291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»
(Ny side: {{thumb|Gneisenau-1.jpg|Kanontårnet fra «Gneisenau» på Austrått fort i Ørland}} '''«Gneisenau»''' var en tysk slagkrysser, oppkalt etter den prøyssiske feltmarskalke...) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gneisenau-1.jpg|Kanontårnet fra «Gneisenau» på [[Austrått fort]] i [[Ørland]]}} | {{thumb|Gneisenau-1.jpg|Kanontårnet fra «Gneisenau» på [[Austrått fort]] i [[Ørland]]}} | ||
{{thumb|Gneisenau.jpg|«Gneisenau» fotografert i 1939/40|Deutsches Bundesarchiv}} | |||
'''[[«Gneisenau»]]''' var en tysk slagkrysser, oppkalt etter den prøyssiske feltmarskalken [[August von Gneisenau|August Wilhelm von Gneisenau]]. Kjølen ble strukket i februar [[1934]] og «Gneisenau» ble satt i tjeneste i mai [[1938]]. Den hadde et mannskap på mellom 1669–1902 mann, derav 56 offiserer. | '''[[«Gneisenau»]]''' var en tysk slagkrysser, oppkalt etter den prøyssiske feltmarskalken [[August von Gneisenau|August Wilhelm von Gneisenau]]. Kjølen ble strukket i februar [[1934]] og «Gneisenau» ble satt i tjeneste i mai [[1938]]. Den hadde et mannskap på mellom 1669–1902 mann, derav 56 offiserer. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Sammen med [[«Scharnhorst»]] deltok «Gneisenau» i [[angrepet på Norge i 1940]], og de returnerte til Tyskland 11-12. april hvor «Gneisnau» ble reparert etter å ha blitt påført skader etter en trefning med den engelske slagkrysseren «Renown» 9. april. I juni 1940 var begge fartøyene tilbake i nordnorske farvann hvor de den 8. juni senket det britiske hangarskipet HMS «Glorious» som hadde evakuert allierte flystyrker fra [[Bardufoss flystasjon]] da den allierte ekspedisjonsstyrken trakk seg ut fra Narvik/Harstad-området. Den norske kongen, kronprinsen og regjeringen passerte dette slaget litt lengre ut til havs, uoppdaget ombord i krysseren «Devonshire». | Sammen med [[«Scharnhorst»]] deltok «Gneisenau» i [[angrepet på Norge i 1940]], og de returnerte til Tyskland 11-12. april hvor «Gneisnau» ble reparert etter å ha blitt påført skader etter en trefning med den engelske slagkrysseren «Renown» 9. april. I juni 1940 var begge fartøyene tilbake i nordnorske farvann hvor de den 8. juni senket det britiske hangarskipet HMS «Glorious» som hadde evakuert allierte flystyrker fra [[Bardufoss flystasjon]] da den allierte ekspedisjonsstyrken trakk seg ut fra Narvik/Harstad-området. Den norske kongen, kronprinsen og regjeringen passerte dette slaget litt lengre ut til havs, uoppdaget ombord i krysseren «Devonshire». | ||
«Gneisenau» opererte i [[andre verdenskrig]] mye ved norskekysten. I februar [[1942]] ble skipet angrepet av britiske fly ved havn i [[Kiel]], og skadene ble så omfattende at skipet ble tatt ut av operativ tjeneste. Våpen og utstyr ble fjernet og skroget ble omgjort til blokkskip. Hovedskytset på «Gneisenau» – ni 28 cm kanoner, fordelt på tre trippeltårn – ble fordelt til forskjellige befestningsanlegg. Det fremste tårnet (Anton) ble stykket opp og de tre kanonene ble plassert blant annet ved havnebyen Hoek van Holland sør i [[Nederland]]. Det midterste tårnet (Bruno) ble montert på [[Fjell festning]] utenfor [[Bergen]], mens det bakerste (Caecar) ble montert på [[Austrått fort]] i [[Ørland]]. Etter krigen tok Kystartilleriet over anlegget på Austrått som var operativt fram til [[1977]]. Anlegget er idag museum som er åpent om sommeren. | «Gneisenau» opererte i [[andre verdenskrig]] mye ved norskekysten. I februar [[1942]] ble skipet angrepet av britiske fly ved havn i [[Kiel]], og skadene ble så omfattende at skipet ble tatt ut av operativ tjeneste. Våpen og utstyr ble fjernet og skroget ble omgjort til blokkskip. Hovedskytset på «Gneisenau» – ni 28 cm kanoner, fordelt på tre trippeltårn – ble fordelt til forskjellige befestningsanlegg. Det fremste tårnet (Anton) ble stykket opp og de tre kanonene ble plassert blant annet ved havnebyen Hoek van Holland ved innseilingen til Rotterdam sør i [[Nederland]]. Det midterste tårnet (Bruno) ble montert på [[Fjell festning]] utenfor [[Bergen]], mens det bakerste (Caecar) ble montert på [[Austrått fort]] i [[Ørland]]. Etter krigen tok Kystartilleriet over anlegget på Austrått som var operativt fram til [[1977]]. Anlegget er idag museum som er åpent om sommeren. | ||
«Gneisenau» ble sprengt den [[27. mars]] [[1945]] ved Gotenhafen i Øst-Preussen (Gdynia i [[Polen]]). Den røde armé nærmet seg byen og skipet ble brukt til å stenge havnen. I perioden [[1947]] til [[1951]] ble «Gneisenau» hugget opp til skrapmetall. | «Gneisenau» ble sprengt den [[27. mars]] [[1945]] ved Gotenhafen i Øst-Preussen (Gdynia i [[Polen]]). Den røde armé nærmet seg byen og skipet ble brukt til å stenge havnen. I perioden [[1947]] til [[1951]] ble «Gneisenau» hugget opp til skrapmetall. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
* [http://www.schlachtschiff.com/index_schlachtschiff_gneisenau.htm Tysk nettsted med informasjon om denne typen fartøyer] | * [http://www.schlachtschiff.com/index_schlachtschiff_gneisenau.htm Tysk nettsted med informasjon om denne typen fartøyer] | ||
* [http://www.scharnhorst-class.dk/ Scharnhorst Class] | * [http://www.scharnhorst-class.dk/ Scharnhorst Class] | ||
* [http://web.archive.org/20000528144200/www.fortunecity.com/victorian/lexington/12/fortresses/soertroendelag/oerlandet.htm Austrått | * [http://web.archive.org/20000528144200/www.fortunecity.com/victorian/lexington/12/fortresses/soertroendelag/oerlandet.htm Austrått fort] | ||
{{DEFAULTSORT:Gneisenau}} | {{DEFAULTSORT:Gneisenau}} | ||
[[Kategori:Marinefartøy]] | [[Kategori:Marinefartøy]] | ||
[[Kategori:Wehrmacht]] | [[Kategori:Wehrmacht]] | ||
{{bm}} | |||