lokalhistoriewiki.no

Tjøstolf Bårdsen (lagmann)

Tjøstolf Bårdsen (født omkr. 1550, død 1604 var lagmann i Opplandene lagdømme 1585–1593 og i Oslo fra 1593 til 1599. Han omtales særlig i eldre litteratur som Tjøstolv Bårdsen Rosensverd, et navn som ble gitt senere på grunn av et slektsvåpen.[1]

Hans bestallingsbrev ble stadfestet 15. mars 1586. Bårdsen ble avsatt for et drap, men ble tatt til nåde igjen. I 1593 ble han lagmann i Oslo etter broren Mogens Bårdsen Rosensverd, som døde det året. Bestallingen ble datert 3. august 1595. Der overfalt han og mishandlet en toller. I 1600 hadde han ennå ikke gjort opp mannsboten for drapet for «nogen lang Tid siden»[2]. Han ble endelig avsatt i 1600. Han var lagmann i Oslo etter broren Mogens Bårdsen fra 1593 til 1600. Bårdsen fikk kongstienden av Nes[3].

Tjøstolf var født ca. 1550 og døde 1604. Tjøstolf var gift med Anne Gyntersberg, datter til Axel Gyntersberg, befalingsmann på Steinviksholm og Kristine Trondsdatter Benkestok d. 1572. Hun var søster av Tord Trondsen Benkestok, lagmann i Nordlandene fra 1583 til sin død 1587. Axel Gyntersbergs datter Margrethe var gift med lagmann over Nordlandene, Peder Hansen Schønnebøl. En tredje datter Inger Gyntersberg var gift med lagmann i Stavanger og deretter i Bergen, Jacob Jørgensen.

I 1608 ble det ført sak på Oslo lagting om et pant i Hafslund og Sarpsfoss som Tjøstolf Bårdsen og senere hans enke hadde overdratt fru Inger Jørgensdatter g.m. kansler Oluf Kalips. Saken var reist av Inger Jørgensdatter som enke. Hun stevnet fru Anne Gyntersberg, Tjøstolf Bårdsens enke, for sine rettigheter[4]. Otte Bildt bodde på Hafslund. Han ble på Fredrikstad lagting den 14. oktober dømt til enten å fravike gården eller innløse pantet til Inger Jørgensdatter[5].

I en sak på Fredrikstad lagting i 1611 fremgår det at Mogens Bårdsen eide gården Grettenes. Ved hans død tok broren over gården i strid med ønsket fra Mogens Bårdsens arvinger. Gården ble siden kjøpt av Niels Christensen. Laurits Munk derimot fikk rett til gården av Mogens Bårdsens datter, Maren Mogensdatter. Lagmannen dømte Laurits Munk som rett eier.[6]

Han bodde på Bleiken i Fåberg og virka som lagmann på Hol, Nes i Hedmark[7]. Hol var forlent til lagmannsgård i 1586.

Referanser

  1. ↑ Gustavsen, Are S.: «Lærerikt om lagmenn – tross genealogiske glipper» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B. XLIV.4 s. 256.
  2. ↑ NRR III:605f
  3. ↑ N XVI:483/ Langes embetskalender.
  4. ↑ Oslo lagtingsprotokoll:20.
  5. ↑ Fredrikstads lagtingsprotokoll, s. 44f.
  6. ↑ Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s. 161ff.
  7. ↑ NRR I: 484, NPT I: 10, Hedemarksgarder I: 28, II:29,34, B og B 1924:39, Thaarups Mag. II:191, Nes bb: 51.


  Tjøstolf Bårdsen (lagmann) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tjøstolf_Bårdsen_(lagmann)&oldid=1716847»