Willy Simonsen
Willy Christian Simonsen (født 3. september 1913 i Kristiania, død 4. desember 2003 i Oslo) var sivilingeniør og industrigründer, en pioner innen norsk elektroindustri gjennom bedriften Simrad, som blant annet produserte sonarer og ekkolodd. Senere arbeidet han med utvikling av mobiltelefoni. Under krigen var Simonsen først involvert i motstandsarbeid, siden sto han bak produksjon av radioer i Storbritannia som ble viktige for motstandsarbeidet i Norge.
Familie
Willy Simonsen var sønn av kjemiker Einar Simonsen (1867–1918) og Alice Sophia Andersen (1877–1969), og ble gift i 1956 med reklametegner Gerd Lillian Strand (1925–).
Liv og virke
Willy Simonsen tok examen artium ved Hegdehaugen skole i Oslo i 1933. Han begynte deretter å studere ved den tekniske høyskolen i Dresden, hvor han ble uteksaminert som diplomingeniør med gode resultater i 1938. Han ble deretter ansatt i Elektrisk Bureau i Oslo, men allerede etter ett års tid ble han engasjert som forsker ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen.
Simonsen kom tidlig med i illegalt arbeid under krigen, og var blant annet med på å forsøke å avlytte det tyske militære radiosambandet mellom Bergen og Oslo. Dette endte med at han ble arrestert av Gestapo høsten 1941. Etter en dramatisk flukt i 1942, der han ble befridd fra fangeavdelingen ved Ullevål sykehus flyktet han til Storbritannia, hvor han ble tilknyttet den britiske forsyningskommandoen. Simonsen konstruerte en liten kortbølgemottaker til feltbruk, kalt Sweetheart, som i løpet av krigsårene ble produsert i rundt 50 000 eksemplarer. Han konstruerte også en feltradiotelefon, en walkietalkie. Fra 1944 ble var han med i utvikling av hydroakustisk utstyr, som ekkolodd og sonar. Særlig sonaren var viktig for den allierte ubåt-jakten.
Etter krigen var Simonsen først tilknyttet Forsvarets overkommando som teknisk konsulent, hvor han benyttet seg av sine erfaringer fra krigen. Noe av arbeidet ble videreført av Forsvarets forskningsinstitutt, som ble opprettet i 1946. I 1947 startet han sin egen virksomhet, Simonsen Radio A/S (Simrad) på Ensjø i Oslo, med kapital fra Johan Mustad. Selskapet satset særlig på ekkolodd og walkie-talkier for fiskeflåten. For produksjon av sonar ble søsterselskapet Simonsen & Mustad A/S etablert i Horten på slutten av 1950-tallet, og ble verdensledende innen feltet. Tross suksessen kom det til uenighet mellom Simonsen og Mustad, som resulterte i at Simonsen i 1967 trakk seg ut av Simrad-selskapene. Simrad eksisterer fortsatt, nå som del av industrikonsernet Kongsberg-gruppen.
I 1970 etablerte Simonsen bedriften Simonsen Elektro, som utviklet mobiltelefoner i NMT-systemet. Disse ble produsert på Løkken Verk på 1980-tallet for det norske og sveitsiske markedet. Simonsen var selv var administrerende direktør til 1983, før han trakk seg helt ut i 1988. Tross en sterk posisjon i NMT 450-systemet ble telefonene utkonkurrert av utenlandske produkter ved starten av 1990-årene.
Ettermæle
I en nekrolog over Willy Simonsen i Aftenposten 11. desember 2003, skrevet av Ragnar Hallre (tidligere ansatt i Simrad), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Willy var en ruvende personlighet i dobbelt forstand. Bestemt, real og raus, alltid rett på sak. De ansatte hadde stor respekt for ham og var stolte av ham og bedriften. | ||
Willy Simonsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Sivilingeniør er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Smith-Meyer, Trond: Willy Simonsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11.08. 2021 fra https://nbl.snl.no/Willy_Simonsen
- Studentene fra 1933. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1933. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hvem er Hvem 1973, hos Prosjekt Runeberg
- Aftenposten 11. desember 2003: nekrolog over Willy Simonsen av Ragnar Hallre.