Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
m (F-merkingsforslag) |
({{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|17 Maistein Vinje bilde 02 hele.jpg|17. maisteinen på Snåsa.|Arnt-Erik Selliaas}} | <onlyinclude>{{thumb|17 Maistein Vinje bilde 02 hele.jpg|17. maisteinen på Snåsa.|Arnt-Erik Selliaas}} | ||
'''[[17. maisteinen på Snåsa]]''' er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den [[17. mai]] [[1814]], som står på [[Lyshusberget]] i [[Snåsa]] i [[Nord-Trøndelag]]. Den unge studenten og prestesønnen [[Ole Rynning]] fra Snåsa var til stede ved avdukingen av [[Krohgstøtten]] i [[Oslo|Christiania]] 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av [[Henrik Wergeland|Wergeland]] og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé. | '''[[17. maisteinen på Snåsa]]''' er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den [[17. mai]] [[1814]], som står på [[Lyshusberget]] i [[Snåsa]] i [[Nord-Trøndelag]]. Den unge studenten og prestesønnen [[Ole Rynning]] fra Snåsa var til stede ved avdukingen av [[Krohgstøtten]] i [[Oslo|Christiania]] 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av [[Henrik Wergeland|Wergeland]] og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé. | ||
Ole Rynning var født i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] på [[Hedmark]] 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, [[Jens Rynning]], var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en [[potetprest]] i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke [[potet]]er. Men han var også en lojal tilhenger av [[Karl III Johan|Karl Johan]], som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning. | Ole Rynning var født i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] på [[Hedmark]] 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, [[Jens Rynning]], var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en [[potetprest]] i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke [[potet]]er. Men han var også en lojal tilhenger av [[Karl III Johan|Karl Johan]], som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.</onlyinclude> | ||
I august 1830 tok Ole [[examen artium]] i Christiania. Han begynte på videre studier, og i studentmiljøet fant han sin plass blant dem som var i opposisjon til svenskekongen. Sommeren 1833 forlot Ole Rynning [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] og Christiania, uten å ha fullført embetseksamen. Han reiste ikke direkte hjem til Snåsa. Hele høsten bodde han hos prost [[Hans Peter Schnitler Krag]] i [[Vågå]]. Han var huslærer for ungene til presten, og Krag ble et forbilde for Ole. Ole reiste etter hvert hjem til Snåsa, og i kirkeboka står det at han kom hit julaften 1833. Han var blitt skolemann, tydelig inspirert av Vågå-presten. Han begynte å undervise embetsmannssønner fra distriktet som ville ta studenteksamen. Og han drev søndagsskole. Det var en skole som ikke må forveksles med de kristne søndagsskolene for barn slik vi kjenner dem i dag. | I august 1830 tok Ole [[examen artium]] i Christiania. Han begynte på videre studier, og i studentmiljøet fant han sin plass blant dem som var i opposisjon til svenskekongen. Sommeren 1833 forlot Ole Rynning [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] og Christiania, uten å ha fullført embetseksamen. Han reiste ikke direkte hjem til Snåsa. Hele høsten bodde han hos prost [[Hans Peter Schnitler Krag]] i [[Vågå]]. Han var huslærer for ungene til presten, og Krag ble et forbilde for Ole. Ole reiste etter hvert hjem til Snåsa, og i kirkeboka står det at han kom hit julaften 1833. Han var blitt skolemann, tydelig inspirert av Vågå-presten. Han begynte å undervise embetsmannssønner fra distriktet som ville ta studenteksamen. Og han drev søndagsskole. Det var en skole som ikke må forveksles med de kristne søndagsskolene for barn slik vi kjenner dem i dag. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
[[Kategori:Snåsa kommune]] | [[Kategori:Snåsa kommune]] | ||
[[Kategori:Grunnlovsdagen]] | [[Kategori:Grunnlovsdagen]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||