Øverland arboret: Forskjell mellom sideversjoner

diverse
mIngen redigeringsforklaring
(diverse)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Øverland arboret]]''' er en forstbotanisk hage på nedre [[Øverland (Bærum)|Øverland]] gård i [[Bærum kommune]]. Arboretet ble etablert i 1957 av Norges skogeierforbund i samarbeid med [[Det kongelige selskap for Norges vel]] som i 1943 hadde fått gården i testamentarisk gave. Det ble administrert av ''Det norske skogforsøksvesen'', fra 1974 ''Norsk institutt for skogforskning (NISK)'' som i 2006 gikk inn i ''Norsk institutt for skog og landskap''. Formålet var å drive forskning på norske og utenlandske treslag. Arboretet er avgrenset av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] i sørøst og sørvest, av [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i vest og gårdstunet og [[Murenveien]] i øst. En natursti går gjennom det.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Øverland arboret]]''' er en forstbotanisk hage på [[Øverland (gård i Bærum)|Nedre Øverland gård]] i [[Bærum kommune]]. Arboretet ble etablert i 1957 av Norges skogeierforbund i samarbeid med [[Det kongelige selskap for Norges vel]] som i 1943 hadde fått gården i testamentarisk gave. Det ble administrert av ''Det norske skogforsøksvesen'', fra 1974 ''Norsk institutt for skogforskning (NISK)'' som i 2006 gikk inn i ''Norsk institutt for skog og landskap''. Formålet var å drive forskning på norske og utenlandske treslag. Arboretet er avgrenset av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] i sørøst og sørvest, av [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i vest og gårdstunet og [[Murenveien]] i øst. En natursti går gjennom det.</onlyinclude>


Slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet var en periode med mye rydning og planting i arboretet. Deretter var det lite aktivitet en del år før den tok seg opp igjen fra 1975 med restaurering og utvidelser. Planer om omdisponering av området fra 1984 ble ikke realisert, og arboretet fikk fra 1990-tallet fornyet interesse. I 1992 ser vi hensynet til allmennheten formulert på trykk ved siden av nytten for fagfolk. Arboretet er også til nytte for de to Steinerskolene som disponerer deler av hagen, naturbrukslinja ved Stabekk videregående skole og andre skoler og barnehager i nærheten.
Slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet var en periode med mye rydning og planting i arboretet. Deretter var det lite aktivitet en del år før den tok seg opp igjen fra 1975 med restaurering og utvidelser. Planer om omdisponering av området fra 1984 ble ikke realisert, og arboretet fikk fra 1990-tallet fornyet interesse. I 1992 ser vi hensynet til allmennheten formulert på trykk ved siden av nytten for fagfolk. Arboretet er også til nytte for de to [[Steinerskolen i Bærum|Steinerskolene]] som disponerer deler av hagen, naturbrukslinja ved [[Stabekk videregående skole]] og andre skoler og barnehager i nærheten.


Øverlandsdammen tilknyttet arboretet er vernet som amfibielokalitet. I parkdammen ble det ved kartlegging i 1992 påvist liten salamander. Ved reguleringen av området i 2005 ble det vedtatt at den skulle vedlikeholdes.  
Øverlandsdammen tilknyttet arboretet er vernet som amfibielokalitet. I parkdammen ble det ved kartlegging i 1992 påvist liten salamander. Ved reguleringen av området i 2005 ble det vedtatt at den skulle vedlikeholdes.  
Linje 35: Linje 35:


==litteratur==
==litteratur==
* Slåtto, Thorild (red.) 1992, [http://www.nb.no/nbsok/nb/830cbcc8f208d2719c4f97cfc257c83e#1 ''Øverland arboret''], Kgl. selskap for Norges vel.  
* Slåtto, Thorild (red.) 1992, ''Øverland arboret'', Kgl. selskap for Norges vel. {{bbokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010052006042}}


== Eksterne lenker==
== Eksterne lenker==
Skribenter
9 891

redigeringer