Skribenter
20 204
redigeringer
Redigert teksten
(Redigert tekst) |
(Redigert teksten) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{thumb|Skalfuruberget under Overud Kongsvinger 1781.jpg|Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Ødegården (Øvre Skalfuruberget) og naboplassene [[Mellemgården under Overud|Mellemgården]] (Mellem Skalfuruberget), [[Benterud under Overud|Benterud]] (Nedre Skalfuruberget) og [[Åsen under Overud|Aasen]]. På motsatt side av Skinnarbølåa ligger [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)|Moebek Pladserne]] og [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)|Fransbraaten]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}} | {{thumb|Skalfuruberget under Overud Kongsvinger 1781.jpg|Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Ødegården (Øvre Skalfuruberget) og naboplassene [[Mellemgården under Overud|Mellemgården]] (Mellem Skalfuruberget), [[Benterud under Overud|Benterud]] (Nedre Skalfuruberget) og [[Åsen under Overud|Aasen]]. På motsatt side av Skinnarbølåa ligger [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)|Moebek Pladserne]] og [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)|Fransbraaten]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}} | ||
'''[[Ødegården under Overud|Ødegården]]''' er en av to [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]] i Skalfuruberget i tidligere [[Vinger kommune]] og ble i 1661 kalt "''røgningsplass"''. Fram til midten av 1700-tallet ble navnet | '''[[Ødegården under Overud|Ødegården]]''' er en av to [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]] i Skalfuruberget i tidligere [[Vinger kommune]] og ble i 1661 kalt "''røgningsplass"''. Fram til midten av 1700-tallet ble navnet Øvre Skalfuruberget brukt. | ||
Peder Jonsen var den første brukeren vi vet om her. Han var født rundt 1614 og var her i 1667 da han sådde 2 tønner korn og fødde 5 kuer. | |||
Fra omkring 1690 da Ole Gudmundsen kjøpte garden og i mange år framover, var brukerne selveiere. | Fra omkring 1690 da Ole Gudmundsen kjøpte garden og i mange år framover, var brukerne selveiere. | ||
Oles eldste sønn, Gudmund Olsen (1645 – 1691) som var gift med Aase Olsdatter fra Holer, overtok som bruker, noe som ikke varte så lenge. Han hadde satt seg i gjeld, og Gudmund flyttet da til Badstuen under Skalfuruberget. Broren Jørgen tok over og ga i 1757 skjøte til Haagen Nielsens enke Kirsten og fikk samtidig bygselrett til eiendommen. På denne tiden, rundt 1760, brukes navnet Ødegården for første gang om Skalfuruberget øvre, og begge navnene kom til å leve ved siden av hverandre i lang tid framover. | Oles eldste sønn, Gudmund Olsen (1645 – 1691) som var gift med Aase Olsdatter fra Holer, overtok som bruker, noe som ikke varte så lenge. Han hadde satt seg i gjeld, og Gudmund flyttet da til Badstuen under Skalfuruberget. Broren Jørgen tok over og ga i 1757 skjøte til Haagen Nielsens enke Kirsten og fikk samtidig bygselrett til eiendommen. På denne tiden, rundt 1760, brukes navnet Ødegården for første gang om Skalfuruberget øvre, og begge navnene kom til å leve ved siden av hverandre i lang tid framover. | ||
I 1789 ble eiendommene der | I 1789 ble eiendommene der Ødegården lå, solgt til Jess Anker. Derfra gikk de over til løytnant Knut Paulsen Skansgården som solgte [[Skinnarbøl]] med Skalfuruberget til prokurator Ludvig Rynning. | ||
Gunder Halvorsen født omkring 1752 var ''”Bonde og gaardbeboer”'' i Skalfuruberget øvre ved folketellingen i 1801. Gunder var første gang gift med Anne Gudmundsdatter (død 1783) som var født og oppvokst på garden. | Gunder Halvorsen født omkring 1752 var ''”Bonde og gaardbeboer”'' i Skalfuruberget øvre ved folketellingen i 1801. Gunder var første gang gift med Anne Gudmundsdatter (død 1783) som var født og oppvokst på garden. | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
Sønnen Peder født 1826 var den eldste gutten i en søskenflokk på ni og overtok etter faren. Peder Andersen var gift med Dorthea Danielsdatter født 1831 fra [[Brandval]]. I årene 1857 til 1873 fikk Dorthea og Peder sju barn. | Sønnen Peder født 1826 var den eldste gutten i en søskenflokk på ni og overtok etter faren. Peder Andersen var gift med Dorthea Danielsdatter født 1831 fra [[Brandval]]. I årene 1857 til 1873 fikk Dorthea og Peder sju barn. | ||
''"Gaardbruger og Selveier"'' Peder Andersen | ''"Gaardbruger og Selveier"'' Peder Andersen hadde i 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris i Ødegården. Såkornet var ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, 1 tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og det ble satt 4 tønner poteter. | ||
Peder døde i 1887 og ved folketellingen i 1890 var Dorthea ''"Husmandsenke og Pladsbrugerske" o''g hadde blant andre tre av barna, et barnebarn og en svigerdatter boende hos seg. | Peder døde i 1887 og ved folketellingen i 1890 var Dorthea ''"Husmandsenke og Pladsbrugerske" o''g hadde blant andre tre av barna, et barnebarn og en svigerdatter boende hos seg. | ||
Mentz Rynning solgte i 1876 deler av Skinnarbølskogen til [[Thorvald Meyer]]. Etter det har både skogen og gardene/plassene | Mentz Rynning solgte i 1876 deler av Skinnarbølskogen til [[Thorvald Meyer]]. Etter det har både skogen og gardene/plassene Ødegården, [[Mellemgården under Overud|Mellemgården]] og [[Benterud under Overud|Benterud]] blitt liggende under Overud. | ||
I 1895 fikk Andreas Martinsen [[Overudsberget (nordre) under Overud|Overudsberget]] født 1848 overta plassen Ødegården på livstid av Thorvald Meyer. Andreas hadde vært gardsbestyrer på Overud og var Meyers betrodde mann der før garden ble solgt. Andreas var gift med Anne Olsdatter (1853 – 1916) fra Midtskogsæteren i Eidskog. Andreas døde før århundreskiftet, og ved folketellingen 1900 bodde enken Anne Olsdatter her med sine fire barn i alderen 5 til 17 år og med sin mor som føderådskone. | I 1895 fikk Andreas Martinsen [[Overudsberget (nordre) under Overud|Overudsberget]] født 1848 overta plassen Ødegården på livstid av Thorvald Meyer. Andreas hadde vært gardsbestyrer på Overud og var Meyers betrodde mann der før garden ble solgt. Andreas var gift med Anne Olsdatter (1853 – 1916) fra Midtskogsæteren i [[Eidskog]]. Andreas døde før århundreskiftet, og ved folketellingen 1900 bodde enken Anne Olsdatter her med sine fire barn i alderen 5 til 17 år og med sin mor som føderådskone. | ||
[[Fil:Ødegården under Overud 2020.jpg|miniatyr|352x352pk|Den tidligere husmannsplassen i Skalfuruberget, Ødegården. Våningshuset har to skorsteiner, en til hver av leilighetene.{{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}]] | |||
Ti år senere bodde Anne fortsatt her, nå sammen med sin yngste datter Ruth på 15 år. I våningshuset på Ødegården var det to leiligheter, en for husfolket og en beregnet på skogsarbeidere. Ved tellingen i 1910 var den ene leiligheten bebodd av fire losjerende fra Eidskog og Vinger som drev skogsdrift i området. | Ti år senere bodde Anne fortsatt her, nå sammen med sin yngste datter Ruth på 15 år. I våningshuset på Ødegården var det to leiligheter, en for husfolket og en beregnet på skogsarbeidere. Ved tellingen i 1910 var den ene leiligheten bebodd av fire losjerende fra Eidskog og Vinger som drev skogsdrift i området. | ||
Fra 1958 var Knut Oddvar Jakobsen Hellerud (1922 – 2003) og kona Ingrid Berntsdatter Aasum (1931 – 2013) brukere av Ødegården i en årrekke. De var foreldre til Jan Kåre født 1957 og tvillingene Per og Odd født i 1959. | Fra 1958 var Knut Oddvar Jakobsen Hellerud (1922 – 2003) og kona Ingrid Berntsdatter Aasum (1931 – 2013) brukere av Ødegården i en årrekke. De var foreldre til Jan Kåre født 1957 og tvillingene Per og Odd født i 1959. | ||