Østre Toten rådhus: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde) |
(åpner for redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Østre Toten rådhus 2018.jpg|Østre Toten rådhus sett fra Rådhusgata.|[[Inger-Marit Østby]]|2018}} | {{thumb|Østre Toten rådhus 2018.jpg|Østre Toten rådhus sett fra Rådhusgata.|[[Inger-Marit Østby]]|2018}} | ||
{{thumb|Audheim Lena.jpg|Audheim i Lenagata: forløperen til dagens rådhus.|''Totens bygdebok II'' (1937)}} | {{thumb|Audheim Lena.jpg|Audheim i Lenagata: forløperen til dagens rådhus.|''Totens bygdebok II'' (1937)}} | ||
'''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. | '''[[Østre Toten rådhus]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. | ||
I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården | I likhet med andre bygdekommuner hadde [[Østre Toten kommune]], som ble etablert med [[Formannskapslovene]] av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også [[Ordfører i Østre Toten|ordføreren]]. I [[mellomkrigsåra]] fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården i [[Lenagata]] innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa. | ||
Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten [[Helge Skaug]]. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962. | Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av [[Gjøvik]]-arkitekten [[Helge Skaug]]. ''[[Arbeiderbladet]]'' meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962. | ||
Nåværende revisjon fra 12. apr. 2018 kl. 12:01
Østre Toten rådhus ligger i Rådhusgata 20 på Lena.
I likhet med andre bygdekommuner hadde Østre Toten kommune, som ble etablert med Formannskapslovene av 1837, lenge en beskjeden administrasjon. Herredskasseren, som var hovedansvarlig for økonomistyringa, hadde kontor hjemme hos seg sjøl. Dette gjaldt også ordføreren. I mellomkrigsåra fikk imidlertid den kommunale virksomheten større omfang, og i 1931 ble Audheimgården i Lenagata innkjøpt som kommunebygning. På slutten av 1930-tallet besto administrasjonen av herredskasserer, kontorsjef, formannskapssekretær, skatteoppkrever, ligningssekretær og forsorgsforstander, samt to stillinger som var knytta til trygdekassa.
Høsten 1960 begynte arbeidet med å reise det nye rådhuset, som var tegna av Gjøvik-arkitekten Helge Skaug. Arbeiderbladet meldte 26. juni 1962 at «det prektige, hypermoderne bygget har en samlet gulvflate på ca. 1200 kvm fordelt på to etasjer og kjelleretasjen. Byggesummen dreier seg om 1,2 millioner kroner». Kommuneadministrasjonen tok i bruk huset mandag 2. juli 1962.
Rådhuset har flere ganger blitt på- og ombygd, seinest i 2003, da Østre Toten folkebibliotek fikk lokaler i et tilbygg mot øst. Rådhusets hovedinngang ble da flytta fra Rådhusalleen til Rådhusgata.
Kilder og litteratur
- Arbeiderbladet, 26. juni 1962.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 610-611.