Østre Toten rådhus: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. | '''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. | ||
I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som knytta til trygdekassa. | I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa. | ||
På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)|Rådhusalleen]] til Rådhusgata. | På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da [[Østre Toten folkebibliotek]] fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra [[Rådhusalleen (Østre Toten)|Rådhusalleen]] til Rådhusgata. | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 10:43
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Østre Toten rådhus ligger i Rådhusgata 20 på Lena.
I likhet med andre bygdekommuner hadde Østre Toten kommune, som ble etablert med Formannskapslovene av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også ordføreren. I mellomkrigsåra fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården [der Totens privatbank også hadde holdt til] i Lenagata innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.
På 1960-tallet flytta administrasjonen inn i det nåværende bygget. Dette har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da Østre Toten folkebibliotek fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra Rådhusalleen til Rådhusgata.
Kilder og litteratur
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 610-611.