Øyvinn Øi
Øyvinn Øi (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne.
Familie
Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012).
Liv og virke
Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i Høgsfjord i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han Krigsskolens begge avdelinger 1918-21, og den Den militære høyskole i 1923.
Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–31 var han aspirant i Generalstaben, senere adjoint der 1933–37. 1931-33 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på École supérieure de guerre i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i Tønsbergs blad, og skrev flere artikler i Norsk Militært Tidsskrift om militærfaglige emner.
6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i Oslo Militære Samfund med tittelen Det strategiske overfall, hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk Arbeiderbladet langt i retning av å kalle ham for foræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imildertid en relalitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne.
9. april 1940 hadde Øi fulgt Generalstaben ut av Oslo mot Eidsvoll. Da Generalstaben var uten kontakt med Oslo, dro Øi tilbake til hovedstaden for å rekognosere. På vei ut av byen igjen etter endt rekognosering ble han stoppet av en tysk kontrollpost ved Kalbakken i Østre Aker (nå i bydel Grorud i Oslo). Øi satte seg til motverge, og ble skutt og drept. Slik ble han den første falne, norske hæroffiser under det tyske overfallet.
Ettermæle
Det er reist to minnesmerker over Øyvinn Øi i Oslo. 9. april 1969 ble det avduket et minnesmerke, utført av Ørnulf Bast og reist av Oslo Forsvarsforening, utenfor Oslo Militære Samfund. Max Manus holdt avdukningstalen. 9. april 1996 ble det avduket et minnesmerke, reist av Bydel Grorud, Krigsskolen og Oslo forvarsforrening, på Kalbakken, nær stedet der han ble drept. Minnesmerket har portrettrelieff tegnet av Andreas Hauge, og selve avdukningen ble foretatt av Solveig Øi, Øyvinn Øis søster. Hans eldste barn, Ørnulf Øi, holdt tale under seremonien.
Øyvinn Øi er også minnet på en felles minnestøtte på Jar i Bærum, over falne fra Jar, avduket 17. mai 1946. Da han døde var Øi bosatt i Trudvangveien på Jar.
Øyvinn Øy er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum, på et felt der det også ligger flere andre falne fra krigen.
Øi var ridder av den franske Æreslegionen, og han fikk Krigsmedaljen post mortem.
Kilder og referanser
- Aftenposten 1. april 1969
- Akers Avis/Groruddalen, 3. april 1996
- Reginald Norby om Øyvinn Øi i Norsk biografisk leksikon.
- Våre falne, red. Arne Ording m. fl., 1951.
- Om Øyvinn Øi hos ableksikon.no.
- Geir Engebretsen m.fl.: Boken om Jar : Jar vel 75 år : 1924-1999, utgitt av Jar Vel, 1999.
Eksterne lenker
Øyvinn Øi er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |