanebro ble skjøvet til side.

Problemet var så finansiering. En stålbro ville ikke kunne bære tyngre kjøretøy, og svenskene ønsket derfor en bro i granitt. Dette var for dyrt for Norges vedkommende. Floken ble løst ved at den svenske regjering og Riksdagen bestemte seg for å la Norge slippe med halvparten av kostnaden av en stålbro, mens Sverige dekket differansen.

I 1939 begynte byggearbeidene. Rundt påsken 1940 stod alle pillarer klare, og bruspennet var ferdig støpt. Åpningsdatoen var lagt til 1941. Denne planen ble det satt en brå stopper for da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Byggingen stoppet umiddelbart. Først i november 1940 kunne man begynne igjen, men med et langt lavere tempo enn planlagt. Så kom en ulykke forårsaket dels av krigen og dels av naturen. Den 6. juli 1942 slo lynet ned på svensk side. Det burde ikke ført til noen nevneverdige skader, men både svenskene og tyskerne hadde underminert broen, og lynet utløste de svenske ladningene. Hele ti pillarer ble skadet. Nye ladninger ble lagt, og ble liggende til 7. mai 1945 da svenskene desarmerte på begge sider av broen.

Etter krigens slutt startet et hektisk arbeid med å få broen ferdig, og 15. juni 1946 kunne den åpnes av kong Haakon VII og kronprins Gustaf Adolf.

Den første broen ble etterhvert for liten for trafikken, og i forbindelse med planene om firefeltsvei gjennom området ble det besluttet å bygge en ny bro noen hundre meter lenger ut i fjorden. 10. juni 2005 ble en ny bro over Svinesund offisielt åpnet av Harald V og Carl XVI Gustaf. Regulær trafikk over den nye Svinesundsbrua åpnet to dager senere.

Festningsverk

Gjennom historien har det blitt reist flere festningsverk i nærheten av Svinesund, et sted som fikk betydelig strategisk verdi etter at grensen mellom Norge og Sverige ble flyttet dit.

Sponviken skanse ble anlagt i 1675 som operasjonsbase for raid inn i Bohuslän og for å vokte adkomsten til Fredrikshald og Fredriksten festning. Skansen hadde fra 1689 fast kommandant, underordnet kommandanten på Fredriksten. Den ble forsterket i årene 1689–1701. Det meste av anlegget ble brent ned av svenske styrker under det første Norgesfelttoget i 1716.

På svensk side begynte man etter freden i Roskilde i 1658 å tenke på festningverker i området, men først høsten 1716 begynte arbeidet med Sundsborgs skans. Karl XIIs skanse ble nesten fullstendig utslettet under andre verdenskrig, da det svenske nøytralitetsvernet anla moderne festningsverker, «Festning Svinesund», der.

Litteratur

• Danielsson, Rolf og Johansen, Arvid, Svinesund, Gränskommittén Østfold-Bohuslän, 1996, ISBN 91 630 446 3