Aagot Noss: Forskjell mellom sideversjoner

kategori, lenke, byline-pirk
(onlyinclude osv.)
(kategori, lenke, byline-pirk)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Aagot_noss_1994_folk_og_klede.jpg|Aagot Noss førebur utstillinga "Folk og klede" på Norsk Folkemuseum i 1994.|Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum, 1994.}}<noinclude>{{thumb|Aagot_noss_1971_juveli.jpg|Aagot Noss på tenestereise for Norsk Folkemuseum på Juveli gård i Flesberg, Buskerud.|Åse A. Lange/Norsk Folkemuseum, 1971.}}{{thumb|Konservatorer_folkemuseet_bykle_1965.jpg|Gruppe frå Norsk Folkemuseum på tenestereise ved Bossvatn i Bykle kommune, Aust-Agder. Aagot Noss i midten av båten.|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum, 1965.}}</noinclude>'''[[Aagot Noss]]''' (fødd 9. oktober 1924 på [[Ål kommune|Ål]] i [[Hallingdal]]) er ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og har også utmerka seg internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved [[Norsk Folkemuseum]], og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho har samla, teikna, fotografert, filma og katalogisert, men ho har også presentert materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, har breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Aagot_noss_1994_folk_og_klede.jpg|Aagot Noss førebur utstillinga "Folk og klede" på Norsk Folkemuseum i 1994.|Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum|1994}}<noinclude>{{thumb|Aagot_noss_1971_juveli.jpg|Aagot Noss på tenestereise for Norsk Folkemuseum på Juveli gård i Flesberg, Buskerud.|Åse A. Lange/Norsk Folkemuseum|1971}}{{thumb|Konservatorer_folkemuseet_bykle_1965.jpg|Gruppe frå Norsk Folkemuseum på tenestereise ved Bossvatn i Bykle kommune, Aust-Agder. Aagot Noss i midten av båten.|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum|1965}}</noinclude>'''[[Aagot Noss]]''' (fødd 9. oktober 1924 på [[Ål kommune|Ål]] i [[Hallingdal]]) er ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og har også utmerka seg internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved [[Norsk Folkemuseum]], og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho har samla, teikna, fotografert, filma og katalogisert, men ho har også presentert materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, har breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.</onlyinclude>  


== Oppvekst på Ål ==
== Oppvekst på Ål ==
Linje 5: Linje 5:


== Konservator ved Norsk Folkemuseum ==
== Konservator ved Norsk Folkemuseum ==
Aagot Noss tok embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1955 med hovudfag i norsk og med engelsk, historie og pedagogikk som støttefag. Året etter byrja ho som stipendiat ved drakt- og tekstilavdelinga på Norsk Folkemuseum. I 1961 vart ho konservator same stad, frå 1972 fyrstekonservator, med ansvaret for folkedrakt- og draktsølvsamlinga. Ho arbeidde på museet til ho gjekk av med pensjon i 1994.
Aagot Noss tok embetseksamen ved [[Universitetet i Oslo]] i 1955 med hovudfag i norsk og med engelsk, historie og pedagogikk som støttefag. Året etter byrja ho som stipendiat ved drakt- og tekstilavdelinga på Norsk Folkemuseum. I 1961 vart ho konservator same stad, frå 1972 fyrstekonservator, med ansvaret for folkedrakt- og draktsølvsamlinga. Ho arbeidde på museet til ho gjekk av med pensjon i 1994.


Norsk Folkemuseum hadde i 1955 sett opp «En plan for studiet av norske folkedrakter». Målet var å kartleggje folkedraktskikkane i heile landet, og det vart bestemt at ein skulle prioritere feltarbeid og innsamling frå munnlege kjelder i område der det enno fanst ein levande tradisjon. Prøveprosjektet vart øvre Hallingdal, og Aagot Noss gjekk i 1956 i gang med å kartleggje heimkommunen Ål og nabokommunen [[Hol kommune (Buskerud)|Hol]], som tidlegare hadde vore ein, og som hadde eins draktskikk. Kvinner fødde før 1900 brukte på denne tida framleis dås (svart stakk, i Hol kalla døs) og stakk som einaste klededrakt.  
Norsk Folkemuseum hadde i 1955 sett opp «En plan for studiet av norske folkedrakter». Målet var å kartleggje folkedraktskikkane i heile landet, og det vart bestemt at ein skulle prioritere feltarbeid og innsamling frå munnlege kjelder i område der det enno fanst ein levande tradisjon. Prøveprosjektet vart øvre Hallingdal, og Aagot Noss gjekk i 1956 i gang med å kartleggje heimkommunen Ål og nabokommunen [[Hol kommune (Buskerud)|Hol]], som tidlegare hadde vore ein, og som hadde eins draktskikk. Kvinner fødde før 1900 brukte på denne tida framleis dås (svart stakk, i Hol kalla døs) og stakk som einaste klededrakt.  
Linje 52: Linje 52:
*Noss, Aagot: ''Lad og krone. Frå jente til brur.'' 1991.   
*Noss, Aagot: ''Lad og krone. Frå jente til brur.'' 1991.   
*Pedersen, Kari-Anne: ''Bunad og folkedrakt. Beltestakk før og nå.'' Oslo : Teknologisk forl., 1998  NBN:no-nb_digibok_2010071903010.  
*Pedersen, Kari-Anne: ''Bunad og folkedrakt. Beltestakk før og nå.'' Oslo : Teknologisk forl., 1998  NBN:no-nb_digibok_2010071903010.  
*Rage, Knut: ''[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=97&id=1236 Aagot Noss]'' i Allkunne.
*[[Rage, Knut]]: ''[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=97&id=1236 Aagot Noss]'' i Allkunne.


[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
[[Kategori:Ål kommune]]
[[Kategori:Ål kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer