Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Skipet som opprinnelig het «Adio» var det siste i en serie på syv av denne typen. De ble kalt ''knorhanen'', noe som kan vise til fisken (rød)knurr. «Bunschip» kan trolig oversettes med «[[brønnbåt]]», om det enn ikke er helt identisk likt disse. De kunne brukes både til sildefangst og [[linefiske]]. Det Hoogendijk hadde gjort var å legge inn åpninger som forbandt rommet med sjøen utenfor slik at fangsten kunne forbli levende. Ved sildefangst ble disse åpningene stengt med trepropper. | Skipet som opprinnelig het «Adio» var det siste i en serie på syv av denne typen. De ble kalt ''knorhanen'', noe som kan vise til fisken (rød)knurr. «Bunschip» kan trolig oversettes med «[[brønnbåt]]», om det enn ikke er helt identisk likt disse. De kunne brukes både til sildefangst og [[linefiske]]. Det Hoogendijk hadde gjort var å legge inn åpninger som forbandt rommet med sjøen utenfor slik at fangsten kunne forbli levende. Ved sildefangst ble disse åpningene stengt med trepropper. | ||
«Adio» seilte i medvind i flere år, den gjorde gode fangster og 19. mars 1912 kom dronning Wilhelmina på besøk mens den lå i IJmuiden. Etter at [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 ble det bestemt at skipet av sikkerhetsmessige hensyn måtte skifte navn, «Adio» hørtes for fransk ut og Nederland var nøytralt. Skipet fikk sitt nye navn i 1915 og het fra da av «Voorbode», noe som kan oversettes med begrep som for eksempel «budbringer», «vardøger» eller «omen». | «Adio» seilte i medvind i flere år, den gjorde gode fangster og 19. mars 1912 kom dronning Wilhelmina på besøk ombord mens den lå i IJmuiden. Etter at [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 ble det bestemt at skipet av sikkerhetsmessige hensyn måtte skifte navn, «Adio» hørtes for fransk ut og Nederland var nøytralt. Skipet fikk sitt nye navn i 1915 og het fra da av «Voorbode», noe som kan oversettes med begrep som for eksempel «budbringer», «vardøger» eller «omen». | ||
== Skipet og bemanningen == | == Skipet og bemanningen == | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
;16. april | ;16. april | ||
Etter å ha overnattet i [[Haugesund]] ankom «Voorbode» [[Puddefjorden]]. Skipet | Etter å ha overnattet i [[Haugesund]] ankom «Voorbode» [[Puddefjorden]]. Skipet ble ikke kontrollert, og ved [[Knarvik]] ble det ikke bordet av en los selv om reglene foreskrev det. Der var det ingen gode ankerplasser og skipet gikk videre innover mot Bergen og Festningskaien i [[Vågen]]. Her ble det liggende ved siden av sandskøyten «Krosdøl» som russiske krigsfanger holdt på å losse. Det betød at kaien ble strengt kontrollert av tyske vaktposter om dagen. | ||
;17. april | ;17. april | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
::'''0839 kom det øredøvende smellet når [[eksplosjonen på Vågen|«Voorbode» eksploderte]].''' | ::'''0839 kom det øredøvende smellet når [[eksplosjonen på Vågen|«Voorbode» eksploderte]].''' | ||
::Eksplosjonen ble hørt i Solund, rundt 80 kilometer lengre nord. Flodbølgen som oppstod kastet flere båter opp på land, blant disse var slepebåten [[D/S «Musca»]]. Den landet på kaien ved [[Dreggen]] og styrhuset der kapteinen Ole Kletten befant seg | ::Eksplosjonen ble hørt i Solund, rundt 80 kilometer lengre nord. Flodbølgen som oppstod kastet flere båter opp på land, blant disse var slepebåten [[D/S «Musca»]]. Den landet på kaien ved [[Dreggen]] og styrhuset der kapteinen Ole Kletten befant seg forsvant helt. Hus ble rasert og mennesker slått i svime av trykkbølgen. Det er kjent at 154 mistet livet, men det er trolig mange fler ofre. Blant annet er intet kjent når det gjelder de russiske krigsfangene som losset «Krosdøl». En del av ankeret til «Voorbode» ble funnet igjen rundt 3 kilometer unna på 400 meters høyde ved det som nå kalles Ankerhytten på Sandviksfjellet. | ||
::Ombord på «Vertrouwen» skvatt Willem Bot kraftig da han hørte den kraftige eksplosjonen og så ildgløden. Da han skjønte hva som måtte ha skjedd kom han seg i land og banete seg frem i motsatt retning av alle som flykter fra Festningskaien og området rundt. Fremme ved «Voorbode» fant han likene til to av bemanningen. Matros Klaas den Heijer, født 13. september 1922 i Katwijk ble bare 21 år. Fyrbøter Arie Hendrik Johannes Zwaneveld, født 4. januar 1904 i Rotterdam, 40 år. Willems bror, Christiaan, var ombord da eksplosjonen fant sted. Hans maltrakterte kropp ble funnet i vannet en måned senere. Han var født i Vlaardingen 12. mars 1913 og etterlot seg kone og barn da han døde 31 år gammel. | ::Ombord på «Vertrouwen» skvatt Willem Bot kraftig da han hørte den kraftige eksplosjonen og så ildgløden. Da han skjønte hva som måtte ha skjedd kom han seg i land og banete seg frem i motsatt retning av alle som flykter fra Festningskaien og området rundt. Fremme ved «Voorbode» fant han likene til to av bemanningen. Matros Klaas den Heijer, født 13. september 1922 i Katwijk ble bare 21 år. Fyrbøter Arie Hendrik Johannes Zwaneveld, født 4. januar 1904 i Rotterdam, 40 år. Willems bror, Christiaan, var ombord da eksplosjonen fant sted. Hans maltrakterte kropp ble funnet i vannet en måned senere. Han var født i Vlaardingen 12. mars 1913 og etterlot seg kone og barn da han døde 31 år gammel. | ||