Øvre Eiker kommune: Forskjell mellom sideversjoner

| kommunenummer        = 0624

| fylke                = [[Buskerud]]

<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser mot [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[Flesberg kommune|Flesberg]], [[Sigdal kommune|Sigdal]], [[Modum kommune|Modum]], [[Lier kommune|Lier]], [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]] og [[Hof kommune|Hof]].  

Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene Røren og Ormåsen fått status som egne tettsteder.</onlyinclude>

Øvre Eiker er en landkommune med flere tettsteder. Industriutviklingen var kommet langt alt ved kommunedelingen i [[1885]], men det var betydelig industrietablering i tiårene rundt 1900, med [[treforedling|treforedlingsindustri]] som den viktigste bransjen. De hjørnesteinsbedriftene som ble anlagt i denne perioden har til dels preget næringslivet fram til i dag, selv om mange også ble nedlagt som et ledd i strukturrasjonaliseringen de siste tiårene av [[1900-tallet]]. Samtidig har kommunen hele tiden vært preget av en variert småindustri. Lenge var det vanlig med yrkesblanding, der arbeiderne hadde husmannsplasser eller små selveierbruk ved siden av lønnsarbeidet.  

Utenom treforedlingsindustrien var Fredfoss Uldvarefabrikk den største bedriften som ble etablert i denne perioden. Den ble anlagt rett ved Vestfossen i [[1895]] og utvidet produksjonen raskt, slik at den var blant landets større tekstilindustribedrifter da den i 1916 gikk inn i [[De Forenede Uldvarefabrikker]].

Etableringen av [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] i [[1915]] åpnet mulighetene for at også mindre bedrifter som ikke hadde direkte adgang til fossekraft kunne ta i bruk elektrisk energi. Av slike bedrifter kan nevnes [[Vestfossen Trævarefabrik]], [[Haugsund Elektriske Sag & Høvleri]], [[Loe Brug]], [[Eiker Trikotagefabrikk]] og [[Hokksund Trevarefabrikk]]. Også den eldre eldre småindustrien tok i økende grad i bruk elektrisitet som kraftkilde, og et stort antall små og mellomstore bedrifter ble et viktig supplement til de store hjørnesteinsbedriftene i treforedlingsbransjen. [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]] ble også etablert i Hokksund, men var bare i drift nioen få år.

Etter denne bølgen med etablering av småindustri under og rett etter første verdenskrig,fulgte imidlertid et par tiår nesten helt uten nye industrietableringer. Mellomkrigstida var i stor grad preget av arbeidsledighet, spesielt blant ungdommen, da veksten i industrien ikke lenger holdt tritt med befolkningsøkningen. En viktig bedrift som Fredfoss Uldvarefabrikk var nedlagt fra 1926 til 1935.

De første tiårene etter andre verdenskrig var preget av industriell vekst, både gjennom etablering av nye bedrifter og utvidelse av etablerte bedrifter, spesielt de tre store treforeldingsbedriftene, som alle gjennomførte en omfattende modernisering og økning av produksjonskapasiteten. De to største sagbrukene, Eker dampsag og Hokksund dampsag, fusjonerte og samlet sin produksjon på Loesmoen.  

Av nye bedrifter som ble etablert i kommunen kan nevnes [[Fjerdingstad Trevarefabrikk]], som ble etablert i [[1949]] på [[Prestaker]] rett utenfor Hokksund og [[Ytong|AS Norsk Ytong]], som i 1950 anla en lettbetongfabrikk ved [[Semsportene]] mellom Hokksund og Vestfossen. Kort etter startet [[AS Isovator]] produksjon av industrielle kjøleanlegg på Horgen, og skraphandler [[Ring Teigen]] flyttet sin virksomhet fra Skotselv til Loesmoen og startet oppbyggingen av den industrielle gjenvinningsbedriften som er blitt kjent under firmanavnet [[AS Hellik Teigen]]. En annen viktig industrietablering var [[OSO Hotwater|OSO fabrikker]], som i 1964 flyttet produksjonen fra Oslo til [[Loesmoen]].

Perioden 1945-70 var på mange måter en industriell gullalder, da de fleste bedriftene gikk godt og arbeidsplassene var trygge. En stor andel av befolkningen arbeidet i industrien, og mange av de store bedriftene lå i sentrum av tettstedene, slik at de preget hele lokalsamfunnet.

Alt på slutten av 1960-tallet ble industrien på Øvre Eiker rammet av alvorlige tilbakeslag, som beslutningen om å stanse Fredfoss Uldvarefabrikk og konkursen ved Vestfos. Likevel var det nedleggelsen av Vestfos Cellulosefabrik i 1970 som for alvor innledet "industridøden". I løpet av 1970-tallet ble også den andre av de store treforedlingsbedriftene, Skotselv Cellulosefabrik, nedlagt. Derimot greide [[AS Hellefoss|Holmen-Hellefos]] av overleve, takket være en vellykket satsning på nisjeprodukter. Flere små og mellomstore bedrifter stanset også, blant dem Eiker Tricotagefabrikk, Vestfossen Trævarefabrik og en rekke mindre sagbruk.  

Skotselv mistet riktignok sin siste større industriarbeidsplass da manometerfabrikken [[Clausen, Kaldager & Co]] fusjonerte med [[Termoelektro AS]] i Asker og produksjonen ble flyttet dit. Etter få år ble imdilertid produksjonen flyttet tilbake til Skotselv og videreført under firmanavnet [[TECK Skotselv]]. I Hokksund-området har AS Hellefoss vist seg å være denmest seiglivede av treforedlingsbedriftene i Drammensvassdraget, og flere industribedrifter har etablert seg på industriområdene på Loesmoen og Prestaker. Blant de større kan nevnes sportsutstyrprodusenten [[Bergans of Norway|Bergans]] og [[Noratel]]. Ytongfabrikken ble imidlertid lagt ned i 2000. Utenfor Vestfossen er den kjente drikkeautomatprodusenten [[Kåre Besseberg AS]] en fortsettelse av den tradisjonsrike bedriften [[Sandholt Mek. Verksted]], og [[Smørgrav Sag]] har utvidet virksomheten gradvis fra gårdssag til et større industrisagbruk. For øvrig er det meset av industrien rundt Vestfossen samlet på industriområdet [[Kubberud Industriområde|Kubberud]].

I tillegg til disse hovedferdselsårene, har det også vært viktig ferdsel gjennom skogsområdene, blant annet fra de nordlige delene av [[Øvre Eiker]] mot [[Nummedal]] og fra områdene på øst-og vestsiden av [[Eikern]] mot henholdsvis [[Drammensdalen]] og mot [[Ytre Sandsvær]].

Mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] var det dampbåttrafikk i regi av [[Eidsfos Jernverk]], først med hjuldamperen «[[Ekern]]» og fra [[1903]] med D/S «[[Stadshauptmand Schwartz]]». Båtene fraktet gods for jernverket, men tok også med passasjerer. Denne dampbåtruten ble innstilt i [[1924]].

Etter at veitraseen ble lagt om mellom [[Hokksund]] og [[Kongsberg]] på [[1850-tallet]], gikk det omkring 150 år før det ble gjort vesentlige endringer på denne strekningen. Unntaket var en omlegging av [[Lundebakken (Øvre Eiker)|Lundebakken]] og [[Fiskumsletta]] på [[1920-tallet]].

Strekningen fra Hokksund til Nedre Eiker grense ved Temte ble ombygd omkring 1950 med utbyggingen av Horgensletta. Denne strekningen besto av betongdekke og var den første delen av veien som ikke var grusvei. Asfaltering både av denne veien og av de fleste andre hovedbveiene i kommunen ble imidlertid gjennomført i løpet av 1950-og 60-tallet.

På midten av 1990-tallet ble denne nye traseen forlenget fra Langebru til avkjøringen til [[Vestfossen]] ved [[Skjøl]], samtidig som arbeidet med en forlengelse til [[Kongsberg]] ble påbegynt. På grunn av manglende bevilgninger ble imidlertid ikke dette prosjektet fullført før i [[2003]]. Med denne omleggingen er ingen deler av den opprinnelige traseen fra 1600-tallet lenger i bruk som gjennomfartsåre, men store deler av den gamle veien brukes fortsatt lokalt rundt Vestfossen og på Fiskum.  

Fra Hokksund og Vestfossen har det også gått viktige ferdselsveier på sørsiden av Drammenselva til [[Nedre Eiker]]. Veien fra [[Langebru]] til [[Mjøndalen]] kalles [[Loesdalsveien]] og er en gammel ferdselsvei. Ved [[Nedbergkollen]] møter den veien gjennom [[Hornebygda]] til [[Vestfossen]], som har fått gateadresse [[Vinsvollveien]], men som fortsatt oftest blir kalt [[Horneveien]]. Også dette er en gammel vei, men traseene ble fullstendig lagt om på 1920-tallet.

[[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] ble besluttet opprettet i [[1914]] og begynte å levere kraft i [[1915]] fra [[Hoen kraftstasjon]]. I løpet av en femårsperiode ble det bygd ut et høyspentnett som dekket de fleste innbyggerne i kommunen, og på begynnelsen av 1920-tallet overtok det kommunale e-verket anlegget til Haugsund elektricitetsverk, samt det nettet som Vestfos Cellulosefabrik hadde bygd opp i Vestfossen. Fra 1922 hadde det kommunale e-verket monopol på distribusjon og salg av elektrisk kraft på Øvre Eiker.

Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon bkle nedlagt i [[1958]]. I [[1978]] gjenopptok Øvre Eiker e-verk egen kraftproduksjon gjennom overtagelsen av [[Vestfossen kraftstasjon]], og i [[1984]] ble det også bygget en ny kraftstasjon her. Seinere overtok det kommunale e-verket også [[Skotselv kraftstasjon]].