Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øyongs Torpet og naboplassen [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Lankiern Lien]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern dagens Langtjennet og Urstjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

De som hadde plassen i 1801, var antagelig de første her. Det var Mattis Mattisen født omkring 1749 som døde på Øyungen i 1821, og hans hustru Valborg Paulsdatter. De hadde med seg sønnene Erik og Mattis som da var 18 og 16 år. Erik hadde plassen i 1821, men flyttet på den tiden. Broren Mattis var senere på [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger]] under [[Gjøsegården]].

Etter han kom Peder Isaksen fra Fagernes på [[Austmarka]] hit, deretter Jan Jansen som siden var på [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]]. I 1840-årene og utover var brukerne Ole Johansen og Anne Klemetsdatter.

Johannes Andersen var på Øyungen etter dem. Han var født i 1832 og gift med Karen Andersdatter født i 1831 fra [[Odalen]]. De fikk åtte barn, den eldste i 1858 og den yngste 1879.

I 1875 var det igjen nye folk her, Peder Toresen (1827 – 1901) fra Fagernes på Austmarka og Inger Andersdatter (1832 – 1912) fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjern]]. Peder, Inger og de sju barna født i årene 1854 og 1875, hadde dette året fått sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter og hadde 2 kyr, 5 sauer og 6 geiter.

Den samme familien var fortsatt brukere av Øyungen i 1900, Peder fortsatt som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|''Husmand med Jord'']]"'','' Inger som ''”Husmandskone''” og datteren Marthea bisto med ''”Husgjerning”.''

I 1910 hadde  Marthea (1856 – 1927) og svigersønnen Johan Halvorsen født 1861 fra [[Frauviken under Overud|Frauvigen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]] overtatt. Sammen med dem på Øyungstorpet bodde fortsatt Inger, nå som ''”bedstemor”.''

De som så overtok etter denne familien på Øyungen var Alfred Jonsen (1905 – 1985) fra Stenmyren og Olea Jørgensdatter (1907 – 2010) fra [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjern]]. De var slektninger av Marthea og Johan og hadde bodd på [[Lysa under Gjøsegården|Lysa]] før de flyttet hit. De og de 3 barna, Alf 1932, Else 1937 og Odd 1943, tok Øiungen som familienavn.  

Øyungen som ble skyldsatt i 1947, fikk 1,17 mark i skyld og kjøpt av Alfred Øiungen.  

|1 mark 17 øre  

== Kilder og litteratur ==

*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 147. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=150}}

* {{Folketelling|pf01058240000250|Mathis Mathisen, Schandsgaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01038039003838|Johannes Andersen, Øiungen|1865|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|pf01052067000738|Peder Thoresen, Pladsen Øiungen|1875|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|pf01052733001769|Peder Thores., Einangstorpet ??|1891|Vinger herred|}}

* {{Folketelling|pf01037058002788|Per Toresen Øiungstorpet, Øiungstorpet|1900|Vinger herred|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01036405000324|Inger Andersdatter, Einungstorpet|1910|Vinger herred|}}

{{Artikkelkoord|60.184920|N|12.165016|Ø}}