Skribenter
52 110
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Det er naturlig at redaksjon og en avis` øvrige stab endres underveis. Men i Østerdølens tilfelle ser vi at utgiver og forretningsfører forsvinner fra kolofonen fra og med avis nr. 18, fredag 3. mars [[1905]]. Da står kun redaktør Homplands navn alene sammen med trykkeriets navn. Og fra nr. 82 den 31. oktober 1905 oppgis kun at avisa trykkes på Tønset i Østerdølens trykkeri. Da kan man falle i tanker om at her har skjedd både et skifte av eiere og redaktør. Men se det finner man ikke ut; verken av avisas egne utgaver eller i de "jubileumsberetninger" som er funnet om avisas historie: Verken i ''Østlendingen gjennom 50 år'' fra 1951 eller ''Østlendingen 1901 - 5. januar - 1976'' har noensomhelst anførsler om disse forholdene. | Det er naturlig at redaksjon og en avis` øvrige stab endres underveis. Men i Østerdølens tilfelle ser vi at utgiver og forretningsfører forsvinner fra kolofonen fra og med avis nr. 18, fredag 3. mars [[1905]]. Da står kun redaktør Homplands navn alene sammen med trykkeriets navn. Og fra nr. 82 den 31. oktober 1905 oppgis kun at avisa trykkes på Tønset i Østerdølens trykkeri. Da kan man falle i tanker om at her har skjedd både et skifte av eiere og redaktør. Men se det finner man ikke ut; verken av avisas egne utgaver eller i de "jubileumsberetninger" som er funnet om avisas historie: Verken i ''Østlendingen gjennom 50 år'' fra 1951 eller ''Østlendingen 1901 - 5. januar - 1976'' har noensomhelst anførsler om disse forholdene. | ||
== Retning == | |||
De to som virker å være initiativtakere til avisa; Trygve O. og Reidar o. Berg var gode Venstre-mænd, og det ser vi snart at lærer Reidar Hompland også var. Redaktør Reidar Hompland må ha vært en sterkt engasjert mann. Vi ser det blant annet på hans skriverier i forkant og under debattene omkring det som er blitt kjent som «[[7. juni-vedtaket]]». Dette blir da også framhevet av Per Hvamstad i hans artikkel om Nord-østerdølenes forhold og stillingstaken til begivenhetene i 1905. Blant annet peker Hvamstad på Homplands forsvar av kvinnene og deres, etter hans mening, selvfølgelige rett til å avgjøre landets politiske sammensetning med hensyn til tidens stemmerettsbevegelse. | |||
Men også på mer jordnære og lokale forhold virket Hompland å ha vært en av de mer "ektefødte" Venstre-radikalere. Østerdølens reportasje av 28. mai 1906 fra et møte i regi av Tønset Gaardbrugerforening der man drøftet «de enkelte Poster i Landmandsforbundets Program» forteller at «R. Hompland» argumenterte sterkt for det urettferdige ved at statskassen skulle ha sine vesenstlige inntekter gjennom tollen. Dette ville især ramme den fattigste del av befolkningen, som ville ha tjent sterkt på at skatteskruen ble satt til på dem som hadde mest. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 16: | Linje 20: | ||
*[[Hvamstad, Per]]: «1905 i Nord-Østerdalen» i ''Årbok for Nord-Østerdalen'' 2005 | *[[Hvamstad, Per]]: «1905 i Nord-Østerdalen» i ''Årbok for Nord-Østerdalen'' 2005 | ||
*Skjegstad, A: ''Østlendingen 1901 - 5. januar - 1976'', Elverum U.Å. | *Skjegstad, A: ''Østlendingen 1901 - 5. januar - 1976'', Elverum U.Å. | ||
[[Kategori:Aviser]] | [[Kategori:Aviser]] | ||