Øyvinn Øi: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 11: Linje 11:
Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–31 var han aspirant i Generalstaben, senere adjoint der 1933–37. 1931-33  hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på École supérieure de guerre i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939.  På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner.
Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–31 var han aspirant i Generalstaben, senere adjoint der 1933–37. 1931-33  hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på École supérieure de guerre i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939.  På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner.


6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i Oslo Militære Samfund  med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt tysk angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for foræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble en relalitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.
6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i Oslo Militære Samfund  med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt tysk angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for foræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imildertid en relalitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.


9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro  Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endrtrekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved Kalbakken i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet.
9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro  Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endrtrekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved Kalbakken i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer