Peder Hansen Schønnebøl
Peder Hansen Schønnebøl (født omkr. 1530, død 1609/1610) var lagmann i Nordlandene fra 1587 til 1609.
Embetskarriere
Schønnebøl ble utnevnt til lagmann den 13. september 1587 etter avdøde Tord Trondsen Benkestok.[1] Han innehadde embetet til han døde i 1609.
Schønnebøl hadde tidligere vært fogd i Salten og er nevnt der 1572 og 1577.[2] Han ble utnevnt til lagmann etter ønske fra befolkningen i Nordland, noe som indikerer at han hadde deres tillit etter sin tid som fogd.[3]
Familie
Schønnebøl var f. ca. 1530 og døde 1609/1610. Han var sønn av Hans Nilsen Schønnebøl på Harendrup i Fyn og hans hustru Maren Eriksdatter Bernhoft. Schønnebøls bror, Erik Hansen Schønnebøl, var fogd i Namdal.
Schønnebøl var gift først gang med Margrete Axelsdatter Gyntersberg fra Torget i Brønnøy. Foreldrene var Axel Gyntersberg og Kristine Trondsdatter Benkestok. Hun var søster til foregående lagmann Tord Trondsen Benkestok. Schønnebøl var gift andre gang med Gudrun Kristoffersdatter Grøn, død ca. 1632?, datter av lagmann Kristoffer Nilsen Grøn.
Barn: (for det meste usikkert hvem som var mor til de enkelte)
- a. Karen Pedersdatter g. 1619 m. lagmann Jørgen Staur.
- b. Gjørel Pedersdatter g.m. Jesper (Jørgen?) Eskesen. De bodde trolig Danmark.[4]
- c. Maren Pedersdatter g.m. skolemester Klaus Lauritsen Skabo i Stavanger, sønn til biskop Laurits Klausen Skabo. I 1631 bosatte Maren og Klaus seg på gården Harestad på Randaberg utenfor Stavanger. Gården hadde tidligere vært eid av morfaren, lagmann Kristoffer Nilsen.[5]
(i 2. ekteskap):
- d. Mandrup Pedersen, f. 18. mai 1603, lagmann over Nordlandene.
Jørgen Staur ble i 1633 befalt ved kongebrev å avslutte skiftet etter Peder Hansen Schønnebøl og konen(e) etter at Jesper Eskesen hadde anmeldt at han ville begi seg til Norge for å få klarhet i sin kones arv.[6]
Bosted
Schønnebøl er den 13. april 1609 nevnt som eier av en grunn i Stavanger. Årsaken til at han hadde en eiendom i Stavanger var at han i sitt annet ekteskap var gift med Gudrun Kristoffersdatter, datter av lagmannen i Stavanger og på Steigen Kristoffer Nilsen Grøn som hadde eid eiendommen tidligere.
Han kjøpte gården Bertnes og fikk gjort eiendommen til adelig frigård.
Ved kongebrev 3. mai 1620 fikk Schønnebøls barn bli ved sin adelsfrihet som de ved sin fullmektig «her for os præsenteret og nogenlunde beviist» som noen av deres forfedre har hatt.[7]
Referanser
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. II, s. 723.
- ↑ Emilie Bernhoft: Stamtavle over Slægten Bernhoft, Christiania 1885, s. XI.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. II, s. 723.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 62.
- ↑ Birger Lindanger: Randaberg. Gard og Ætt, bd. 1, Randaberg 1983, s. 132f.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 562.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 93f.
|
Peder Hansen Schønnebøl er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |