Skribenter
87 027
redigeringer
→Østerrike og Norge
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen. | Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen. | ||
Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> | Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi. | ||
Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968). | Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968). | ||