Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→... og etterpå?: Whists brev til von Falkenhorst) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
«Adio» seilte i medvind i flere år, den gjorde gode fangster og 19. mars 1912 kom dronning Wilhelmina på besøk ombord mens den lå i IJmuiden. Etter at [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 ble det bestemt at skipet av sikkerhetsmessige hensyn måtte skifte navn, «Adio» hørtes for fransk ut og Nederland var nøytralt. Skipet fikk sitt nye navn i 1915 og het fra da av «Voorbode», noe som kan oversettes med begrep som for eksempel «budbringer», «vardøger» eller «omen». | «Adio» seilte i medvind i flere år, den gjorde gode fangster og 19. mars 1912 kom dronning Wilhelmina på besøk ombord mens den lå i IJmuiden. Etter at [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 ble det bestemt at skipet av sikkerhetsmessige hensyn måtte skifte navn, «Adio» hørtes for fransk ut og Nederland var nøytralt. Skipet fikk sitt nye navn i 1915 og het fra da av «Voorbode», noe som kan oversettes med begrep som for eksempel «budbringer», «vardøger» eller «omen». | ||
Det verserer minst to ulike historier om denne historien i litteraturen. Hoveddelen av artikkelen er stort sett basert på nederlandsk litteratur. I den ble ofte teorier om at «Voorbode» skulle ha blitt nektet å legge til i enkelte havner, blant annet i Stavanger, fremmet, akkurat som også at dette skal ha vært en sabotasjeaksjon. Informasjon som er fremkommet i samtaler rundt dette emnet, med henvisninger til blant annet forhørene foretatt i kjølvannet til eksplosjonen, angir at disse spekulasjonene mangler substans. På grunn av spredningen disse teoriene har fått, ble det valgt å gi dem plass i artikkelen. Utfyllende og i enkelte tilfeller korrigerende informasjon fra norsk litteratur befinner seg i avsnittet [[«Voorbode»#Norsk | Det verserer minst to ulike historier om denne historien i litteraturen. Hoveddelen av artikkelen er stort sett basert på nederlandsk litteratur. I den ble ofte teorier om at «Voorbode» skulle ha blitt nektet å legge til i enkelte havner, blant annet i Stavanger, fremmet, akkurat som også at dette skal ha vært en sabotasjeaksjon. Informasjon som er fremkommet i samtaler rundt dette emnet, med henvisninger til blant annet forhørene foretatt i kjølvannet til eksplosjonen, angir at disse spekulasjonene mangler substans. På grunn av spredningen disse teoriene har fått, ble det valgt å gi dem plass i artikkelen. Utfyllende og i enkelte tilfeller korrigerende informasjon fra norsk litteratur befinner seg i avsnittet [[«Voorbode»#Norsk litteratur_forteller_i_ettertid_...|Norsk litteratur forteller i ettertid ...]]. | ||
== Skipet og bemanningen == | == Skipet og bemanningen == | ||
| Linje 105: | Linje 105: | ||
Underveis fra Oslo og Hurum fikk «Voorbode» ingen god seilas, hun hadde flere maskinhavarier og disse skulle repareres i Bergen. Hun var innom flere havner, og i Kristiansand ga den tyske havnesjefen kaptein Bot beskjed om at skipet bare skulle holde seg i leden på den videre seilasen, hun trengte ingen spesielle direktiver. Dette viste seg å være feil, «Voorbode» seilte inn i en minesperring og måtte snu etter at det hadde blitt avfyrt varselskudd. De følgende havnene var Mandal og Egersund, i sistnevnte ankret hun opp på havnen uten å bli oppdaget av de tyske myndighetene. I Stavanger ankret hun opp på fjorden, 600 meter fra land, og gikk deretter til Haugesund der kapteinen innhentet informasjon om minesperringene ved innseilingen til Bergen, før hun fortsatte til Bergen. | Underveis fra Oslo og Hurum fikk «Voorbode» ingen god seilas, hun hadde flere maskinhavarier og disse skulle repareres i Bergen. Hun var innom flere havner, og i Kristiansand ga den tyske havnesjefen kaptein Bot beskjed om at skipet bare skulle holde seg i leden på den videre seilasen, hun trengte ingen spesielle direktiver. Dette viste seg å være feil, «Voorbode» seilte inn i en minesperring og måtte snu etter at det hadde blitt avfyrt varselskudd. De følgende havnene var Mandal og Egersund, i sistnevnte ankret hun opp på havnen uten å bli oppdaget av de tyske myndighetene. I Stavanger ankret hun opp på fjorden, 600 meter fra land, og gikk deretter til Haugesund der kapteinen innhentet informasjon om minesperringene ved innseilingen til Bergen, før hun fortsatte til Bergen. | ||
Som nevnt fikk hun ikke los ombord ved Knarrevik. Grunnen til det skal ha vært at skipperen ved en feil heiste et flagg som fortalte at skipet var under utseiling. Etter at hun hadde passert minesperringene søkte de kaiplass ved Laksevåg uten å finne og fortsatte så lengre inn og la seg utenpå «Krosdøl» innerst ved Festningskaien. Deretter gikk kapteinen og førstemaskinisten opp til havnekapteinen på Bradbenken for å forevise skipspapirene. Disse var ufullstendige, alt som var oppgitt var at de var underveis til Hammerfest med last for Wehrmacht – ingenting om hva de hadde i lasterommet. I tillegg viste de ikke det som var lastet på Hurum, og havnesjefen sendte ingen ned for å kontrollere at manifestet stemte. «Voorbode» fikk kaiplass innerst på Bergen havn. Det ble snakket om at dette skulle ha vært sabotasje, og det er så at [[Sipo]] 22. mai gikk ut i avisene med en annonse som åpnet med «Bekendtgjørelse. I sammenheng med eksplosjonen den 20/4-44 i Bergens havn ettersøkes for sabotasje ...»,<ref>[http://da2.uib.no/1944/22mai.htm Davidsen, Bjørn: 22. mai].</ref> men det som ikke ble nevnt noe sted var at i en sak ført for marinens Feldkriegsgericht i Bergen allerede 18.–19. mai hadde havnekapteinen blitt dømt til fire måneders festningsarrest for forsømmelse i tjenesten, og i tillegg ble to Oslostasjonerte offiserer fra [[Seetransportchef Norwegen]] idømt seks måneders festningsarrest for forsømmelse i tjenesten. Trolig benyttet SIPO muligheten til å få etterlyst to rømte motstandsfolk i denne sammenhengen. | Som nevnt fikk hun ikke los ombord ved [[Knarrevik]]. Grunnen til det skal ha vært at skipperen ved en feil heiste et flagg som fortalte at skipet var under utseiling. Etter at hun hadde passert minesperringene søkte de kaiplass ved [[Laksevåg]] uten å finne og fortsatte så lengre inn og la seg utenpå «Krosdøl» innerst ved Festningskaien. Deretter gikk kapteinen og førstemaskinisten opp til havnekapteinen på Bradbenken for å forevise skipspapirene. Disse var ufullstendige, alt som var oppgitt var at de var underveis til Hammerfest med last for Wehrmacht – ingenting om hva de hadde i lasterommet. I tillegg viste de ikke det som var lastet på Hurum, og havnesjefen sendte ingen ned for å kontrollere at manifestet stemte. «Voorbode» fikk kaiplass innerst på Bergen havn. Det ble snakket om at dette skulle ha vært sabotasje, og det er så at [[Sipo]] 22. mai gikk ut i avisene med en annonse som åpnet med «Bekendtgjørelse. I sammenheng med eksplosjonen den 20/4-44 i Bergens havn ettersøkes for sabotasje ...»,<ref>[http://da2.uib.no/1944/22mai.htm Davidsen, Bjørn: 22. mai].</ref> men det som ikke ble nevnt noe sted var at i en sak ført for marinens Feldkriegsgericht i Bergen allerede 18.–19. mai hadde havnekapteinen blitt dømt til fire måneders festningsarrest for forsømmelse i tjenesten, og i tillegg ble to Oslostasjonerte offiserer fra [[Seetransportchef Norwegen]] idømt seks måneders festningsarrest for forsømmelse i tjenesten. Trolig benyttet SIPO muligheten til å få etterlyst to rømte motstandsfolk i denne sammenhengen. | ||
At dette er et rent tysk ansvar er interessant, sett i lyset av at flere publikasjoner heller til teorien om at dette skal ha vært en sabotasjeaksjon foretatt av en kommunistisk motstandsgruppe, og enkelte føyer til at Hitlers fødselsdag var en ideell dag for en slik aksjon. Det er meget mulig at [[Gestapo]] ønsket at dette skulle være et faktum, og teorien ble omhyggelig undersøkt uten at det noen gang ble funnet beviser. Det som virker mest trolig er at eksplosjonen var en følge av at dynamitten selvantente. | At dette er et rent tysk ansvar er interessant, sett i lyset av at flere publikasjoner heller til teorien om at dette skal ha vært en sabotasjeaksjon foretatt av en kommunistisk motstandsgruppe, og enkelte føyer til at Hitlers fødselsdag var en ideell dag for en slik aksjon. Det er meget mulig at [[Gestapo]] ønsket at dette skulle være et faktum, og teorien ble omhyggelig undersøkt uten at det noen gang ble funnet beviser. Det som virker mest trolig er at eksplosjonen var en følge av at dynamitten selvantente. | ||