Åsheim (Bykle gnr 4/6): Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
Ingen redigeringsforklaring
m (korr)
Linje 48: Linje 48:
Åsheim var i utgangspunktet på 581 mål, men i samband med den store utskiftinga i Hoslemo i 1942 vart bruket tilkjent ein skogteig, bnr 4, som hadde høyrt til utanbygds folk sidan 1730-talet (sjå [[Uppigard (Bykle gnr 4/2)|Uppigard]]). Eigarane hadde gjennom hundreåra drive ut ein del tømmer, som dei med større og mindre hell flota til [[Kristiansand]], men hadde nok elles ikkje mykje med Bykle å gjera.  
Åsheim var i utgangspunktet på 581 mål, men i samband med den store utskiftinga i Hoslemo i 1942 vart bruket tilkjent ein skogteig, bnr 4, som hadde høyrt til utanbygds folk sidan 1730-talet (sjå [[Uppigard (Bykle gnr 4/2)|Uppigard]]). Eigarane hadde gjennom hundreåra drive ut ein del tømmer, som dei med større og mindre hell flota til [[Kristiansand]], men hadde nok elles ikkje mykje med Bykle å gjera.  
   
   
I [[matrikkelen frå 1886]] står oppført at bnr 4 høyrde til «O. P. Mørck og sønner» i Kristiansand, men dette var då for lengst utdatert informasjon. Mørckfamilien selde til ingeniørkaptein Peter Krag i 1873, og Krag på si side hadde selt vidare til O. C. Bjerke våren 1888. I 1895 gjekk skogen på auksjon saman med bnr 2 i [[Hovden (Bykle gnr 2)|Hovden]] ([[Der nede (Bykle gnr 2/2)|Der nede]]), bnr 6 i [[Berdalen (Bykle gnr 3)|Berdalen]] ([[Berdalsskogen]]) og bnr 7 i [[Stavenes (Bykle gnr 16)|Stavenes]] ([[Glidbjørg (Bykle gnr 16/7)|Glidbjørg]]). Kauparen då var [[A/S Sætersdalen]], som heldt fast på eigene sine i åra som fylgde, og som slett ikkje var interessert i å avgjeva areal til Åsheim.  
I [[matrikkelen frå 1886]] står oppført at bnr 4 høyrde til «O. P. Mørck og sønner» i Kristiansand, men dette var då for lengst utdatert informasjon. Mørckfamilien selde til ingeniørkaptein Peter Krag i 1873, og Krag på si side hadde selt vidare til O. C. Bjerke våren 1888. I 1895 gjekk skogen på auksjon saman med bnr 2 i [[Hovden (Bykle gnr 2)|Hovden]] ([[Der nede (Bykle gnr 2/1)|Der nede]]), bnr 6 i [[Berdalen (Bykle gnr 3)|Berdalen]] ([[Berdalsskogen]]) og bnr 7 i [[Stavenes (Bykle gnr 16)|Stavenes]] ([[Glidbjørg (Bykle gnr 16/11)|Glidbjørg]]). Kauparen då var [[A/S Sætersdalen]], som heldt fast på eigene sine i åra som fylgde, og som slett ikkje var interessert i å avgjeva areal til Åsheim.  
   
   
Dette førde til Sigbjørn gjekk til ekspropriasjonssak. Denne vann han fram med, men det tok tid, og fyrst i 1953 fekk han kaupe skogstykket for 8000 kr. Det han då fekk skøyte på vart kalla Øvre Flæmoen, vart tildela bnr 11, og gjekk ut ifrå bnr 4. Det sistnemnde bruksnummeret står framleis i matrikkelen med A/S Sætersdalen som eigar, og ei attverande landskyld på 1 øre, men etter det me får opplyst er dette berre ei tomt på nokre få mål, der det står ei gamal sag.  
Dette førde til Sigbjørn gjekk til ekspropriasjonssak. Denne vann han fram med, men det tok tid, og fyrst i 1953 fekk han kaupe skogstykket for 8000 kr. Det han då fekk skøyte på vart kalla Øvre Flæmoen, vart tildela bnr 11, og gjekk ut ifrå bnr 4. Det sistnemnde bruksnummeret står framleis i matrikkelen med A/S Sætersdalen som eigar, og ei attverande landskyld på 1 øre, men etter det me får opplyst er dette berre ei tomt på nokre få mål, der det står ei gamal sag.