Ølbolle

En ølbolle, tidligere også kalt ølskål, er som navnet antyder et drikkekar til øl. De er forma mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av kåter, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, svarva eller dreid. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig rosemaling.

Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.
Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Det er ikke alltid like enkelt å skille en ølbolle fra en spise-, serverings- eller matlagingsbolle. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når man begynte å lage ølboller. Funn fra både bronsealder og jernalder har form som minner sterkt om senere ølboller, og disse har vært tolka som rituelle drikkekar. I vikingtida er man på noe sikrere grunn, for sagaene nevner at man drakk av treboller. Bilder fra middelalderen viser også bruk av ølboller. De holdt seg etter reformasjonen, og treboller var lenge de viktigste drikkekarene i landet. Blant borgere i byene ble de erstatta av glass, keramikk og metall på 1600- og 1700-tallet, men på bygda holdt de seg mange steder langt inn på 1800-tallet. Også på 1900-tallet kan man finne eksempler på bruk av ølboller, spesielt i bryllupsfeiringer. I nyere tid lages det også ølboller som husflidsprodukter, både til dekor og til bruk.

Former

Wilhelm Lund (1877–1931) på Trøndelag Folkemuseum registrerte et skille mellom bolle og skål, som ser ut til å ha blitt brukt i eldre tid. En bolle er da definert som kuleforma (halvkuleforma), mens en skål er grunnere. Etterhvert begynte man å bruke ordene om hverandre, og i nyere tid klassifiseres normalt alle drikkekar av denne typen som ølboller.

En kjenner noen spesielle former for ølboller:

  • Einskilsbolle /einskilskopp: Liten bolle beregna for én person. Også kalt skant (Hardanger)pist (Nordfjord) og mungerskål (Voss).
  • Vangar / vengeskål / vengebolle: Bolle med to flate hanker.
  • Snippebolle / snippeskål: Bolle med fire hanker.
  • Varaskål / åbryskål /nopebolle: Bolle med hull i midten.
  • Dobbeltbolle: To boller som henger sammen i bunnen.
  • Hanap: To boller der den ene kan brukes som lokk på den andre.
  • Tvillingbolle / trillingbolle: To eller tre boller som henger sammen.
  • Trøys: Runde eller ovale boller med tut eller nebb.
  • Kjenge: Bolle med krumt håndtak i form av et dyrehode; særlig på Vestlandet.
  • Tumling: Svært liten bolle, oftest brukt til brennevin.

Bollene kan videre deles inn i grupper etter størrelse og funksjon. Man har de små bollene som ble brukt av én person, og som romma to–tre desiliter. Så var det større boller som ble sendt rundt så flere drakk av dem. De virkelig store bollene som romma fem liter eller mer ble satt på bordet så hver enkelt kunne øse opp i mindre boller. De største man kjenner kunne romme så mye som førti til femti liter. I slike fløt gjerne en ølhane eller ølgås, en fugleforma øseskål. Det finnes mange historier om sterke karer som kunne løfte og drikke av boller som romma åtte–ni liter med en hånd. På en ølbolle fra Orkdal (1831) står det «Hvo mig tager med een Haand fuldskjenket og drikker, han maa være fuld kar og sikker.»[1].

De minste bollene, tumlingene, romma halvannen desiliter eller mindre. De antas å være etterligninger av tumlinger i sølv, en form som også er kjent fra mange andre land.

Nyere boller er gjerne små boller for én person, ettersom de fleste vil kvie seg for å dele drikkekar med hele bordet. Skikken med å sende bollen rundt døde ut mye på grunn av kampen mot tuberkulose. Man finner også større boller, som da ofte er ment først og fremst som dekorative gjenstander.

Dekor

De eldste malte bollene vi kjenner er fra 1500-tallet. De var gjerne dekorert med bladverk i middelalder- og renessansestil. Muligens har de utenlandske forbilder. På 1700-tallet oppsto rosemaling, og denne formen for dekor ble svært populær. Den kan brukes i sin rene form, eller den kan være kombinert med figurmotiv. Som i rosemaling ellers utvikla det seg et lokalt særpreg.

Man finner også boller med utskjæringer, enten alene eller kombinert med maling. Slike er mest vanlige i Numedal, Setesdal og Hallingdal[2].

Boller med metallbeslag var spesielt kostbare, og er bare kjent fra Vestlandet. Metalldekoren består alltid av et bånd rundt munningen, og man kan også finne store knapper, bånd og beslag på foten. Denne formen for dekor skal gå tilbake til middelalderen, og man finner ofte religiøse motiv som Kristusmonogrammet eller helgenbilder på bevarte eksemplarer eller i eldre beskrivelser.

Bollerim

 
Denne ølbolle fra Eid i Sogn og Fjordane, lagd i 1845, har et mer oppbyggelig rim enn det som er vanlig: «Skaal for Konge! Skaal for Laand! Skaal! for Norges Bondestand. 1845». Ukjent kunstner.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Bollerimene var ofte morsomme tekster, noen ganger litt frekke som et fra Orkdal (1619): «Drikk Øllet aff mig, førend det dovner, Og tag din Kiærest i Favn, førend Du sovner, Saa er hun mild, når hun vaagner.»[3]. Mens man i folkekunsten ellers veldig ofte ser religiøse, patriotiske eller generelt oppbyggelige tekster, ligger det i ølbollenes natur at man kan være litt mer løssluppen - de er tross alt uløselig knytta til drikking i godt lag.

I bildetekstene på denne siden finner du flere eksempler på bollerim.

Referanser

  1. Sitert fra Gjærder, 1982 s. 126.
  2. Jf. Gjærder, 1982 s. 127.
  3. Sitert fra Store norske leksikon

Kilder

Eksterne lenker