Aase Bye: Forskjell mellom sideversjoner

rettet opp og beskåret opprinnelig bilde
(rettet opp og beskåret opprinnelig bilde)
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
{{thumb|Bakkegaten 19 Pipervika.jpg|Aase Bye vokste opp i gården midt på bildet, [[Cirkusbygningen]] med dens hovedinngang til venstre.|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]|1932}}
{{thumb|Bakkegaten 19 Pipervika_red.jpg|Aase Bye vokste opp i gården midt på bildet, [[Cirkusbygningen]] med dens hovedinngang til venstre.|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]|1932}}
Aase Bye var født og oppvokst i [[Pipervika|Vika]] i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra [[Nes på Hedmarken]] og moren fra [[Sagene (strøk)|Sagene]]. Faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]] 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.
Aase Bye var født og oppvokst i [[Pipervika|Vika]] i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra [[Nes på Hedmarken]] og moren fra [[Sagene (strøk)|Sagene]]. Faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]] 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.


Gården lå på hjørnet mot plassen foran [[Cirkusbygningen]] hvor Bakkegaten, [[Skolegaten (Pipervika)|Skolegaten]] og [[Holmens gate (Pipervika)|Holmens gate]] møttes, og mot [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]] og Cirkusbygningen, omtrent der hvor det sørligste hjørnet hvor dagens [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]] og [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] møtes hvor det i dagens bygning er et butikklokale («Riktige leker»), adresse Haakon VIIs gate (Oslo) 1. For henne var naboskapet til Cirkusbygningen spennende og hun ble venner med datteren til vaktmesteren, så alt det spennende der ble hennes lekeplass i oppveksten. Senere ble alle henne bekjente på [[Nationaltheatret]], i kort gangavstand, åpningen til det store eventyret for henne.
Gården lå på hjørnet mot plassen foran [[Cirkusbygningen]] hvor Bakkegaten, [[Skolegaten (Pipervika)|Skolegaten]] og [[Holmens gate (Pipervika)|Holmens gate]] møttes, og mot [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggaten]] og Cirkusbygningen, omtrent der hvor det sørligste hjørnet hvor dagens [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]] og [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] møtes hvor det i dagens bygning er et butikklokale («Riktige leker»), adresse Haakon VIIs gate (Oslo) 1.  
 
For henne var naboskapet til Cirkusbygningen spennende og hun ble venner med datteren til vaktmesteren, så alt det spennende der ble hennes lekeplass i oppveksten. Senere ble alle henne bekjente på [[Nationaltheatret]], i kort gangavstand, åpningen til det store eventyret for henne.


Hun gikk på [[Fagerborg skole|Fagerborg middelskole]], men vantrivdes og fikk såvidt eksamen. Faren døde da hun var 14 år, og moren to år senere. Hun flyttet da inn til en av familiens venner i gården, «tante Maja», Marie Hamang, som var bestyrerinne for Nationaltheatrets systue og barnløs, og bodde der til hun fikk sin egen lille leilighet i samme hus – ett rom og et bitte lite kjøkken.
Hun gikk på [[Fagerborg skole|Fagerborg middelskole]], men vantrivdes og fikk såvidt eksamen. Faren døde da hun var 14 år, og moren to år senere. Hun flyttet da inn til en av familiens venner i gården, «tante Maja», Marie Hamang, som var bestyrerinne for Nationaltheatrets systue og barnløs, og bodde der til hun fikk sin egen lille leilighet i samme hus – ett rom og et bitte lite kjøkken.


== Nationaltheatret ==
== Nationaltheatret ==
Hun måtte finne et levebrød og så mot teateret. Hun hadde allerede ni år gammel hatt sin første sceneopptreden, hvor hun framstilte den minste dvergen i et tablå om ''Snehvit og de 7 dvergene''. Hun gikk til teatersjef [[Halfdan Christensen]] og ble tatt opp som elev og statist, og hun ble med i koret. I 1923 søkte hun om å få prøve for den nye teatersjefen, [[Bjørn Bjørnson]] hvor hun gestaltet rollen som den unge piken i [[Vilhelm Krag]]s ''Solnedgang'' og Bjørnsom var svært begeistret. Hun begynte da sitt virke ved Nasjonaltheatret og forble lojal mot dette teatret i hele sin karriere.
Hun måtte finne et levebrød og så mot teateret. Hun hadde allerede ni år gammel hatt sin første sceneopptreden, hvor hun framstilte den minste dvergen i et tablå om ''Snehvit og de 7 dvergene''. Hun gikk til teatersjef [[Halfdan Christensen]] og ble tatt opp som elev og statist, og hun ble med i koret. I 1923 søkte hun om å få prøve for den nye teatersjefen, [[Bjørn Bjørnson]] hvor hun gestaltet rollen som den unge piken i [[Vilhelm Krag]]s ''Solnedgang'' og Bjørnsom var svært begeistret. Hun begynte da sitt virke ved Nationaltheatret og forble lojal mot dette teatret i hele sin karriere.


I debuten som «Solveig» i [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' 2. november 1923 fram førte hun selv «Solveigs sang», i stedet for at den ble sunget av av operasangerinne i kulissene. Hennes uskolerte, men rene stemme gjorde et sterkt inntrykk på både kapellmester [[Johan Halvorsen]] og publikum.
I debuten som «Solveig» i [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' 2. november 1923 fram førte hun selv «Solveigs sang», i stedet for at den ble sunget av operasangerinne i kulissene. Hennes uskolerte, men rene stemme gjorde et sterkt inntrykk på både kapellmester [[Johan Halvorsen]] og publikum.


Da hun spilte den første «Sonja» i [[Sverre Brandt]]s ''Reisen til julestjernen'', med urpremiere andre juledag 1924, ble dette en stor publikumssuksess og hun fikk fast ansettelse ved teatret.
Da hun spilte den første «Sonja» i [[Sverre Brandt]]s ''Reisen til julestjernen'', med urpremiere andre juledag 1924, ble dette en stor publikumssuksess og hun fikk fast ansettelse ved teatret.
Linje 21: Linje 23:
Hun hadde en rekke gjestespill, blant annet ved [[Centralteatret]] i sesongen 1938/39, og på Dramaten i [[Stockholm]] og Det kgl. Teater i [[København]].
Hun hadde en rekke gjestespill, blant annet ved [[Centralteatret]] i sesongen 1938/39, og på Dramaten i [[Stockholm]] og Det kgl. Teater i [[København]].


== Film (utdrag) ==
== Film (utvalg) ==
{{thumb|Brudeferden plakat.jpg|Filmplakaten til ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926 med rollebilde av Aase Bye}}
{{thumb|Brudeferden plakat.jpg|Filmplakaten til ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926 med rollebilde av Aase Bye}}
* 1925 ''[[Fager er lien]]'' – «Aase Nordhaug», regi: [[Harry Ivarson]]
* 1925: ''[[Fager er lien]]'' – «Aase Nordhaug», regi: [[Harry Ivarson]]
* 1926 ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' – «Marit Skjølte som ung», regi: [[Rasmus Breistein]]
* 1926: ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' – «Marit Skjølte som ung», regi: [[Rasmus Breistein]]
* 1930 ''[[Kristine Valdresdatter]]'' – tittelrollen, regi: [[Rasmus Breistein]]
* 1930: ''[[Kristine Valdresdatter]]'' – tittelrollen, regi: [[Rasmus Breistein]]
* 1931 ''[[Den store barnedåpen (film)|Den store barnedåpen]]'' – «Alvilde», regi: [[Tancred Ibsen]]
* 1931: ''[[Den store barnedåpen (film)|Den store barnedåpen]]'' – «Alvilde», regi: [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]
* 1933 ''[[En stille flirt]]'' – «Diddi Garbel, revyprimadonna», regi: Gustav Molander
* 1933: ''[[En stille flirt]]'' – «Diddi Garbel, revyprimadonna», regi: Gustav Molander
* 1944 ''[[Kommer du, Elsa?]]'' –  «Elsa Rieber, Leif Riebers hustru», regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)|Toralf Sandø]]
* 1944: ''[[Kommer du, Elsa?]]'' –  «Elsa Rieber, Leif Riebers hustru», regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)|Toralf Sandø]]
* 1961 ''[[Fru Inger til Østeraad (Fjernsynsteatret)|Fru Inger til Østeraad]]'' – tittelrollen,  regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)|Toralf Sandø]]
* 1961: ''[[Fru Inger til Østeraad (Fjernsynsteatret)|Fru Inger til Østeraad]]'' – tittelrollen,  regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)|Toralf Sandø]]


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 46: Linje 48:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:Film og fjernsyn]]