Skribenter
9 891
redigeringer
→Familien Todderud 1751-1892: datter
(→Lenker) |
(→Familien Todderud 1751-1892: datter) |
||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
I 1751 ble Reichau generalløytnant, og han overdro da Åker til [[Peder von Todderud]] (1691-1772). Han kom fra garden [[Todderud (Stange)|Todderud]] i [[Stange]], og var nylig blitt sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. I 1760 ble han forfremmet til generalmajor. Etterslekta hans skulle beholde Åker i rundt 150 år. Coldevin omtaler ham slik: «Med ham begynte en lang og ærerik slektstradisjon på Åker. Todderud’ene var dyktige jordbrukere, og deres hustruer var ferme og energiske husmødre. Det ble en orden og en målbevisst drift som gjorde Åker gård kjent i vide kretser.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> Med kona Maren Olsdatter fikk han sønnen [[Barthold Heinrich von Todderud]] (1724-1806), som overtok garden etter faren. Han ble gift med [[Ulrikke Charlotte Lowzow]], og det er disse som er oppført som boende på garden i folketellinga i 1801. Todderud ble oberst, og drev en stor manufakturproduksjon der han produserte tøy av både lin, hamp og ull. Mye av denne produksjonen var forlagt til garder og plasser i området.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 401.</ref> | I 1751 ble Reichau generalløytnant, og han overdro da Åker til [[Peder von Todderud]] (1691-1772). Han kom fra garden [[Todderud (Stange)|Todderud]] i [[Stange]], og var nylig blitt sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. I 1760 ble han forfremmet til generalmajor. Etterslekta hans skulle beholde Åker i rundt 150 år. Coldevin omtaler ham slik: «Med ham begynte en lang og ærerik slektstradisjon på Åker. Todderud’ene var dyktige jordbrukere, og deres hustruer var ferme og energiske husmødre. Det ble en orden og en målbevisst drift som gjorde Åker gård kjent i vide kretser.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> Med kona Maren Olsdatter fikk han sønnen [[Barthold Heinrich von Todderud]] (1724-1806), som overtok garden etter faren. Han ble gift med [[Ulrikke Charlotte Lowzow]], og det er disse som er oppført som boende på garden i folketellinga i 1801. Todderud ble oberst, og drev en stor manufakturproduksjon der han produserte tøy av både lin, hamp og ull. Mye av denne produksjonen var forlagt til garder og plasser i området.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 401.</ref> | ||
Ulrikke Charlotte Todderud døde i 1816, ti år etter sin mann, og sønnen [[Eilert Ditlev Todderud]] (1773-1835) overtok garden. Han var gift med [[Anne Benedicte Dorff]], og ble kaptein. Åker var en av de tre setegardene på [[Hedemarken]] som stadig hadde sine privilegier intakte da [[adelslova]] kom i 1821, de to andre var Storhamar og [[Samsal]]. Avviklinga av privilegiene foregikk slik at de som allerede hadde dem fikk beholde dem fram til sin død, og det er derfor sannsynlig at Åker hadde disse privilegiene fram til Todderud døde i 1835. Dorff drev garden fram til 1842, da sønnen [[Barthold Heinrich Todderud]] (1810-1865), som ble eskadronkirurg, overtok. Da denne døde, fortsatte enka Wilhelmine drifta av garden, og det er hun som er oppført som boende på garden i 1865.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 404. Coldevin oppgir navnet hennes som «Wilhelmine v. Fangen», mens folketellinga oppgir at hun het «Vilhelmine Torslund».</ref> Dattera | Ulrikke Charlotte Todderud døde i 1816, ti år etter sin mann, og sønnen [[Eilert Ditlev Todderud]] (1773-1835) overtok garden. Han var gift med [[Anne Benedicte Dorff]], og ble kaptein. Åker var en av de tre setegardene på [[Hedemarken]] som stadig hadde sine privilegier intakte da [[adelslova]] kom i 1821, de to andre var Storhamar og [[Samsal]]. Avviklinga av privilegiene foregikk slik at de som allerede hadde dem fikk beholde dem fram til sin død, og det er derfor sannsynlig at Åker hadde disse privilegiene fram til Todderud døde i 1835. Dorff drev garden fram til 1842, da sønnen [[Barthold Heinrich Todderud]] (1810-1865), som ble eskadronkirurg, overtok. Da denne døde, fortsatte enka Wilhelmine drifta av garden, og det er hun som er oppført som boende på garden i 1865.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 404. Coldevin oppgir navnet hennes som «Wilhelmine v. Fangen», mens folketellinga oppgir at hun het «Vilhelmine Torslund».</ref> [[Wilhelmine Falk|Wilhelmine]] var også navnet på en datter i familien, gift med sivilingeniør [[Oscar Falk]].<ref>Gram, H. T. (1987). ''Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falck)-Muus og Muus-Falch (Falck)'', s. 64</ref> Dattera Christiane Benedicte ble i 1864 gift med [[Andreas Olsen Sæhlie]], gardbruker på nabogarden [[Sælid, Jesen og Valeim (Vang gnr. 20)|Sælid]]. | ||
Barthold Heinrich Todderud var den siste eieren av Åker som var etterkommer av Peder von Todderud i mannsledd. Enka hans døde i 1889, og svigersønnen Andreas Sæhlie kjøpte Åker i 1890. Allerede i 1892 solgte han imidlertid garden videre til svigersønnen sin, [[Wollert Hille]] (1863-1937).<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 404.</ref> Dermed kan man si at garden gikk ut av slekta Todderud. | Barthold Heinrich Todderud var den siste eieren av Åker som var etterkommer av Peder von Todderud i mannsledd. Enka hans døde i 1889, og svigersønnen Andreas Sæhlie kjøpte Åker i 1890. Allerede i 1892 solgte han imidlertid garden videre til svigersønnen sin, [[Wollert Hille]] (1863-1937).<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 404.</ref> Dermed kan man si at garden gikk ut av slekta Todderud. | ||
Garden hadde hele tida en stor arbeidsstokk, og rundt 1895 var [[Toten|totningen]] [[Karl Martinsen Fjeldstad|Karl Fjeldstad]] [[sveiser (landbruk)|sveiser]] her.<ref> | Garden hadde hele tida en stor arbeidsstokk, og rundt 1895 var [[Toten|totningen]] [[Karl Martinsen Fjeldstad|Karl Fjeldstad]] [[sveiser (landbruk)|sveiser]] her.<ref>{{digitalarkivet|pd00000004272850|Karl Martinussen Fjeldstad|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900}}</ref> Han kjøpte noen år seinere [[Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)|Dælin]] i [[Nordlia]]. | ||
== 1900-tallet == | == 1900-tallet == | ||