Troll-elgen
Troll-elgen er en spillefilm fra 1927, produsert og regissert av Walter Fyrst og var hans debutfilm. Manuset er ved Alf Rød, basert på romanene Troll-elgen (1921) og Skoggangsmand (1917) av Mikkjel Fønhus.
Hovedrollene ble gestaltet av Tryggve Larssen, Bengt Djurberg, Tove Tellback og Harald Stormoen, og filmen var en av norsk films mest påkostede produksjoner med et budsjett på over 100 000 kroner. Den hadde premiere 26. desember 1927.
Mottakelse
Filmen var en av de største publikums- og kritikersuksessene fra denne tiden, og regnes som et høydepunkt blant norske stumfilmer. Dette skyldes blant annet kamerakjøring og den avanserte parallellklippingen. Filmen sto seg godt i forhold til den tidens internasjonale filmtilbud, da filmens drivende rytme ble skapt av filmens dynamiske stil og bruken av nærbilder.
Handling
Bygdesnakket mente at Trollelgen var en død mann som gikk igjen i dyreham. Dette var en stor, stolt elg som mange dyktige jegere forgjeves hadde prøvd å felle. To av dem var gamle Sjur Renna, kalt «Gaupa» og den fattige husmannsønnen Hans Trefothaugen.
Hans er glad i storbonden Hallstein Rustebakkes datter Ingrid, men Hallstein vil ikke vite noe av et forhold mellom dem, men at hans datter skal gifte seg med den rike hestehandleren Gunnar Sløvika, noe Ingrid absolutte ikke vil. Hallstein håner Hans på en fest og sier at han nok må skyte Trollelgen om han skal kunne gjøre seg håp om å gifte seg med Ingrid. Men senere på festen må han verne Ingrid mot Gunnars tilnærmelser, og i slosskampen mellom dem trekker Gunnar Hans' kniv ut av sliren for å bruke den mot ham. men faller selv over den og blir såret.
Han blir beskyldt for å ha stukket Gunnar med kniven, og i frykt for å urettmessig bli dømt da han ikke kan bevise sin uskyld, rømmer han til byen.
Men bylivet er ikke noe for Hans, og han savner det frie jegerlivet. Han flytter tilbake til en jegerhytte sammen med «Gaupa» ute i skogen. Han får etter hvert rede på at øyenvitner bekrefter at han ikke stakk Gunnar, men at det var et ulykkestilfelle. En dag får han trollelgen på skuddhold, og feller den med en sølvkule. Han går da til Ingrids far som må innfri slitt løfte og de to unge får hverandre.
Sensur
I sensuren ble en slagsmålscene klippet vekk og to tekstplakater fjernet, da de mente dette var for kraftig kost for publikum:
- «Men slegtningen villde ikke være hjelpsom for ingenting»
- «Denne gang skal du være jenta mi enten du vil eller ikke»
Rolleliste
- Tryggve Larssen – Sjur Renna «Gaupa»
- Bengt Djurberg (sv.) – Hans Trefothaugen
- Julie Lampe – Turi Trefothaugen, mor til Hans
- Tove Tellback – Ingrid Rustebakke
- Harald Stormoen – Hallstein Rustebakke, storbonde
- Einar Tveito – Gunnar Sløvika, hestehandler
- Elsa Dahlstrøm (Karen, tjenestejente på Rustebakke)
- Egil Hjorth-Jenssen – Tølleiv, tjenestegutt på Rustbakke
- Mimi Kihle – Bellina, danser
- Hauk Aabel – Piper, direktør
- Nils Ahrén (sv.) – P. Rustebakke, rik slektning
Kilder
- Troll-elgen i Store norske leksikon
- Norsk film gjennom 35 år, s. 68. Utg. Centralforlaget. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Filmen i Norge, s. 100 Utg. Ad notam Gyldendal. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Troll-elgen i Norsk filmografi.
- Troll-elgen på Internet Movie Database (IMDb)