Ås (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = 1341 Slependen | | postnr = 1341 Slependen | ||
}} | }} | ||
'''[[Ås (gård i Bærum)|Ås]]''', også skrevet ''Aas'', er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnr. 55. Den var høyst sannsynlig en sentrumsgård. Navnet Ås kommer av at gården ligger lunt innunder [[Tanumåsen]]. Gården lå under [[Christiania]] [[prestebord]] til 1834, da den ble selvstendig. Ås gård setret på [[Haugsvollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. | '''[[Ås (gård i Bærum)|Ås]]''', også skrevet ''Aas'', er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnr. 55. Den var høyst sannsynlig en sentrumsgård. Navnet Ås kommer av at gården ligger lunt innunder [[Tanumåsen (Bærum)|Tanumåsen]]. Gården lå under [[Christiania]] [[prestebord]] til 1834, da den ble selvstendig. Ås gård setret på [[Haugsvollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. | ||
På Øvre Ås er det funnet en prikkhugd steinøks fra [[eldre jernalder]], og andre løsfunn. I 1826 hadde gården 1054 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 9 sauer. Det året ble det solgt 10 favner ved fra Ås. 1930–55 hadde Bærum kommune [[pukkverk]] under raset i Åsfjellet. | På Øvre Ås er det funnet en prikkhugd steinøks fra [[eldre jernalder]], og andre løsfunn. I 1826 hadde gården 1054 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 9 sauer. Det året ble det solgt 10 favner ved fra Ås. 1930–55 hadde Bærum kommune [[pukkverk]] under raset i Åsfjellet. | ||
Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 09:07
| Ås | |
|---|---|
| Alt. navn: | Aas |
| Rydda: | Vikingetiden |
| Utskilt: | Sentrumsgård |
| Sted: | Ås |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 55 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Øvreåsvei 27 (Øvre), 36 (Nedre) |
| Postnummer: | 1341 Slependen |
Ås, også skrevet Aas, er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnr. 55. Den var høyst sannsynlig en sentrumsgård. Navnet Ås kommer av at gården ligger lunt innunder Tanumåsen. Gården lå under Christiania prestebord til 1834, da den ble selvstendig. Ås gård setret på Haugsvollen i Vestmarka.
På Øvre Ås er det funnet en prikkhugd steinøks fra eldre jernalder, og andre løsfunn. I 1826 hadde gården 1054 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 9 sauer. Det året ble det solgt 10 favner ved fra Ås. 1930–55 hadde Bærum kommune pukkverk under raset i Åsfjellet.
Øvre Ås
I 1859 ble husmannsplassen Åsbråtan skilt ut og kalt Øvre Ås. Øvre Ås, bruksnr. 55/3, var i 1939 på 154 dekar, hvorav 74 dekar var jordbruksareal og 75 dekar barskog i Vestmarka. Bonden Fridtjof Aas hadde en besetning på 1 hest, 2 kalver, 1 okse, 1 kvige, 3 kyr, 1000 høns og 2000 kyllinger. Det ble dyrket 8 dekar hvete, 2 dekar bygg, 7 dekar havre, 12 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 71 frukttrær og 35 bærbusker. På Øvre Ås har det vært drevet frem og solgt lindeløv til blomsterforretninger og på torget. I dag driver gården kornproduksjon.
Nedre Ås
Området ved Nedre Ås er meget kalkrikt og det har her vært produsert kalk fra 1603 frem til slutten av 1800-tallet. Det er funnet rester etter flere kalkovner i området. I 1918 ble Nedre Ås, den opprinnelige Ås gård, solgt til Bærum kommune og utparsellert til boliger. Låven er flyttet til Gupu.
|
Ås (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |