291 440
redigeringer
→Høymiddelalderens adel: korr
(korrektur og lenker) |
(→Høymiddelalderens adel: korr) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0081 2.jpg|Ogmund Berdorsson Bolts segl fra omkring 1370. Den norske adelen begynte å ta i bruk våpen og segl omkring hundre år tidligere.}} | {{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0081 2.jpg|Ogmund Berdorsson Bolts segl fra omkring 1370. Den norske adelen begynte å ta i bruk våpen og segl omkring hundre år tidligere.}} | ||
Opphavet til det vi kan kalle en norsk adel, selv om den hadde færre privilegier enn i andre land, kom med dannelsen av en norsk stat på 1200-tallet. Selv om vi plasserer Norges samling lenge før dette, var det først etter borgerkrigstida at en virkelig statsdannelse oppsto. Ikke minst markeres dette med [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1260-åra. I 1270-åra kom så [[Hirdskråen]], og under Håkon V Magnusson kom flere forordninger – særlig viktig for adelen var en [[rettarbot]] fra 1308 som regulerte [[ | Opphavet til det vi kan kalle en norsk adel, selv om den hadde færre privilegier enn i andre land, kom med dannelsen av en norsk stat på 1200-tallet. Selv om vi plasserer Norges samling lenge før dette, var det først etter borgerkrigstida at en virkelig statsdannelse oppsto. Ikke minst markeres dette med [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1260-åra. I 1270-åra kom så [[Hirdskråen]], og under Håkon V Magnusson kom flere forordninger – særlig viktig for adelen var en [[rettarbot]] fra 1308 som regulerte [[Hird|kongshirden]]. | ||
Det vi regner som adel i denne perioden, er identisk med kongens hird. Den var delt i tre grupper: hirdmenn, gjester og kjertesveiner. Hirdmennene var kongens nærmeste menn, både i krig og i fred. [[Gjester (adel)|Gjestene]] var en slags livgarde og politikorps. [[Kjertesveiner|Kjertesveinene]] var yngre pasjer ved hoffet, og det var forventa at de ville rykke opp til gjester eller hirdmenn. I tillegg hadde man [[Huskar|huskarene]]. De sto gjerne sammen med hirden i strid, men det er uklart om de egentlig ble regna med til den. | Det vi regner som adel i denne perioden, er identisk med kongens hird. Den var delt i tre grupper: hirdmenn, gjester og kjertesveiner. Hirdmennene var kongens nærmeste menn, både i krig og i fred. [[Gjester (adel)|Gjestene]] var en slags livgarde og politikorps. [[Kjertesveiner|Kjertesveinene]] var yngre pasjer ved hoffet, og det var forventa at de ville rykke opp til gjester eller hirdmenn. I tillegg hadde man [[Huskar|huskarene]]. De sto gjerne sammen med hirden i strid, men det er uklart om de egentlig ble regna med til den. | ||