Totalnekting

Totalnekting var å nekte å utføre både militær verneplikt og siviltjeneste. En del militærnektere valgte å gjøre dette, hovedsakelig med den begrunnelse at siviltjenesten kun eksisterte som et pressmiddel for å opprettholde militær verneplikt. Blant medlemmer av Jehovas vitner var det vanlig å totalnekte fordi man ikke ville utføre noen statlig pålagt tjeneste av religiøse årsaker.

Fram til 1990-åra var vanlig praksis at totalnektere måtte avtjene verneplikt i åpen anstalt, det vi i dag kaller fengsel med lavt sikkerhetsnivå. Dette ble gjort uten dom, og man måtte sone hele vernepliktsperioden på 16 måneder. Omregna til vanlig praksis for fengselsstraff, der man kan slippe ut etter ⅔ av dommens lengde, tilsvarer dette to års fengsel uten dom. Denne praksisen førte til at det ble lagt internasjonalt press på Norge, fordi totaltnekterne ble regna som samvittighetsfanger. Man gikk derfor over til å dømme totaltnekterne for å unnlate å møte til tjeneste, med dommer som normalt lå på tre måneders fengsel og som kunne gjøres betinga.

I 1980 organiserte totalnektere seg i Kampanjen mot verneplikt (KMV). Dette var en løst organisert gruppe som ga gjensidig støtte og som arbeida mot verneplikt og siviltjeneste. Da det kom nye betingelser for totaltnektere i 1990-åra, gikk KMV kollektivt inn i Folkereisning mot krig – som de fleste av aktivistene uansett hadde vært medlem av.

En del totalnektere var også sesjonsnektere, hvilket vil si at de unnlot å møte på sesjon for vurdering av tjenestedyktighet. Dette kunne utløse en tilleggsstraff.

I 2012 ble siviltjenesten avskaffa, og totalnekting ble dermed ikke lenger et tema.

Litteratur og kilder

• Totalnekting i Store norske leksikon.
• Totalnekting på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Personlige erfaringer som totalnekter og KMV-aktivist, Chris Nyborg.