Afrika: Forskjell mellom sideversjoner

7 172 byte lagt til ,  4. apr. 2023
(Ny side: '''Afrika''' er den nest største verdensdelen etter areal, og utgjør et eget kontinent. Det er 48 selvstendige stater på fastlandet samt 6 øystater, med en samla befolkning på d…)
 
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Location of Africa.svg|Afrika markert på verdenskartet.|}}
'''[[Afrika]]''' er den nest største verdensdelen etter areal, og utgjør et eget kontinent. Det er 48 selvstendige stater på fastlandet samt 6 øystater, med en samla befolkning på drøyt 1,4 milliarder og areal på drøyt 30,3 millioner km<sup>2</sup>. Det aller meste av Afrika ble kolonisert av europeiske land på 1800-tallet, og mange av grensene ble satt på Berlin-konferansen i 1884/1885. Disse grensene ble satt av europeere, uten at det ble tatt hensyn til at man splitta opp folkeslag og stammer, eller om man samla folkeslag som var i konflikt med hverandre. Dette har bidratt til mange av krigene på 1900-tallet og utover på 2000-tallet, med folkemordet i [[Rwanda]] som en av de mest grusomme konsekvensene.
'''[[Afrika]]''' er den nest største verdensdelen etter areal, og utgjør et eget kontinent. Det er 48 selvstendige stater på fastlandet samt 6 øystater, med en samla befolkning på drøyt 1,4 milliarder og areal på drøyt 30,3 millioner km<sup>2</sup>. Det aller meste av Afrika ble kolonisert av europeiske land på 1800-tallet, og mange av grensene ble satt på Berlin-konferansen i 1884/1885. Disse grensene ble satt av europeere, uten at det ble tatt hensyn til at man splitta opp folkeslag og stammer, eller om man samla folkeslag som var i konflikt med hverandre. Dette har bidratt til mange av krigene på 1900-tallet og utover på 2000-tallet, med folkemordet i [[Rwanda]] som en av de mest grusomme konsekvensene.


Linje 34: Linje 36:
Første verdenskrig førte ikke til at det ble trukket nye grenser, men Tyskland måtte gi opp sine kolonier: Ruande-Urundi (nå [[Rwanda]] og [[Burundi]]), [[Togo]], [[Kamerun]], Tanganyika (nå del av [[Tanzania]]) og Sørvest-Afrika (nå [[Namibia]]). Det eneste landet hvor tysk kultur fortsatt er framtredende er Namibia. Der tok Sør-Afrika over som kolonimakt, og tysk forble et av de offisielle språkene sammen med afrikaans.
Første verdenskrig førte ikke til at det ble trukket nye grenser, men Tyskland måtte gi opp sine kolonier: Ruande-Urundi (nå [[Rwanda]] og [[Burundi]]), [[Togo]], [[Kamerun]], Tanganyika (nå del av [[Tanzania]]) og Sørvest-Afrika (nå [[Namibia]]). Det eneste landet hvor tysk kultur fortsatt er framtredende er Namibia. Der tok Sør-Afrika over som kolonimakt, og tysk forble et av de offisielle språkene sammen med afrikaans.


Avkoloniseringa begynte etter [[andre verdenskrig]].
Avkoloniseringa begynte etter [[andre verdenskrig]]. Den første kolonien sør for Sahara som ble selvstendig var Ghana, og dette skjedde i 1957. I løpet av de neste fem årene ble de fleste av koloniene selvstendige. I en del tilfeller skjedde dette fredelig, mens det andre steder var væpna frigjøringskamp. Særlig [[Algerie|Algeries]] frigjøring var prega av en brutal kolonikrig. De portugisiske koloniene ble ikke selvstendige før i 1974/1975, som følge av regimeskifte i Portugal. Protektoratet Sør-Rhodesia, nå [[Zimbabwe]], erklærte seg uavhengig i 1965 og ble deretter styrt av det hvite mindretallet. Først i 1980 ble landet reelt frigjort fra europeisk kontroll. Avkoloniseringa førte også til oppdeling av noen stater, oftest som følge av krig. For eksemepel ble [[Eritrea]] uavhengig i 1993, og [[Sør-Sudan]] i 2011. Området [[Vest-Sahara]] er den eneste delen av Afrika som fortsatt er en form for koloni - ikke under en europeisk stat, men under [[Marokko]].
 
Det har vært et betydelig antall borgerkriger, ofte som en konsekvens av at de gamle kolonigrensene ikke følger grenser mellom forskjellige folkeslag. Det har også vært en rekke grensekriger, og det er fortsatt strid om enkelte grenser. For eksempel er det en betydelig somalisk befolkning langs grensa mellom [[Etiopia]] og [[Somalia]], noe som fører til forholdsvis hyppige trefninger mellom forskjellige grupper i området. Videre førte maktkampen mellom øst og vest under [[den kalde krigen]] også til at stormaktene drev et spill som ytterligere destabiliserte kontinentet.
 
En annen utfordring etter avkoloniseringa var at områdene alltid hadde vært styrt utenfra og uten noe demokratisk innslag. Innbyggerne hadde dermed ingen tradisjon for demokratisk styre. Det var dermed forholdsvis enkelt å utføre kupp, og gjennom 1970- og 1980-åra var det meste av Afrika prega av diktaturer eller juntastyre. De fleste land har siden den gang innført flerpartistyre. I en rekke land preges partiene mer av etnisk tilhørighet enn politisk ideologi, noe som ofte fører til at majoritetsbefolkninga får uforholdsmessig mye makt. Menneskerettssituasjonen er fortsatt svært kritikkverdig i en rekke land, og den utbredte korrupsjonen bidrar til at det blir enda vanskeligere å få en rettferdig behandling.
 
Afrika er svært rikt på naturressurser, men manglende infrastruktur og investeringsevne kombinert med politisk uro og krig, har ført til at dette i altfor liten grad kommer landene og deres innbyggere til gode. Mange afrikanske land er derfor helt avhengige av bistand. Slik bistand gis både i form av investeringsmidler og personell, og den retter seg ikke bare inn mot det økonomiske. Særlig viktig er bidragene til demokratisering og folkeopplysning, som er helt nødvendig for å få mer stabile forhold. Organisasjoner som [[Den afrikanske union]] og regionale samarbeid som ECOMOG i Vest-Afrika har bidratt til en positiv utvikling i en rekke land.
 
{{Thumb|African continent-nb.svg|Politisk kart over Afrika.|}}
 
== Landene ==
<div style="-webkit-column-count:4;column-count:4;">
*[[Algerie]]
*[[Angola]]
*[[Benin]]
*[[Botswana]]
*[[Burkina Faso]]
*[[Burundi]]
*[[Den demokratiske republikken Kongo]]
*[[Den sentralafrikanske republikk]]
*[[Djibouti]]
*[[Egypt]]
*[[Ekvatorial-Guinea]]
*[[Elfenbenskysten]]
*[[Eritrea]]
*[[Eswatini]]
*[[Etiopia]]
*[[Gabon]]
*[[Gambia]]
*[[Ghana]]
*[[Guinea]]
*[[Guinea Bissau]]
*[[Kamerun]]
*[[Kapp Verde]]
*[[Kenya]]
*[[Komorene]]
*[[Lesotho]]
*[[Liberia]]
*[[Libya]]
*[[Madagaskar]]
*[[Malawi]]
*[[Mali]]
*[[Marokko]]
*[[Mauritania]]
*[[Mauritius]]
*[[Mosambik]]
*[[Namibia]]
*[[Niger]]
*[[Nigeria]]
*[[Republikken Kongo]]
*[[Rwanda]]
*[[São Tomé og Principe]]
*[[Senegal]]
*[[Seychellene]]
*[[Sierra Leone]]
*[[Somalia]]
*[[Sudan]]
*[[Sør-Afrika]]
*[[Sør-Sudan]]
*[[Tanzania]]
*[[Togo]]
*[[Tsjad]]
*[[Tunisia]]
*[[Uganda]]
*[[Zambia]]
*[[Zimbabwe]]</div>
 
===Områder tilhørende/underlagt andre land===
 
* Ceuta, Melilla (begge på den marokkanske nordkysten) og noen mindre øyer (tilhører [[Spania]])
* Mayotte og Réunion (øyer, tilhører [[Frankrike]])
* St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha (øyer, tilhører [[Storbritannia]])
* Vest-Sahara (okkupert av [[Marokko]])
 
== Norge og Afrika ==
{{thumb|Christiansborg med to britiske slaveskip.jpeg|Det danske slavefortet Christiansborg, nå Osu Castle i Acrra, Ghana. Mange nordmenn var sjøfolk på slaveskip som seilte innom Christiansborg.}}
Norges tidllge kontakter med Afrika er i svært høy grad negativt lada. Dette kan sies å gå begge veier; på den ene side ved at en rekke nordmenn ble tatt til fange og holdt som slaver eller mot løsepenger av pirater fra [[barbareskstatene]] i Nord-Afrika, og på den andre ved at nordmenn involverte seg i [[slavehandel]] – enten som investorer som ville tjene penger på slavehandelen, eller som sjømenn som seilte i [[trekanthandelen]] med slaver fra Afrika til [[Nord-Amerika]]. Et eksempel på dette er [[Bergen|bergenseren]] [[Jørgen Thormøhlen]], som ble rik på slavehandel. [[Danmark-Norge]] var blant de første landene som forbød slavehandel, men slaveøkonomien fortsatte lenge i kolonier som [[St. Croix (Vestindia)|St. Croix]] - og også der var nordmenn direkte involvert.
 
Når det gjelder koloniseringa av Afrika var Danmark-Norge en svært liten aktør. Det ble ingen dansk-norske kolonier i Afrika, men det var noen handelsstasjoner tilknytta slavehandelen, som Christiansborg i [[Ghana]]. Før 1814 var det i liten grad oppretta kolonier på kontinentet; stort sett holdt de fleste nasjoner seg til kystområdene. Etter at Norge kom i personalunion med [[Sverige]] var det ingen av de to landene som hadde styrke til å hevde seg i koloniseringa som skjøt fart i andre halvdel av 1800-tallet, og det ble de europeiske stormaktene som sto for den. Men en rekke nordmenn slutta seg til kolonimaktene på individuell basis, blant annet som bosettere i [[Sør-Afrika]] eller som frivillige i det belgiske skrekkregimet i [[Congo]].
 
Det ble også sendt mange misjonærer fra Norge til Afrika. Misjonsvirksomheten på [[Madagaskar]] er særlig godt kjent, men også i andre land har nordmenn vært aktive. Ofte har misjonsvirksomheten omfatta mer enn bare det religiøse, da det har blitt bygd mange skoler, sykehus, barnehjem og andre institusjoner som del av arbeidet.
 
Da kolonisystemet begynte å kollapse etter [[andre verdenskrig]] hadde Norge lite å stille opp med, men etter at oljepenger begynte å strømme inn i statskassa ble det mulig å gi betydelig bistand til utvikling på kontinentet. Norge har hatt prosjekter i en rekke land, både direkte gjennom statlige organisasjoner som [[Norad]] og gjennom støtte til frivillige hjelpeorganisasjoner. Fokuset har særlig vært på basale behov som rent vann, skole og helsevesen. På 2000-tallet har det også blitt et styrka fokus på demokratisering, noe som har ført til at arbeidet med bistand er avbrutt i enkelte land, og intensivert i andre.
 
==Litteratur og kilder==
 
*[https://snl.no/Afrika Afrika] i ''Store norske leksikon''.
*{{WP-lenke|Afrika|nb}}.
 
{{bm}}
[[Kategori:Afrika|  ]]