Adler Holmboe: Forskjell mellom sideversjoner
(kategori) |
|||
| (27 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Adler Holmboe]]''' (født 7. oktober 1923, død 16. august 2014) var historiker. | {{thumb|Adler Holmboe faksimile 80 år.jpg|Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 2003: omtale av Adler Holmboe i anledning 80-åsrdagen.}} | ||
'''[[Adler Holmboe|Adler Holmboe]]''' (født 7. oktober 1923, død 16. august 2014 i [[Oslo]]) var historiker. Han virka som universitetslektor, seinere førsteamanuensis, ved [[Universitetet i Oslo]]. | |||
Holmboe var | == Familie == | ||
Han var sønn av lektor [[Thorolf Holmboe (1888–1973)|Thorolf Holmboe]] (1888–1973) og [[Dagny Holmboe (1892–1983)|Dagny Holmboe]] (1892–1983) og var gift med læreren og komponisten [[Tone Groven Holmboe]] (1930-2020), datter av komponisten [[Eivind Groven]]. Adler og Tone Holmboe fikk barna Ragnhild, Kristin og Thorolf, som alle arbeider med musikk. Medisinaldirektør [[Michael Holmboe]] (1852-1918) var hans farfar. Ifølge ''Adressebok for Oslo 1970/71'' var Holmboe bosatt i [[Elmholtveien|Elmholtveien 2B]] i Oslo; seinere bodde han i [[Starveien (Oslo)|Starveien 42D]]. | |||
==Krigen== | |||
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i motstandsbevegelsen, men ble knepet i juli 1944. Han var innom avhør på [[Victoria Terrasse]] og fangenskap på [[Bredtveit fengsel|Bredtveit]] og i [[Åkebergveien]] før han satt i [[Grini fangeleir]] fra august 1944 til freden. Opplevelsene under krigen gjorde at han ble pasifist og engasjerte seg sterkt mot atomvåpen. I 1967 var Holmboe viktig i arbeidet med å grunnlegge en norsk avdeling av hjelpeorganisasjonen Terre des Hommes. | |||
== Universitetslærer == | |||
Holmboe begynte å studere i 1955 —norsk, russisk og historie— og var i studietida ansatt ved [[Asker videregående skole|Asker gymnas]] fra 1958. I 1961 tok han hovedfagseksamen i historie med en oppgave om gammelgermansk samfunnsstruktur. Året etter ble han ansatt ved [[Universitetet i Oslo]] som mange andre skolelektorer i denne perioden. Adler Holmboe arbeidet som universitetslektor i historie, seinere som førsteamanuensis, til han gikk av med pensjon i 1993. Kollegene [[Jan Eivind Myhre]] og [[Knut Kjeldstadli]] skriver i et minneord at Holmboe var en universitetslærer som ble «en legende i kraft av sitt engasjement for faget, sitt store pedagogiske talent og sin omsorg for studentene». Han underviste også ved Teaterhøyskolen og ved Folkeuniversitetet. | |||
== Utgivelser == | |||
Holmboe sto bak flere utgivelser om Norges og verdens historie. På 1960-tallet bidrog han med artikler i ''Aschehougs konversasjonsleksikon'', under signaturen ''A.Ho.'', og i 1995 var han fagkonsulent for ''Damms illustrerte verdenshistorie''. Han bidro også i avisa ''Orientering'' med spalten «Kjeller'n». | |||
== Ettermæle == | |||
{{thumb|Adler Holmboe grav Oslo.JPG|Adler Holmboe er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
I en nekrolog over Adler Holmboe i [[Klassekampen]] 29. august 2014, signert Jan Eivind Myhre og [[Knut Kjeldstadli]] (Universitetet i Oslo), ble han beskrevet slik (utdrag): | |||
{{sitat|Som universitetslærer ble Adler Holmboe en legende i kraft av sitt engasjement for faget, sitt store pedagogiske talent og sin omsorg for studentene. Utenfor auditoriet og seminarrommet virket han svært beskjeden og forsiktig, og nærmest tander, men blomstret opp til en kraftfull foreleser og formidler når timen begynte. ... Viktigst for Holmboe var hensynet til studentene, som han ofte fulgte opp personlig, på en stillferdig og imøtekommende måte.}} | |||
Adler Holmboe er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{hbr1-1|pc00000003726201|Adler Holmboe}} | |||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081725004 ''Aschehougs konversasjonsleksikon. 7 : Forvalter-GPU'' (femte utgave), Oslo 1969.] | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081725004 ''Aschehougs konversasjonsleksikon. 7 : Forvalter-GPU'' (femte utgave), Oslo 1969.] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/645/ ''Adressebok for Oslo 1970/71''] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/645/ ''Adressebok for Oslo 1970/71''] | ||
*''Aftenposten'', 7. oktober 2003: Omtale på 80-årsdagen | *''Aftenposten'', 7. oktober 2003: Omtale på 80-årsdagen | ||
*''Aftenposten'', 21. august 2014: Dødsannonse | *''Aftenposten'', 21. august 2014: Dødsannonse | ||
*''Aftenposten'', 15. juni 2020: Dødsannonse Tone Groven Holmboe | |||
*[http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Adler-Holmboe-7680387.html ''Aftenposten'', 26. august 2014: Minneord av Knut Kjeldstadli og Jan Eivind Myhre] | |||
*[http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Adler-Holmboe-7681620.html ''Aftenposten'', 27. august 2014: Minneord av Ingerid Magnus] | |||
* Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'', 1.utg., s. 298. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}} | |||
*{{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Tone_Groven_Holmboe|Tone Groven Holmboe}} | *{{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Tone_Groven_Holmboe|Tone Groven Holmboe}} | ||
*''«Adler Holmboe er død». Klassekampen 2014.08.29''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20140829_46_198_1}}. | |||
{{DEFAULTSORT:HOLMBOE; ADLER}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 22: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1923]] | [[Kategori:Fødsler i 1923]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2014]] | [[Kategori:Dødsfall i 2014]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. feb. 2023 kl. 17:20
Adler Holmboe (født 7. oktober 1923, død 16. august 2014 i Oslo) var historiker. Han virka som universitetslektor, seinere førsteamanuensis, ved Universitetet i Oslo.
Familie
Han var sønn av lektor Thorolf Holmboe (1888–1973) og Dagny Holmboe (1892–1983) og var gift med læreren og komponisten Tone Groven Holmboe (1930-2020), datter av komponisten Eivind Groven. Adler og Tone Holmboe fikk barna Ragnhild, Kristin og Thorolf, som alle arbeider med musikk. Medisinaldirektør Michael Holmboe (1852-1918) var hans farfar. Ifølge Adressebok for Oslo 1970/71 var Holmboe bosatt i Elmholtveien 2B i Oslo; seinere bodde han i Starveien 42D.
Krigen
Under krigen var han med i motstandsbevegelsen, men ble knepet i juli 1944. Han var innom avhør på Victoria Terrasse og fangenskap på Bredtveit og i Åkebergveien før han satt i Grini fangeleir fra august 1944 til freden. Opplevelsene under krigen gjorde at han ble pasifist og engasjerte seg sterkt mot atomvåpen. I 1967 var Holmboe viktig i arbeidet med å grunnlegge en norsk avdeling av hjelpeorganisasjonen Terre des Hommes.
Universitetslærer
Holmboe begynte å studere i 1955 —norsk, russisk og historie— og var i studietida ansatt ved Asker gymnas fra 1958. I 1961 tok han hovedfagseksamen i historie med en oppgave om gammelgermansk samfunnsstruktur. Året etter ble han ansatt ved Universitetet i Oslo som mange andre skolelektorer i denne perioden. Adler Holmboe arbeidet som universitetslektor i historie, seinere som førsteamanuensis, til han gikk av med pensjon i 1993. Kollegene Jan Eivind Myhre og Knut Kjeldstadli skriver i et minneord at Holmboe var en universitetslærer som ble «en legende i kraft av sitt engasjement for faget, sitt store pedagogiske talent og sin omsorg for studentene». Han underviste også ved Teaterhøyskolen og ved Folkeuniversitetet.
Utgivelser
Holmboe sto bak flere utgivelser om Norges og verdens historie. På 1960-tallet bidrog han med artikler i Aschehougs konversasjonsleksikon, under signaturen A.Ho., og i 1995 var han fagkonsulent for Damms illustrerte verdenshistorie. Han bidro også i avisa Orientering med spalten «Kjeller'n».
Ettermæle
I en nekrolog over Adler Holmboe i Klassekampen 29. august 2014, signert Jan Eivind Myhre og Knut Kjeldstadli (Universitetet i Oslo), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Som universitetslærer ble Adler Holmboe en legende i kraft av sitt engasjement for faget, sitt store pedagogiske talent og sin omsorg for studentene. Utenfor auditoriet og seminarrommet virket han svært beskjeden og forsiktig, og nærmest tander, men blomstret opp til en kraftfull foreleser og formidler når timen begynte. ... Viktigst for Holmboe var hensynet til studentene, som han ofte fulgte opp personlig, på en stillferdig og imøtekommende måte. | ||
Adler Holmboe er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og litteratur
- Adler Holmboe i Historisk befolkningsregister
- Aschehougs konversasjonsleksikon. 7 : Forvalter-GPU (femte utgave), Oslo 1969.
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Aftenposten, 7. oktober 2003: Omtale på 80-årsdagen
- Aftenposten, 21. august 2014: Dødsannonse
- Aftenposten, 15. juni 2020: Dødsannonse Tone Groven Holmboe
- Aftenposten, 26. august 2014: Minneord av Knut Kjeldstadli og Jan Eivind Myhre
- Aftenposten, 27. august 2014: Minneord av Ingerid Magnus
- Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945, 1.utg., s. 298. Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Tone Groven Holmboe» på Wikipedia på bokmål og riksmål
- «Adler Holmboe er død». Klassekampen 2014.08.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.