Vippa bro (Arendal)

Vippa bro gikk fra Hisøy til Øyestad, var ferdig i 1879. Den er nå en del av veien mellom Arendal og Fevik.

Vippa bro på postkort brukt 1911, PM Danielsen, Arendal.
(Fra egen samling Jarl V. Erichsen)

Vippa?

Det hefter usikkerhet ved navnet "Vippa". Om dette er et eldre stedsnvan eller om det kommer av den opprinnelige brotypen, en vippebro. I "Hilsen fra Øyestad 2015" har Kjell Pedersen en kommentar omkring dette. Han viser også til ulike hypoteser om dette stedsnavnet: laksestige eller "vippefyr". men stedsnavnet "Wippa" er brukt på P. Conradis kart fra 1874.

I Stortingsforhandlingene 1880 kommenterer Veidirektøren kostnadene ved byggingen av veianlegget - og Vippa bro. Han bemerker da at "Vippabroen" ble dyrere enn opprinnelig antatt, fordi den måtte bygges som vippebro. Dette kan tolkes som en indikasjon på at navnet kom av brotypen som opprinnelig var tenkt.

Historiske hendelser

Forarbeid og debatt

I oktober 1873 innleder Den vestlandske Tidende en artikkel slik:

"Som det rimeligvis vil være vore Læsere bekjendt, har der i den sidste Tid været adskillig Tale om Omlægningen af Vesterveien til Grimstad, og har der i Anledning deraf været fremsat forskjellige Planer til Veilinie. Dels har der været Tale om at føre Veien over paa Hisøen og saa derfra gjennem Bro over Vippa til Skarpnæstangen, dels har der været Tale om en Fortsættelse af det nye Veistykke til Asdal og Veiens Overførelse paa den anden Side af Temsevandet."

1879-broa

1879: I oktober blir broen ved Vippa, veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.

I oktober 1879 siteres Vestlandske tidende:

"Fra Arendal skrives i "Vestl. Tid.": I Thorsdags overleveredes Broen ved Vippa samt Veistrækningen herfra til Trollum og fra Fevig til Bie af Veibestyreren, Kapt. Conradi. Broen over Vippastrømmen, hvis Jerndele er leverede fra den samme Fabrik, der tidligere har udført Jernoverbygningen til Strømmens Bro, nemlig "Die Actiengesellschaft Harkort" i Duisburg - er bygget i 3 Aabninger, hvoraf den midtre er en Klappebro med 10 Meters Lysaabning, og de to Sidespænd Parabeltrægere med en Aabning af 25 Meter i Lyset. Broens totatle Længde bliver saaledes 60 Meter. Den hviler ude i Strømmen paa 2 Jernpillarer, der i det 17 Meter dybe Vand ved hjælp af Dykkere ere befæstede i Bunden enten direkte til Fjeldet eller til et muret Stenfundament.

Den samlede Vægt af Jerndelene udgjør 72 Tons og broens Bredde mellem Rækværkerne 2,55 Meter."

Høsten 1892 ble broa tatt av flommen i Nidelva. Det var Asdals tømmerlense i Nidelva som ble ødelagt og dermed var nær 3000 tylfter tømmer på vei mot sjøen, og dette tømmeret tok med seg broa. I stortingsdebatten 5. juli 1893 drøftes veibudsjettet. Representanten Evensen sier: "Jeg forlangte Ordet for at udtale mig om en Sag, som væsentlig angaar Benyttelsen af en Hovedvei i Nednenæs, nemlig Postveien mellem Arendal og Grimstad. Som det af Propositionens Side 50 vil sees, gik ved Flom i Høst Vipp Bro, som gaar over Nidelven, bort, og siden har man været nødt til paa denne meget befærdede Vei at benytte Færge, hvilket er til meget stor Gene for Folk, som skal færdes der, og for hele den betydelige Trafik som der foregaar". Ved behandlingen av veibudsjettet i 1894 bevilget stortinget kr 8500.- til gjenoppførelse av broa.

1942-broa

Under krigen ble det bygget en nybro ved Vippa. Den stod ferdig i 1942.

I 1995 ble broa utvidet med sykkel og gangsti.

Benevnelser

• "Vippabroen" - Stortingsforhandlingene 1886
• "Vippa Bro" - Stortingsforhandlingene 1886

"Vippebru" er også en fellesbenevnelse på broer som kunne vippes opp/til side.